Citerer Thorn e fleste blir vel irriterte over folk på gaten som prøver å frelse deg, men innerst inne så ser jeg omsorg. Hvor ofte møter du ellers mennesker som vil det beste for deg, som bryr seg om deg?

Jeg har samboer og familie....som gjør nettopp dette med stor bravor Trenger ikke at en vilt fremmed vil vise omsorg gjennom en kar som døde for snart 2000 år siden når jeg har en høyt elskverdig og omsorgsfull samboer hjemme. Forsåvidt har jeg også venner på skolen og i nabolaget som gjør det samme også... Og mor, far, søster, mormor, morfar, farfar, farmor, svigerforeldre, skal jeg fortsette?

De er 10.000 ganger bedre enn en dau profet og en gud som ikke har bevist sin eksistens på flere tusen år..

Kom igjen da Los, er ikke alle her i verden som har familie og/eller venner, vi trenger vel at disse får litt omsorg også

Heisann <3

Jeg betviler ikke at du har mange som bryr seg om deg, det var ikke poenget mitt. Men at noen vilt fremmede mennesker som ikke kjenner deg ønsker deg godt, er helt spesielt og noe vi tar for gitt. Hvis vi er blitt så egoistiske at en slik omsorg ikke betyr noe, så utvikler vi oss til det værre. Hvor ofte opplever du mennesker som bruker flere minutter før de legger seg for å be og ønske andre mennesker godt i livet, noe som de egentlig ikke har noe ansvar over? Selv er jeg som sagt ikke religiøs, men jeg blir vanvittig fascinert over omsorgen og "kjærligheten" religiøse ofte bærer.

men jeg blir vanvittig fascinert over omsorgen og "kjærligheten" religiøse ofte bærer.

Du mener altså at det å be for og "hjelpe" andre mennesker slik at man selv kan havne i "himmelen" ikke er egoistisk?

Du mener altså at det å be for og "hjelpe" andre mennesker slik at man selv kan havne i "himmelen" ikke er egoistisk?

Du må ikke be og "hjelpe" andre mennesker for å komme til himmelen. Det er troen i seg selv som gjør at du blir født på ny. Men når du først tror så er nestekjærlighet det største fokuset. Dessuten, hva er vits med å kritisere andre for "påvirkningen" når vi ikke tror på påvirkningen en gang?

For å føye til; jeg har aldri møtt på noen fremmede mennesker, religiøse eller ikke, som har kommet bort til meg med en trang til å ønske meg et godt liv videre. Eneste omsorgen jeg har fått av samfunnet er de obligatoriske dialogene man treffer på når man er nødt til å starte en dialog for å gjøre formålet sitt, hvor folk med vanlig folkeskikk ønsker deg en god dag.

Dessuten, hva er vits med å kritisere andre for "påvirkningen" når vi ikke tror på påvirkningen en gang?

Men jeg har aldri sagt de ikke kan be for meg, det kan de gjerne gjør. For det betyr ikke noe for min del, jeg tror ikke det fungerer. Men de trenger ikke komme til meg på gaten, ringe på døren min eller ringe til meg på telefonen for å konvertere meg! Be gjerne for meg, så kan jeg...tja...synge en sang om dem i dusjen. Samme resultat. Men jeg kommer aldri til å påtvinge noen min personlige tro, de får velge om de vil komme til min tro om de vil

Du må ikke be og "hjelpe" andre mennesker for å komme til himmelen.

Var det poenget mitt? Når du setter likhetstegn mellom "omsorg og kjærligheten" til en gruppe mennesker og deres religiøse overbevisning, er det jo åpenbart hvorfor dette finner sted. Det gjør overhodet ikke religiøse mindre egoistiske enn andre. Hvorvidt det er en bedre form for egoisme er ikke poenget.

Dessuten, hva er vits med å kritisere andre for "påvirkningen" når vi ikke tror på påvirkningen en gang?

Hva mener du egentlig her?

For å føye til; jeg har aldri møtt på noen fremmede mennesker, religiøse eller ikke, som har kommet bort til meg med en trang til å ønske meg et godt liv videre.

Det har ikke jeg heller. Har for øvrig ikke fått en religiøs tro presset på meg i særlig grad heller, bortsett fra et par-tre lærere jeg har hatt opp igjennom årene. Og hele gudstjeneste-opplegget på skoler, selvsagt.

Når jeg først er inne på gudstjenester i skolesammenheng, har dette aldri plaget meg nevneverdig. Til tross for at jeg overhodet ikke er kristen, finner jeg likevel en viss hygge i gudstjenestene i julesammenheng. Flott stemning. Hvorvidt det er respektløst overfor troende at ikke-troende deltar i deres religiøse ritualer får være opp til dem å avgjøre. Det virker ikke akkurat slik, med tanke på hvordan de praktiseres på skoler. Skal dog sies at de eneste gangene jeg beveger meg inn i ei kirke er nettopp i skole- og julesammenheng (Altså i lag med skolen ved juletider, ikke at jeg går i kirken på egenhånd på denne tiden av året..).

Denne debatten gikk vel litt over styr... hva var det egentlig som var saken? At ateister ikke burde feire jul?

Som jeg tidligere har sagt, så trenger vi ferie. Så får det bare være at noen feirer jula fordi de er overbevist om at dette er tiden da Guds utsending kom til jorden. For meg fungerer juleevangeliet som et fancy eventyr som har sammenheng med juletida...

