Fury Unleashed

Etter en halv evighet i produksjon og i Early Access siden 2017, har omsider Fury Unleashed truffet de virtuelle butikkhyllene. Det polske indie-selskapet Awesome Games Studio har finpusset og polert all galskapen og kaoset som utspiller seg her.

Den trendy Rogue-lite-sjangeren får stadig flere skudd på stammen, og Fury Unleashed er det ferskeste i så måte. I det hele tatt begynner dette å bli en smule overbefolket sjanger, og det er lett å drukne i mangfoldet. La oss se hva for noe nytt dette spillet har å by på.

Skal man sammenligne med noe, ville jeg kanskje foreslått et slags forskrudd avkom fra Comix Zone og Contra. Krydre med litt Dead Cells på toppen, og vi er i mål. Alt foregår i tegneseriehefter, og hvert rom er sin egen rute i hvert kapittel. Både stilig og sjarmerende, synes jeg, og det er veldig godt gjennomført.

Poenget er å komme seg fra (bokstavelig talt) en side til den neste. På ferden er det en hel skokk med udyr, onde vesener og feller som vil ha deg av veien. Det meste er dødelig, og "You died"-skjermen har blitt en selvfølgelig følgesvenn på de mange forsøkene mine.

Det meste i Fury Unleashed dreier seg rundt såkalte combos. Dette innebærer at en stoppeklokke starter i det man kvester en slemming, og dersom man greier å mose enda en fiende før tiden løper ut, starter tidtakeren på nytt, og man øker combotallet. Jo høyere tall, jo flere positive effekter får du ut av det. Det blir altså hele tiden lagt opp til at du skal løpe gjennom brettene på raskest mulig vis og lage kjøttdeig av alt som rører seg.

Da ligger det kanskje også i kortene at jo raskere man forsøker å være, jo mer kaotisk og stressende blir spillet. Selvfølgelig kan man ta seg den tiden man behøver, men da får man ikke nyte godt av alle godene spillet har å by på. Dermed blir du stadig tvunget til å skape kaos for deg selv.

Man føler seg utvilsomt kul når man fyker gjennom tegneserierutene og kverner opp alt man ser ved hjelp av katanaer, økser, laserpistoler og granatkastere. Det er kanskje ikke så tilfeldig at det het "Badass Hero" før det fikk sin nåværende tittel, tenker jeg.

Fury Unleashed er nådeløst, og byr på gradvis mer bullet hell-galskap for hvert kapittel man klarer å gjennomføre. Bossene er digre og byr på heftige utfordringer. Det er en herlig gørrete affære og er både gøy og avhengighetsskapende til tross for den høye vanskelighetsgraden.

Alle ondsinnede skapninger man banker opp legger igjen små blekkbobler som fungerer som valuta og erfaringspoeng. Hver gang man dør kan man velge mellom en myriade av forskjellige egenskaper og oppgradere helten sin. Dermed vil spillet stadig bli bittelitt enklere for hver gang man starter på nytt. Og det gjør man ofte.

Samtidig finnes det en rekke forskjellige våpen og rustninger som låses opp i løpet av spillet. Alt er med på å gjøre Fury Unleashed en aldri så liten nanodel enklere. Men for enkelt blir det aldri.

Jeg har spilt dette på Nintendo Switch, og kontrollen er helt grei. Sannsynligvis er det mye lettere å sette seg inn i det med mus og tastatur, men det er ikke noe problem å spille med en kontroller. Det tar litt tid å bli kjent med hva alle knappene gjør, men med den bratte læringskurven, lærer man ofte den harde veien.

Fury Unleashed byr på sofa-co-op men briljerer ikke. Spillet er akkurat det samme, selv om man spiller med en venn. Dette betyr at antallet fiender ikke økes, og man ender opp med å nærmest krangle om fiendene for å opprettholde comboen sin. Jeg ble ikke nevneverdig imponert, og jeg synes at dette passer mye bedre alene.

Adam Skorupa og Krzysztof Wierzynkiewicz kjent fra The Witcher-serien og Bulletstorm for å nevne noe, har stått for musikken. Lydsporene starter ikke før man har opparbeidet seg respektabel combo, og øker i takt. Dette er en kul effekt, men musikken er i den litt tamme hybridsjangeren motorsykkelmetall, og jeg lar meg ikke akkurat trollbinde.

Tegneseriekonseptet i Fury Unleashed fungerer utmerket. Det grafiske snittet er veldig kult, og det avhengighetsskapende "bare én runde til"-gameplayet fungerer meget bra. Utover dette, har det ikke allverden å by på, men dette er bra underholdning i korte økter. Awesome Games Studio revolusjonerer ikke indie-bransjen på noen måte, men det er en ganske morsom opplevelse likevel.