Girls - Sesong 1

Girls er en HBO-produksjon, noe som regel er et kvalitetsstempel. Den minner på mange måter Sex & the City, og hver av de fire hovedfigurene i Girls har sine ekvivalenter i Carrie, Miranda, Samantha og Charlotte. Serien foregår i New York, og følge fire jenter i 20-åra gjennom deres nederlag og triumfer. Vi møter Hannah som prøver å bli forfatter og som nå må klare seg på egenhånd for første gang etter at foreldrene hennes har nektet å gi henne mer penger. Marnie, en galleriassistent som vil dumpe kjæresten sin fordi han er altfor snill og kjærlig. Jessa som ikke har en bekymring i verden. Og Shoshanna som snakker som en foss, artikulerer alt hun tenker og er bekymret for alt.

I løpet av første sesong får vi med oss alt fra AIDS- og graviditetsfrykt, abortfest, samlivsbrudd, tafsende sjefer, raves, opiumtedrikking og crackrøyking. Vi stifter også bekjentskap med mennene som måtte finne på å rote seg bort i hovedheltinnene. Og de er ikke helt gode de heller.

Men dette er jo ikke så ille, tenker du kanskje nå. Hvorfor den dramatiske innledningen? Fordi, kjære leser, denne serien er klein, og flau, og grell og rødmeverdig. Jeg trodde jeg var en garvet TV-titter. Jeg trodde at etter å ha sett seks sesonger av The L Word sammen med min mor hadde jeg blitt herdet. Jeg trodde at jeg aldri kom til å bli servert noe verre enn sex-scenene man blir utsatt for i diverse spill *host host Mass Effect, Dragon Age, The Witcher, God of War host host *. Jeg trodde dette helt til jeg satt meg ned foran lerretet hjemme (oh yes, 100 tommer med rein badassitude, for å sitere Mr Torgue) og slo på prosjektoren. Det tok ikke lange tiden før jeg måtte gjemme ansiktet i en sofapute. Det finnes bare ett ord som kan beskrive denne serien: AWKWAAAAAAAAAAAAAARD!

Det er MYE sex og mye prat om sex. Og den skal portretteres mest mulig realistisk. Alt skal vises Rått. Nært. Uten filter. Det blir ikke sexy. Det blir bare keitete, ukomfortabelt og ubehagelig. Spesielt i episoden hvor foreldrene til Hannah har en sex-ulykke i dusjen.

Men, ikke la dette avskrekke deg. Til tross for at det føles ut som hodet skal eksplodere av flauhet til tider, digger jeg serien. Den er fantastisk! Den er herlig og klein, og skremmende lett å identifisere seg med. Den er morsom med stor M, spesielt fordi den er så realistisk. Realistisk, men overdreven. Mange av situasjonene og samtalene er helt absurde, men tankene og følelsene er likevel ekte. Episoden hvor en av jentene ved et uhell røyker crack er hysterisk! Sesongen avsluttes med et pang, med både bryllup og bilulykke. Fint skal det være! Men det funker. Jeg gleder meg i hvert fall til sesong to.

P.S. Selv om serien mangler eksplosjoner, skuddvekslinger og biljakter, og hovedrollene er stort sett kvinner, tror jeg mange menn kunne hatt godt av å se denne serien. Hvem vet, kanskje dere lærer noe?