Ghostwire Tokyo - Forhåndstitt

Under Bethesdas E3-konferanse i 2019 inntok Shinji Mikami fra Tango Gameworks scenen sammen med Ikumi Nakamura for å annonsere at det japanske studioet jobbet med en ny tittel kalt Ghostwire Tokyo. Under avduking ble det bemerket at spillet ville lanseres konsolleksklusivt til PlayStation 5, med lansering i 2021. Spillet ble åpenbart rammet av forsinkelser og forskjøvet til 2022, og når vi nå befinner oss en måned uti 2022 ruster Bethesda og Tango Gameworks seg for å lansere det etterlengtede prosjektet. For å forberede oss på lanseringen, som for øvrig blir den 25. mars, har jeg fått delta på en forhåndstitt hvor historien, kampsystemet og den overnaturlige versjonen av Japan blir vist frem i større detalj.

Aller først bør jeg streife innom hva Ghostwire Tokyo faktisk er. Dette er et action-eventyrspill hvor du spiller som en ung japansk mann kalt Akito, som har blitt føyd sammen med ånden til den erfarne spøkelsesjegeren kalt KK. Som denne kombinerte duoen er målet med spillet å utforske Tangos overnaturlige versjon av Tokyo for å oppdage og lære dets hemmeligheter og finne ut hvordan en mystisk tåke har slukt og forvandlet innbyggerne i en del av byen til ånder. Som man forventer er det ikke akkurat så enkelt som det høres ut som, for sentralt i historien finner vi den mektige mesterhjernen Hannya som har som mål å forene åndeverdenen med den fysiske verdenen. Dette fører til at du må endevelte planene hans samtidig som du redder sivile, lokaliserer og redder Akitos familie og hanskes med alle slags overnaturlige «besøkende» som har krysset over til vår verden.

Det er en slags Ghostbustersk historie, men i stedet for en ramme der en haug med fysikere bruker det avanserte utstyret sitt for å fange og støvsuge skrømt og andre skumle skapninger, må Akito i Ghostwire Tokyo bruke en magisk teknikk kalt Ethereal Weaving for å håndtere de merkelige vesenene som er usynlige for vanlige mennesker og truer byen. Dette er en fysisk form for magi der Akito veiver hendene sine i merkelige mønstre for å kaste alle slags formler og egenskaper som kan skade åndene og gjøre dem sårbare for et avsluttende angrep, hvor Akito trekker ut kjernen fra kroppene deres og bannlyser dem tilbake til sin egen verden.

For det meste ligner Ethereal Weaving på en slags kombinasjon av de flytende bøyeteknikkene i Avatar-serien pluss fingerpistol-angrepene til Kumail Nanjianis rollefigur Kingo i Marvel-filmen Eternals. Utenom å angripe kan du selvfølgelig bruke en rekke andre handlinger for å gjøre forskjellige ting, som garderingsevner for å beskytte deg mot fiendtlige angrep eller snike-evner som lar deg angripe fiendene bakfra med raske angrep som nærmest henretter fiendene med ett slag.

Når det gjelder fiendene du møter kommer disse i form av en rekke forskjellige spektralskapninger. Mange av disse har menneskelige former, som de ansiktsløse skapningene med svart dress og paraply eller skolejente-fiender uten hoder. Fellesnevneren er at de alle er urovekkende. I tillegg til å ha unikt utseende vil hver fiendetype også angripe på ulikt vis, så noen av dem vil løpe mot deg for å gi deg juling mens andre heller foretrekker å kaste magiske angrep mot deg på avstand. Det er din jobb som Akito å håndtere kampscenarier ved å bruke ulike Ethereal Weaving-teknikker på flytende vis slik at du ikke tar for mye skade, eller enda bedre, ikke tar skade i det hele tatt.

