Friday the 13th: The Game

Nostalgikerne har ventet i spenning på spillmatiseringen av en av filmhistoriens mest ikonisk slasher-serie, nemlig Fredag den 13., og nå har den endelig ankommet. Med originalens regissør inne som produsent, musikk fra originalens komponist, og donerte penger fra fansen må dette kunne kalles et prosjekt båret frem av kjærlighet. Men, fortjener spillet den oppmerksomheten det har fått?

I utgangspunktet er dette et veldig enkelt spill som har tatt det vi likte fra filmserien og kokt det ned til en asymmetrisk flerspiller. Jason Voorhees forsøker å slakte unge veiledere ved Camp Crystal Lake, så det er altså han mot 1-7 andre spillere. Utvikler Gun Media og Illfonic har også planer om en singleplayer-del i løpet av sommeren, men fra og med forrige uke er det flerspilleren som gjelder.

Dere som kan deres slasher-historie vet at Jason alltid var fysisk overlegen, og det er bare naturlig hvis du allerede har en haug med spørsmålstegn over hodet. Han er ubalansert også her, og det er nærmest umulig å drepe ham. Hver runde handler derfor om kun å overleve natten, enten ved å flykte eller leve til tiden går ut. Her får du ikke se noen "seiersskjerm", for det er kun et spørsmål om du overlevde - samt hvor mange XP du får. I rollen som Jason får man litt flere XP, og de er basert på hvor mange veiledere du dreper, men også hvor kreativt du gjorde det. Dette gjør spillet litt mer til en lekegrind enn det er konkurranse.

Det er som nevnt nesten umulig å overvinne Jason, så hva er da den beste taktikken? Det mest opplagte er å finne bensin, nøkler og batteri til en av to biler. Disse har plass til henholdsvis to og fire personer, så det krever litt koordinering hvis du ikke vil bli forlatt av kameratene.

Jason kan imidlertid stoppe dere selv om dere har fått start på bilen og alle er med. Et velrettet slag får bilen til å stoppe, og før den starter igjen har du sannsynligvis blitt revet ut av setet og maltraktert. Det er fryktelig nervepirrende å vri om tenningen og vite at man er så nærme målet, for når som helst kan Jason dukke opp og ødelegge planene dine. Og deg.

Det kan derfor være enda bedre å få startet båten som er tilgjengelig på noen av kartene. Her blir det betydelig vanskeligere for Jason å få tak i deg, samtidig som det er enklere å komme seg til utgangen av kartet.

Spillet har mye å by på foruten å forsøke å komme seg unna. Som veileder (counselor) må man tenke på utholdenhet, fryktnivået, hvor mye lyd man lager og mer. Derfor finnes det ti veiledere som alle har sine styrker og svakheter. Som forventet er det mulig å låse opp ulike perks, eller fordeler, etter hvert som man innkasserer XP, men noen av disse krever at man må gi slipp på noe annet for å opprettholde balansen.

Det kjedeligste med Friday the 13th: The Game er å dø tidlig. Hvis man ikke er blant de siste i live kan man enten forlate serveren og gå glipp av omtrent 800 XP, eller se på de gjenværende. Man kan være heldig nok til å komme tilbake hvis en av de andre ringer etter figuren Tommy Jarvis, men det er langt fra sikkert. Det er et ganske underholdende spill å se på, men jeg valgte ofte å ofre XP for å kunne spille mer.

Det er også sjelden man får sjansen til å spille som Jason. Faktisk risikerer du å spille en hel kveld og kun få være ham en gang eller to. Dette skyldes at det er helt tilfeldig om du blir Jason, og det til tross for at det er mulig å sette ham som foretrukket. For min del er ikke dette så ille, for jeg likte begge sider av jakten, men det er greit med en liten advarsel hvis du skulle kjøpe dette for å spille mest som Jason. Jeg synes uansett du burde gi spillet en sjanse, for når det kommer til asymmetriske flerspillere leverer Gun Media en av de beste så langt.

Det er imidlertid veldig tilfredsstillende når man endelig får ta på seg hockeymaska. Han er fryktelig sterkt, kan teleportere og har ekstremt skjerpede sanser, men man er likevel nødt til å bruke list for å ta alle veilederne innen de 20 minuttene er over (eller før de flykter).

Spillet er også veldig tro mot filmene, blant annet i form av Jasons makabre drap. Noen av disse er basert på å bruke miljøet, som den klassiske scenen der Jason slår en sovepose (med en veileder inni) mot et tre. I filmen ble dette sensurert til kun ett slag, mens her er det endret til gjentatte slag og en blodig sovepose. Det er også mulig å velge blant ulike Jason-utgaver, som baghead-varianten fra toeren.

Visse kills kan du velge fra menyen, og der finner vi eksempelvis head squeeze-klassikeren hvor hodet vris 180 grader og klemmes sammen til øyet spretter ut. Uansett hvilken side du er på under angrepet, er det like skrik- og lattervekkende som i filmserien.

Enda mer imponerende er hvordan de har gjenskapt områdene Camp Crystal Lake, Packanack Lodge og Higgins Haven fra filmene. Disse skaper sammen med musikken og klærne en perfekt stemning, og alle områdene er fulle av detaljer. Den diskrete bruken av litt kornete bilde gir også en følelse av at man spiller en 80-tallsfilm.

I hvert område kan du også finne et kart som ligger i en tilfeldig skuff. Med dette i din besittelse får du et godt overblikk over hele området, hva de ulike oppgavene går ut på, samt finne ut om noen har ringt politiet eller om det er fylt bensin på tanken og så videre. Det er så mange muligheter på hvert brett at den neste runden sannsynligvis vil bli veldig annerledes. Slikt gir en lyst til å spille bare litt til ...og litt til.

Spillet er pent, men det bryter ingen barrierer med det tekniske. De fleste nyere maskiner burde kunne kjøre dette, så det er gode muligheter for at du får med vennene dine. Animasjonene kan se litt rare ut til tider, og ansiktene kan se ut som om de er laget av leire. Jeg mistenker dog at det ville ha vært nesten umulig å lage et spill som er tro mot filmene uten at det ble litt ujevnt samtidig.

Det er også viktig at et slikt spill støttes opp av stabile servere, og jeg har opplevd overraskende få problemer. Jeg har kun blitt kastet ut av en server ved ett enkelt tilfelle, og det kunne like gjerne ha vært min internettilkobling som sviktet.

Noen ting er naturligvis nødt til å lugge litt, og særlig er det kontrollen av figurene som frustrerer - som når man skal lukke en dør eller et vindu. Dette er irriterende når man i utgangspunktet er fullstendig skrekkslagen. Bevegelsene ser også noe stive ut, og det kan naturligvis ødelegge for innlevelsen. Samtidig ønsker jeg meg en tekstchat, for man er veldig avhengig av å kommunisere. De fleste jeg spiller med har heldigvis mikrofon, men i tilfellene hvor de ikke har dette er all kommunikasjon utelukket.

Bortsett fra disse minusene er dette et solid og underholdende spill som garantert vil gjøre nytten for alle som liker både latter og frykt. Utvikleren virker bestemt på å levere mer innhold, men det er allerede en morsom spillopplevelse - til tross for at det kunne trengt litt finpuss her og der.