Futurama

Fry, Bender og resten av gjengen fra Futurama har tatt spranget fra TV til konsoll. Det har de egentlig klart ganske bra. Deres digitale eskapader hever seg pent over gjennomsnittet, takket være en flott integrasjon av stemningen fra serien såvel som den særpregede humoren. Men dumme feil og bummerter krever at man enten er fan av serien eller har et tilgivende hjerte.

Spillet starter da professor Farnsworth bestemmer seg for å selge Planet Express til den mektige industrimagnaten Mom. Med kjøpet av Planet Express eier Mom 50% av jorden og kan derfor kalle seg jordens hersker. Hun er ikke sen til å utnytte situasjonen på det groveste og Fry, Bender og alle de andre kan bare se hjelpeløst på fra sidelinjen. Er det slett ikke muligt å stoppe Mom? Selvfølgelig er det det. Det krever bare en reise tilbake i tiden, for å stoppe salget av Planet Express og så skulle ting være i boks. Først må de dog flykte fra Moms utsendte morderroboter og her starter spillet.

Man får lov å spille som både Fry, Bender, Leela og doktor Zoidberg, hver med deres egne evner og dertilhørende spillestil. Den første i ilden er Fry, som får i oppgave å samle inn reservedeler, så romskipet kan repareres. Det er en oppgave som blant annet sender ham ned i kloakken, hvor mutantene herjer og til New New Yorks farlige slumkvarterer, hvor galninger i gummidrakter venter bak hvert eneste hjørne. Heldigvis er Fry utstyrt med forskjellige våpen, så han kan forsvare seg. Nestemann ut er Bender, som må trå hjelpende til når gjengen havner i et bakholdsangrep på en liten ørken-asteroide. Bender har ingen våpen, men til gjengjeld er han dreven i springskaller og snurreangrep. Turen fortsetter og på et tidspunkt ankommer de solen, som viser seg å være hjemsted for noe så uvanlig som et feriesenter. Dessverre har lederen av senteret gått fullstendig bananas og er i ferd med å drepe alle feriegjestene, for å forvandle dem til skjelettsoldater, hvilket bare Leela og hennes ekspertise i nærkamp kan forhindre.

Byttet mellom figurene fører allikevel ikke til så store endringer i gameplayets sammensetning. Futurama er et tredjepersons plattformspill, som i stil og utførsel minner om spill som Sly Racoon og Jak & Daxter. Det betyr masse hopping rundt omkring, gåter som skal løses og ting som skal samles inn. Man ser Fry, Bender og Leela bakfra, mens de kjemper seg gjennom diverse motstandere mens de samler inn ekstra energi og diverse verdifulle gjenstander, som igjen kan gi ekstraliv når de har samlet inn nok. På hver bane gjemmer det seg dessuten en god del små altetende Niblere. Klarer man å fange alle på en bane, får man adgang til bonusmateriale som deretter kan nytes under spillets ekstra-seksjon. Rent spillmessig kan Futurama derfor best beskrives som et temmelig standardisert plattformspill, som i tillegg må sloss mot mange av genrens klassiske tabber.

Utvikleren har stort sett gått i alle de klassiske fellene, fra et sløvt kamera som ofte blir sittende fast i en vegg eller et hjørne, til en upresis kontroll, som for det meste hindrer spilleren i å foreta presisjonshoppene fra plattform til plattform. Det betyr at mister liv unødvendig og frustrasjon blir derfor en følelse man må venne seg til, hvis man vil spille Futurama. I tillegg kommer en rekke tekniske bommerter, som spillets tendens til å krasje med et brag av og til, og grafikken som flere steder faller så dramatisk i framerate, at man sitter og tenker "dårlig programmering", fordi det ikke er noen komplisert AI eller spektakulære effekter som kan rettferdiggjøre den dårlige hastigheten.

Alle disse feilene til tross, kan det faktisk hende at Futurama finner en plass i hjertet hos noen gamere, hvis de vel og merke digger serien. Det spillet mangler av spillmessige kvaliteter tar det derimot igjen i en overflod av Futurama-stemning. For å sikre spillet den riktige stemningen har utviklerne samarbeidet med folkene bak serien. J. Stewart Burns, som er en av seriens faste manusforfattere, har levert plottet mens seriens skaber, Matt Groening, har oversett hele prosessen som kreativ konsulent. Alle skuespillerne fra serien har gitt stemmer til deres respektive figurer, hvilket har resultert i et spill, som i steor grad føles som et vanlig avsnitt fra serien. Spillet går heller ikke av veien for å kødde med selve formatet. Dermed har spillet også sin egen forklaring på hvordan det kan ha seg at man kan ha opp til flere liv i et plattformspill.

Som supplement til tv-serien fungerer spillet veldig bra, men som spill alene faller det mellom to stoler. Det virker rett og slett som om utviklerne har glemt at det var et spill de laget. Integrasjon av Futurama-universet har havnet i forgrunnen på bekostning av spilldelen, som utover å være stapp fullt av feil og irritasjonsmomenter også er alt for kort. Spillet kan gjennomføres på en helg, hvilket er alt for kort, men som fan morer man seg så lenge det varer.