Glemte perler: Stranglehold

I artikkelserien «Glemte perler» tar Gamereactor for seg spill som er bra, men som av en eller annen grunn ikke har blitt anmeldt av Gamereactor da det kom ut. Forrige gang leste vi om Charlottes opplevelser i det sørgmodige Old Man's Journey. Denne gangen er sjefredaktøren selv på plass for å snakke om et helt annet spill, nemlig det heseblesende Stranglehold!

Året er 2007. Jeg har kommet hjem fra et utvekslingsår i USA ( gikk på Michigan Technological University, no big deal), og jeg og min bror feirer med å peise oss gjennom en rekke spill, blant annet det aller første Gears of War, som jeg ble hodestups forelsket i og har vært en megafan av siden, før vi kom over en merkelig liten sak ingen av oss hadde hørt om: Stranglehold. Coveret så kult ut, og vi trengte noe som kunne fylle tomrommet etter Gears of War. Det som fulgte er kanskje den mest hysterisk morsomme spillopplevelsen jeg har vært borti, med unntak av Rage, og det å spille som Sauron i Lord of the Rings: Conquest.

Altså, Stranglehold er et tredjepersons skytespill som ble utviklet og utgitt av Midway, med ingen ringere enn John Woo som produsent! For Stranglehold er nemlig en spilloppfølger til John Woos spinnville Hong Kong-actionfilm Hard Boiled fra 1992 med Chow Yun-Fat i rollen som Inspector "Tequila" Yuen. Yun-fat gjentar rollen sin som Tequila i Stranglehold, og spillet var det første prosjektet Woo og Yun-fat jobbet sammen på siden Hard Boiled.

Historien i spillet er relativt enkel, eller så enkel som de kan bli i en Hong Kong-actionfilm. En politimann blir drept, en jente forsvinner, et dopkartell er involvert på et vis, og det er opp til vår helt, Inspector "Tequila" Yuen, å nøste opp trådene og dele ut rettferdighet og straff til de som har gjort seg fortjent til dette. Det gjøres stort sett gjennom episke shootouts og slåsskamper med bare nevene. Tequila er en skyt-først-spør-etterpå-type og lar som regel to stykk Beretta-pistoler eller hagla snakke for seg

Når jeg tenker tilbake på det, så hadde nok ikke historien vunnet noen priser for originalitet eller troverdighet, men det gjør ikke så mye, for det som gjør Stranglehold til en Glemt Perle er helt klart gameplayet, kampsystemet og de episke skuddvekslingene man havner i. I løpet av spillet skyter man i stykker hvert fall tre restauranter, en bar, et museum, et penthouse og muligens en markedsplass eller to. Gjennom syv kapitler skal du hjelpe Tequila med å meie ned alle fiender som kommer i din vei, og jo mer kreativ du er, jo mer poeng får du, og jo gøyere er spillet!

Tequila kan nemlig bruke omgivelsene på en rekke spenstige måter under en skuddveksling. Her snakker vi skli ned trappegelendere mens du fyrer av salve etter salve fra hagla di, svinge deg fra en lysekrone med en hånd mens du peprer rommet under med maskingeværet ditt, ta fart og suse avgårde på en serveringsvogn mens du konstant holder inne avtrekkeren på pistolene dine som aldri må lades om og, så klart, skli over hver eneste bordflate og bardisk du finner mens tiden går saktere, alt beveger seg i sakte film og hvite duer letter fra bakken og flyr opp i lufta mens ting eksploderer i bakgrunnen. Det er helt fantastisk nydelig og så usannsynlig gøy! Gjengen i Midway har greid å videreføre estetikken til John Woo så til de grader, her er det nesten bare å ta hatten av og gape målløst mens man blæster seg gjennom scene etter scene.

Som sagt, Stranglehold er en av de mest hysterisk morsomme spillopplevelsene jeg har vært borti, og selv nå, hele 11 år etter, kan jeg ikke annet enn å flire høyt bare ved tanken på spillet, og så bli litt lei meg fordi den planlagte oppfølgeren, Gun Runner, aldri ble noe av. Så hvis du trenger et mindre seriøst Max Payne anbefaler jeg Stranglehold på det mest eksplosive! Du kommer til å underholdes, jeg lover.