Norsk
Gamereactor
artikler
Resident Evil: The Mercenaries 3D

Gode Gamlereactor: Resident Evil The Mercenaries 3D

Ayub gjenopplever sitt aller første 3DS-spill fra 2011.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Gode Gamlereactor er en ny artikkelserie hvor vi tar spill vi spilte mye i barndommen og oppveksten, spiller dem på nytt, og ser på dem med et mer voksent og moderne blikk. Hvordan har de holdt seg? Hvordan har opplevelsen av dem forandret seg? Forrige gang skrev Ayub om sitt gjensyn med Donkey Kong Country-serien. Denne gangen vender Ayub tilbake til sitt aller første 3DS-spill, nemlig Resident Evil: The Mercenaries 3D.

Resident Evil: The Mercenaries 3D

Hvorfor Resident Evil: The Mercenaries 3D?

Jeg var fra før av kjent med Silent Hill-spillserien, som i grunn var de spillene som introduserte meg til skrekksjangeren. Jeg syntes skrekksjangeren var skikkelig ekstraordinær, for det satt virkelig tankene i gang hos meg. Ja, det var skummelt, men i den unge alderen jeg prøvde Silent Hill var jeg veldig nysgjerrig på om disse ufyselige vesenene fantes i virkeligheten. Heldigvis gjorde de ikke det.

Takket være Silent Hill fikk jeg lysten til å prøve flere spill innenfor samme sjanger, og det er her jeg fikk tips om å prøve ut Resident Evil 4 på PS2. Ikke bare var det det første Resident Evil-spillet jeg prøvde, men det ble også favoritten min i serien. Jeg glemmer aldri de intense kampsekvensene mot blant annet El Gigante, Krauser og Verdugo.

Historien i seg selv var ganske kul, og for en intens opplevelse må jeg si, men det som var enda gøyere var minispillet - The Mercenaries. Her var reglene ganske så enkle. Du starter med en viss tid på deg, og må drepe så mange zombier på banen som mulig. Hensikten i minispillet er å ende opp med flest poeng, og selvfølgelig sette nye rekorder på poengtavlen. Dette var litt kjedelig i starten for det var jo kun "vanlige" zombier jeg møtte på, men etter hvert fikk jeg møte på selveste motorsagmannen med sine syke evner til å hogge ned trær (og mennesker...). Jeg trodde det toppet det hele, men det viste seg at den store stygge mannen med Wolverine-klørne også ville bli med i kampen. Skal si det ble mye løping og haugevis av granatkasting ut på banen. Her gjaldt det å tenke veldig taktisk, men også tenke på hastighet i forhold til tiden som gikk.

Takket være The Mercenaries fra Resident Evil 4, fikk jeg lyst til å kjøpe Resident Evil: The Mercenaries 3D til Nintendo 3DS, og før jeg visste ordet av det så ble jeg oppslukt av spillet. Det var moro å kunne se så mange kjente figurer fra de tidligere Resident Evil-spillene, og å spille flerspiller sammen med andre var også veldig kult. Det var jo også veldig artig å se Capcom klare å få til et spill, basert på dette minispillet til 3DS-konsollen. Men best av alt var jo at jeg kunne ta med meg spillet overalt.

Kjedelig og skuffende

Det har nå gått syv år siden sist gang jeg rørte spillet, og i løpet av de siste ukene ble jeg veldig nysgjerrig på om jeg fortsatt hadde spillet liggende, eller om jeg solgte det videre. Heldigvis slapp jeg å lete lenge for spillet lå sammen med resten i spillhylla mi. Forskjellen var vel at de andre så mer rene ut enn Resident Evil: The Mercenaries, som var tildekket av et tynt lag med støv.

Resident Evil: The Mercenaries 3D
Halla gutta boys!

Jeg spilte gjennom noen av banene og husker best fra banen som het "Ship Deck" fra Resident Evil 5. Jeg spilte som figuren Jack Krauser som jeg synes er en av de kuleste bossene i Resident Evil 4, men hovedsakelig så valgte jeg han på grunn av våpenet hans som da var pil og bue. Det at Krauser hadde pil og bue var ikke det beste, men å se at han hadde uendelig antall piler fikk meg til å få latterkrampe. Hvor i all verden fikk han alle de pilene fra? Jeg trodde dette var kaka, men tro det eller ei, Jack Krauser kunne også knuse hodene på zombiene med kneet sitt. Ja, du leste riktig, kneet sitt! Han tok likssom bare tak i dem og gav dem en etter en, et ordentlig kneslag.

Resident Evil: The Mercenaries 3D
Gruppebilde!

Utenom det så føltes spillet veldig gammelt og kjedelig ut, og jeg angrer i grunn på at jeg vendte tilbake. Det var ingen andre spillere i flerspillerdelen, og når man har blitt vant fra Resident Evil 5 & Resident Evil 6 med å spille sammen med andre føltes dette veldig ensomt ut. Det verste var nok at jeg endte opp med å få vondt i hodet etter å ha spilt ganske lenge på "Ship Deck"-banen. Det tok jo aldri slutt, for når du først var ferdig med å drepe en horde med zombier så ble skjermen helt svart, og så kom den tilbake med en ny horde. Slik var det i minst tjue minutter, og jeg endte opp med å bli så lei at jeg slo av 3DS-konsollen, tok ut spillet, og la den pent tilbake inn i spillhylla så den kunne støve ned videre.

Resident Evil: The Mercenaries 3D

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.