For å hjelpe til med dette virker det som at flere gjenstander vil bli tilgjengelige for deg i løpet av historien. Jeg sier «virker som», ettersom jeg i løpet av spilletiden fikk se Akito få tak i en kraftig bue som skyter magiske piler for å eliminere trusler på lengre avstand med stor skade. Med dette i tankene virker det nesten opplagt at vi vil få flere spesialvåpen eller utstyr videre.

Som et siste punkt om Akito bør det nevnes at selv om det ikke var en stor del av spillpresentasjonen (å kalle det en liten del ville vært en overdrivelse), ble det vist at man vil kunne oppgradere Weaving-teknikkene via erfaringspoeng. Hvordan man tjener opp disse erfaringspoengene er fortsatt et mysterium.

Når det gjelder å bevege seg rundt omkring i Tokyo er et noen få viktige ting å legge merke til. Det faktiske kartet i Ghostwire Tokyo ser ut til å være en åpen verden. Ikke forvent deg noe på størrelse med Far Cry eller GTA, men ut ifra det jeg fikk se er det antydet at du vil kunne vandre rundt i Japans gater som du vil. Du vil også ha muligheten til å besøke butikker og andre områder av interesse. Dette gir deg for eksempel muligheten til å ødelegge voksende klumper med Corruption som inneholder fangede ånder, eller å begynne på sideoppdrag som for eksempel eksorsismer i ditt eget tempo. Det er verdt å bemerke at kartet ikke er fritt for massiv utforsking så langt jeg har kunnet se. Det vil være en rekke bygninger du ikke kan gå inn i, og det er heller ikke mange sidegater å utforske. Dette betyr at du stort sett vil holde deg til hovedgatene, med mindre du bruker evnene dine til å gripe fatt i de merkelige fugleskapningene som vil slenger deg opp på hustakene. Det er en veldig merkelig verden, men samtidig også en unik en.

Utover det er det en rekke andre måter å utforske og samhandle med verdenen på. Du kan ødelegge glødende gjenstander for å tjene en valutasom kan brukes i butikker mot nyttige gjenstander, og du kan gjennomføre fyllmaterial-lignende elementære oppdrag i den åpne verdenen som Torii Gates og Shrines, som vil fjerne deler av tåken fra kartet når man fullfører dem. Selv om jeg bare fikk innpass i en liten del av spillverdenen, antyder de få glimtene av verdenskartet at hele Tokyo vil være stort nok til å underholde deg en god stund.

Selv om Ghostwire Tokyos vesen definitivt er unik og har potensialet til å bli spesielt er jeg fortsatt ikke helt solgt. Det er noen få områder som historier der jeg virkelig er fascinert, men samtidig virker verdenen ofte tom på grunn av mangelen på sivile. Til tross for sitt fargerike og uvanlige design virker også systemet med Ethereal Weaving nokså gjentakende og endimensjonalt. Dette kan riktig nok ha noe med å gjøre at forhåndstitten tok utgangspunkt i starten av spillet, men det forandrer ikke det faktum at det ikke grep meg som et variert og bredt kampsystem.

Nok en gang blir jeg likevel fascinert av spillet. Det er uvanlig og annerledes, og nettopp derfor er jeg spent på lanseringen. Samtidig kan jeg ikke riste av meg følelsen av at noe mangler når jeg ikke har hatt muligheten til å utforske kampsystemet og verdenen ytterligere. Ut ifra det jeg har sett virker ikke Ghostwire Tokyo å ha den fullstendig fengslende spillmekanikken man skulle ønske, og spillet virker også bomme på å levere en eksepsjonell og bred åpen verden som vi har lært oss å forbinde med andre spill publisert av Bethesda. På nåværende tidspunkt er det vanskelig å få has på hva dette spillet ønsker å være, ettersom det har så mange forskjellige elementer bakt inn i seg i en eller annen grad. Uansett, rent historiemessig virker det likevel som at Ghostwire Tokyo lader opp til å bli en av 2022s mest unike titler.