Glemte perler: Antihero

Antihero er et isometrisk strategispill som prøver å være et digitalt brettspill, spesifikt brettspillet du får om monopol og sjakk fikk et barn som vokste opp til å bli kriminell.

Jeg fant spillet litt over en måned etter at det først kom ut på Steam. Det var da allerede på salg og jeg hadde lite å gjøre om dagen så jeg tenkte jeg kunne gi det en sjanse, siden den dagen har det vært en av mine faste tidstyver.

I Antihero spiller man som mestertyven Lightfinger og hans lærling Emma. De prøver å etablere en tyveliga i en navnløs, viktoriansk storby, men for å klare dette må du invadere byens institusjoner, myrde høytstående innbyggere, rane alt fra viktige til vilkårlige boliger og gå til krig med byens andre kriminelle ledere. Spillet er lidenskapsprosjektet til Tim Conkling, som i 2013 sa opp sin faste spillutviklerjobb for å kunne arbeide med Antihero på heltid. Spillet ble godt mottatt av anmeldere og spillere da det kom ut i 2017, men druknet i strømmen av andre utgivelser på denne tiden.

Antiheros kampanje er delt opp i nivåer hvor du konkurrerer med en av byens andre kriminelle ledere, hvert nivå er et rutete spillbrett bestående av veier, hemmelige fiender og bygninger gjemt i tykk tåke.

Du åpner opp deler av brettet ved å sende mestertyven din for å utforske de tåkedekkede gatene eller bryte deg inn i bygårder for å se hvilke bygninger som befinner seg i de. Når du har brutt deg inn i et navngitt bygg kan du sende inn Oliver Twist-lignende gatebarn for å infiltrerer bygget og hente ut resursene den typen bygg produserer. Eller plassere thugs ute i gatene du har speidet ut for å sperre veiene rundt brettet for motstanderen din.

Det er syv forskjellige spillmoduser men de alle krever at du henter inn et visst antall seierspoeng av ett eller annet slag før motstanderen din for å vinne. Du tjener seierspoeng ved å blant annet infiltrere kirker for utpresningsmateriale, betale bestikkelser, utføre leiemorderkontrakter, stjele kronjuvelene fra palasset, eliminere andre gjenger, sabotere fiendtlige baser, infiltrere maskeradeball eller rane skip i havna. Spillet gir spilleren et brett fullt av forskjellige alternativer, og hvilke du velger å bruke for å klatre til toppen av den kriminelle-rangstigen er opp til deg.

I løpet av spillet kan du kjøpe oppgraderinger for mestertyven og medhjelperne eller hente inn nye typer medhjelpere som leiemordere, bombeeksperter og barnefangere. Disse lar deg sabotere for motstanderen din på nye måter. Det er og veldig nyttig å skaffe seg en gjeng tidlig i spillet, disse kan brukes til det meste og oppgraderer seg selv hver gang de kvitter seg med en av motstanderens medhjelpere. I tillegg til å være en fin liten referanse til Gangs of New York.

Det er ikke til å stikke under en stol at selve historien er generisk og forutsigbar, men måten den fortelles på gir den en egen sjarm. Før eller etter et viktig brett spilles det av en kort cut-scene i form av tegneseriepaneler som viser oss hva våre «helter» driver med imellom kamper, disse er har en voice-over av verdens nest mest britiske fortellerstemme etter Stephen Fry.

Etter hvert som du jobber deg igjennom historien må du kjempe mot forskjellige fargerike kriminelle ledere som alle har hver sine unike måter å spille på. Hver gang du møter en ny motstander er det viktig å kunne tilpasse seg deres spillestil, om du ikke følger med på hva de gjør kan du fort miste vinnersjansene dine.

Det er totalt 11 brett i kampanjen, hver leder har derfor bare to til tre brett å konkurrere med deg på. Det er mulig å spille igjennom hele Antiheros kampanje på 3 til 4 timer om du er effektiv, men om du skulle ønske å ha mer variasjon og frihet i hvordan du vil spille Antihero er det mulig å spille online mot andre spillere eller mot datamaskinen i squirmish-modus.

Antallet personer som fortsatt spiller Antihero har gått ned siden lanseringen, men siden dette er et turbasert spill trenger du ikke vente ved PC-en på motstanderen din. Når du har gjort dine trekk og avsluttet din tur kan du gå og finne på noe annet, spillet varsler deg på mail når det er din tur igjen, så du har god betenkningstid. Onlinekamper kan derfor vare alt ifra et par minutter til flere dager, det er veldig lett å bli hekta og plutselig forsvinner mange timer til spillet når du tenker «bare en runde til».

Designet av byen og karakterene i Antihero er sjarmerende i sin enkelhet. Den simplistiske tegnestilen med store detaljer får de til å minne om måten vi designer fysiske spillbrettfigurer.
Alle karakterene har en liten håndfull unike voicelines de forteller deg når du setter dem i noen form for aksjon, hvert spillmodus har sitt eget musikkspor, spillet har og en veldig sjarmerende rulletekstsang som er sunget av de forskjellige medlemmene du kan rekruttere til tyveligaen.

For å markere hvilke bygg som er viktige har de i tillegg til et design som skiller seg ut også navngitt de med tilfeldig genererte stedsnavn. Det er morsomt å se at du bygger dette kriminelle imperiet ditt utifra barnehjem kalt «Wagging Tongue» eller en kirke kalt «Fisherman's Crotch».

Det er mulig å velge mellom flere karakterer å spille som i squirmish- og onlinemodus. Blant dem Oliver Twist, Sherlock Holmes og Scrooge. Disse var opprinnelig bare tilgjengelige for de som donerte til en veldedighetsaksjon utgiverne arrangerte rundt tiden spillet ble lansert, men har nå blitt tilgjengelige som DLC. Det er og mulig å spille som YouTuberne Jesse Cox og John «TotalBiscut» Bain om du klarer å finne ut den hemmelige koden (googler den).

Antihero er et spill som absolutt fortjener mer oppmerksomhet, om du liker spill som er enkle å lære, men utfordrerne å mestre er denne glemte perlen å anbefale, om det så bare er for å oppleve den fabelaktige måten det imiterer følelsen av å spille et brettspill på, men uten lyst til å kaste brett og brikker ut nærmeste vindu når du taper.