Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Geometry Wars: Galaxies

Geometry Wars: Galaxies

Firkantene, trekantene og rundingene er tilbake for å gjøre livet surt i Geometrigalaksen. Halvor har spilt til han selv ble firkantet i øya, og satt karakter.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Geometry Wars har hatt et sterkt merkenavn siden Retro Evolved (PC, X360), og spillet går nå en naturlig vei mot Nintendo Wii for å gjøre figurskyting i rommet enda morsommere. Jeg tok kjapt på meg skeptisk-brillene mine, satte i gang og javisst, jeg fant raskt noe å sette fingeren på. Dette spillet finnes jo i dusinvis på gratis spillsider på nettet, eller hva? Jeg mener, hvorfor skal man kjøpe noe sånt når det finnes tilgjengelig et tastetrykk unna?

Så hvorfor sitter jeg fortsatt her og spiller da?

Galaxies har innført en del nye elementer siden det gamle Retro Evolved (som for øvrig er inkludert i denne spillpakken). Nye ting til Wii-versjonen er en drone som hjelper deg med forskjellige ting i kampen mot de geometriske figurene. Det fiffige er at han(?) ikke nødvendigvis bare angriper motstanderne. Du kan nemlig velge mellom en rekke forskjellige oppførsler før kampen begynner, og ved å gi dronen din nok kamptid øker erfaringsnivået og den blir bedre på det den gjør. Jeg ble fort glad i "Sweep" og "Collect", selv om "Attack" er et sikkert kort.

Det andre store er innføringen av valutaen "Geomer", som fungerer som byttemiddel for både nye dronefunksjoner, samt for å åpne nye galakser. Geomer plukker du opp fra falne fiender, og her kan du med riktig fokus skaffe deg massevis av rompenger. De store gutta gir naturlig nok større antall geom-gryn, mens de som går tretten på dusinet kun legger fra seg småpenger.

Dette er en annonse:

Også fiendene i Geometry Wars: Galaxies er spennende, til tross for den noe begrensede grafiske utformingen. Alt fra enkle snøkrystaller til dragesirkler og målsøkende kvadrater gjør gameplayopplevelsen alt annet enn ensidig. Jeg likte spesielt å slåss mot de røde sirklene som du måtte ødelegge kjapt hvis du ikke ville streve med et sort hull som trekker inn alt rundt seg.

Selve skipet styres med kontrollspaken på nunchuken. Med Z- eller c-knappen kan man også utløse et kjempeangrep som ødelegger alle fiendene på skjermen. Nyttig når man er i knipe. Wii-fjernkontrollen brukes til å sikte med, og her finnes også en ekstra nyanse som for alvor skiller klinten fra hveten. På siktelinjen finnes det en lysende prikk som angir nøyaktig hvor du skyter på skjermen. Enkelte fiender kan bare beseires ved å treffe nøyaktig - ikke bare ved å skyte omtrent i retningen deres. Dette høres kanskje greit ut, men legg inn horder av andre fiender i ligningen og du har det komplette kaos.

I utgangspunktet vurderte jeg om det var hensiktsmessig å i det hele tatt si noe om grafikken i dette spillet. Vi snakker jo her om et spill som ser ut som arkadespillene fra tidlig middelalder, men samtidig er det noe utrolig fascinerende med de enorme eksplosjonene innenfor et lite område på skjermen. Når du har 30 fiender rundt deg og på mirakuløst vis klarer å skyte deg gjennom dem i et inferno av rødt, blått og gult føler du at du er vitne til noe kunstnerisk à la Rez (som for øvrig kommer i HD-versjon snart). Fargesprakeriet gjør Galaxies til en nytelse å se på, og sånn sett er det desto mer irriterende at musikken skal trekke så mye ned.

Det er nemlig én faktor som gjør at jeg klarer å skru av maskinen min. Musikken i Galaxies er så monoton at den ødelegger for det som ellers er en variert og stadig utfordrende tittel. Jeg innser at jeg selvfølgelig høres 50 år gammel ut når jeg sier at musikken er for monoton, men jeg tror bare at med litt mer variasjon (bare se på Rez) ville dette spillet nådd nye høyder hva avhengighet angår. Den stadig pumpende musikken er nok en av tingene som får spillere inn i "sonen", men for min del kommer den klarere og klarere frem etter en halvtimes spilletid, og fra det punktet er musikken for mye til stede på en negativ måte. Jeg hadde som sagt ønsket meg et litt mer samhandlende lydspor - musikk som endret intensitet og tempo etter hvor mange fiender som befant seg på skjermen, hva slags våpen du skyter med og så videre. Det trekker ned, men så er det jo mye som trekker opp også da.

Dette er en annonse:

Så, hvorfor sitter jeg fortsatt og spiller da? Geometry Wars: Galaxies er kjempelett å plukke opp, engasjerende fra første stund og lett å trekke frem når de tyngre spillene ikke appellerer så mye. Det er samtidig utfordrende, spesielt med tanke på at du kan spille i flerspillermodus og sammen med en DS-eier via Nintendo Wi-fi-tilkobling. Fiendene er varierte og uberegnelige, samtidig som du lett kan føle at du mestrer de fleste utfordringene på grunn av det som vanlig meget intuitive kontrollsystemet. Musikken trekker ned, og den trekker også ned holdbarheten noe, men i bunn og grunn er dette et spill som skiller seg fra sine gratisbrødre online ved å tilby en dypere og mer genuin spilleglede. Liker du hardcore arkade er Geometry Wars: Galaxies en sikker vinner i hylla.

Geometry Wars: GalaxiesGeometry Wars: GalaxiesGeometry Wars: GalaxiesGeometry Wars: Galaxies
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Variasjonen, utfordringene og kontrollsystemet
-
Musikken og noe begrenset holdbarhet
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Geometry Wars: GalaxiesScore

Geometry Wars: Galaxies

ANMELDELSE. Skrevet av Halvor Thengs

Firkantene, trekantene og rundingene er tilbake for å gjøre livet surt i Geometrigalaksen. Halvor har testet!



Loading next content