Ghost Trick: Phantom Detective

Undertittelen til det japanske DS-spillet Ghost Trick er Phantom Detective, noe som oppsumerer rimelig nøyaktig hva spillet går ut på. Hovedpersonen er nylig avdød og oppdager at han har mystiske krefter til å manipulere gjenstander og til og med dra tilbake i tid til fire minutter før noen har dødd.

Det tar ikke lang tid før han bestemmer seg for å bruke kreftene sine til å etterforske sin egen identitet og sitt dødsfall. Likhetene med Ace Attorney-serien er mange, både i den gjennomførte stilretningen i spillet og måten historien er lagt frem på. Dette er selvsagt ikke det minste rart med tanke på at Shu Takumi, skaperen av Ace Attorney, står bak Ghost Trick.

Personen du styrer gjennom spillet heter Sissel. Tross det kjønnsforvirrede navnet er Sissel en rimelig barsk mann med en imponerende piggsveis og snerten rød dress. Sissel er blitt myrdet, og 'våkner' opp som død og finner ut at han kan påvirke verden rundt seg ved å besette gjenstander. Han kan også reise i tid og forhindre at andre blir drept ved å se gjennom hvordan vedkommende døde, og så bruke sine "Ghost Tricks" til å endre skjebnen deres, en prosess som kombinerer gåteløsing med hurtighet og timing.

Den eneste ulempen er at han ved daggry morgenen etter rett og slett vil slutte å eksistere, noe som tilsynelatende er skjebnen til alle spøkelser. Tross denne bitre nyheten bestemmer Sissel seg for å komme til bunns i mysteriet rundt hvem han var når han levde, hvem som ville drepe ham og hvorfor. Han får selvsagt hjelp, blant annet av den spøkelsesbesatte bordlampen Ray, hunden Missile og den drapsutsatte etterforskeren Lynne.

Ghost Trick har litt samme appell for meg som Ace Attorney spillene. Det er tullete og har en unik innfallsvinkel til dette med etterforskning i spill. Historien og spenningsdramaturgien er barnslig enkel, historien blir avslørt i små relativt udramatiske åpenbaringer etter hvert som man spiller, men det finnes likevel en viss fryd i å løse opp nøstet av ledetråder, bit for bit.

Den tegneserieaktige fortellerstilen er akkurat passe overdreven og tåpelig til at det blir morsomt. Humoren er typisk japansk, så forvent overskuespill, dårlige vitser og stereotypiske figurer. Sistnevnte er faktisk noe av det beste med Ghost Trick. De fleste figurene du møter i spillet er enfoldige typer, men det er gjort på en såpass bevisst måte at det funker. Der er politimannen som tar jobben sin veldig alvorlig, den impulsive og ulykkesutsatte kvinnen, og min favoritt: politioffiseren som er en fusjon mellom Elvis og John Travolta fra Saturday Night Fever.

Den grafiske stilen i spillet er en fin blanding av vestlig tegneserie og manga, og er veldig gjennomført på alle nivå i spillet. Det jeg liker er hvordan animasjonene er brukt til å skape et inntrykk av figurene. Skurkene sprader avslappet rundt med hagle slengt over skulderen, den ovennevnte offiseren danser seg opp og ned trapper - alt er gjort på en tilstrekkelig fjollete måte.

Jeg ble faktisk ganske fornøyd over den høye kvaliteten på animasjonene i Ghost Trick, og filmsekvensene mellom områdene. Bakgrunnene, som spiller en stor rolle i spillstrukturen, er detaljerte og veldig varierte fra område til område, noe som bidrar til en følelse av at man reiser gjennom en verden som er større enn det vi får se.

Måten man beveger seg rundt på i Ghost Trick er veldig begrenset, samtidig som den har en smått tilfredsstillende indre logikk. Sissels sjel kan kun hoppe fra gjenstand til gjenstand, og man er derfor avhengig av en serie ting man kan hoppe via for å komme dit man vil. Dette medfører at man må manipulere alt det man kommer over så kreativt som mulig for å komme frem, og disse små gåtene varierer fra de primitive til det mer komplekse. Reise fra et sted til et annet foregår via telefonlinjer som Sissel også kan manipulere. Det er en interessant og artig måte å utforske en spillverden på.

Den største svakheten til Ghost Trick er nok at det blir veldig ensformig, veldig fort. Så snart den grunnleggende strukturen og spillflyten har blitt etablert, går spillet gjennom de samme modusene om og om igjen. Der er heldigvis akkurat nok variasjon og bevegelse i historien til å holde meg interessert, men spillet balanserer på en hårfin linje mellom underholdende og kjedelig.

Er du fan av stilen og måten Ace Attorney-spillene er lagt opp på, vil Ghost Trick garantert falle i smak. Det er litt puslespill, litt etterforskningsspill og litt pek-og-klikk. Til tross for lengre segmenter med manglende variasjon, blir spillet heldigvis holdt gående av historien og humoren.