Nei, det å diskutere religion og livssyn, det er dødfødt. Ingen kan overbevises. Manglende bevis styrker et ateistisk syn, men siden det mangler bevis på at det IKKE finnes en høyere makt, kan de troende fortsette å leve i vrangforestillingen. Merkelig nok. Jeg kan ikke bevise at det ikke kryper en uoppdagelig nisse på veggen min. Er det derfor grunn til å holde muligheten om at det gjør det åpen? Jeg synes ikke det, for det er litt far out, er det ikke. Men nå skeier jeg også ut i en annen debatt.

http://www.youtube.com/watch?v=ZGmDOqJxKqA

......._........
...../..|.......
-._/....'--....
..|.........|...
_,-____.'....
.................

Jul var jo en gammel tradisjon i de germanskene landene før de kristne kom. Og den hadde ingenting med jesus å gjøre

Citerer Thorn:

men jeg blir vanvittig fascinert over omsorgen og "kjærligheten" religiøse ofte bærer.



Du mener altså at det å be for og "hjelpe" andre mennesker slik at man selv kan havne i "himmelen" ikke er egoistisk?

Det er mange som hjelp for dei meiner det er rett å hjelpe . Egoisme speler ikkje alltid ei rolle i menneskets handlingar.

Det er mange som hjelp for dei meiner det er rett å hjelpe . Egoisme speler ikkje alltid ei rolle i menneskets handlingar.

Jo, det gjør den. Hvis man mener det er "rett" å hjelpe, hvordan hadde man følt seg i ettertid dersom man ikke hjalp? Hovedmotivasjonen er å kunne ha en god følelse om seg selv, ikke det å hjelpe i seg selv. Jeg sier dog ikke nødvendigvis at det er så ille, men at det blir feil å påstå at noen handler helt uselvisk.

Dersom man ikke kan delta i en enkelt julegudstjeneste fordi det er en kristen tradisjon burde man også ta avstand fra juleferie og julefeiring, fordi dette også er tvers gjennom kristne tradisjoner.

Bedreviteren i meg må korigere så gråve faktafeil. Julefeiring er en gammel hedensk tradisjon (midvinterblot/juleblot), som kristendommen har plukket opp og brukt jesu fødsel som et påskudd for å kalle den sin egen.

http://no.wikipedia.org/wiki/Jul Research er en bitch

det du sier er med andre ord at om du ikke praktiserer en norrøn livsstil, skal du ikke ha rett til å feire jul?

er ikke meningen å tillegge deg meninger, prøver bare å ilustrere at du driver med svært lite konsistent argumentasjon.

Jul er tradisjon. Hvordan den startet er irrelevant. Vi er innstilt på å ha en friperiode mot slutten året hvor familie samles, hvor man har det hyggelig med mat, gaver og hverandre.

Å ha dette eventyret med Jesus og gjengen som bakteppe gjør meg lite, for jeg ser på det som det det er, nemlig et eventyr. Om noen velger å tro på mirakler og engler, vær så god. Vil anbefale å oppsøke psykolog, men det er nå min mening. Jeg går i kirken på julaften fordi det er koselig, så lenge de helvetes ungene kan holde kjeft og la være å springe mellom kirkebenkene. Bruker å gå sammen med en kompis som er like lite religiøs som meg. Det er greit, da får jeg vært sosial med andre enn bare familien på denne dagen, samt at jeg får tiden til å gå.

Så vil jeg bare sitere Richard Dawkins før jeg gjenoppliver(?) denne gamle tråden.

I am against religion because it teaches us to be satisfied with not understanding the world

Hvordan i alle dager kom du på å gjenopplive denne tråden?

I am against religion because it teaches us to be satisfied with not understanding the world

Problemet jeg har med religion er mentaliteten som oppstår når du blindt tror på et konsept som ikke krever noen form for bevis, logikk eller fornuft. Konseptet om at det finnes én eller flere guder har en direkte innvirkning på hvordan du omgås med andre mennesker. Litt ironisk at man ellers opererer under fornuft, logikk og vitenskapelige bevis ellers i dagliglivet, men når det kommer til det viktigste spørsmålet av alle, som påvirker livet ditt og de rundt deg i stor grad, da er det plutselig greit at man glemmer alle disse kriteriene.

Haha, så jeg skal ikke få juleferie? Burn in hell, den påstanden var ille

Hvordan i alle dager kom du på å gjenopplive denne tråden?

Hehe, spasertur i GR's gamle mørke kroker

Bytt navn på det da vel. Alle har rett på fri en gang iblant. Ingen i familien her er kristne, men vi feirer jul uansett. Rett og slett fordi da kan familien samles ordenlig for en gangs skyld.

Jeg vil nødig legge en demper på debatten, men etter halvannet år kan jeg vel likevel oppklare at førsteposten var en påstand fremmet for å provosere frem diskusjon. Det faktum som er blitt presisert av andre her, at julefeiringen har sine røtter langt utenfor kristendommen, har ikke gått meg hus forbi. Og selv om jeg ikke er så veldig glad i julefeiringen selv, så mener jeg ikke at den skal monopoliseres. Jeg er ikke veldig imponert over sovemaske-aksjonen, selv om jeg mener at statskirken burde avskaffes og grunnloven vår sekulariseres helt, og at kirkegjengeri ikke burde være en obligatorisk aktivitet for skolen mer enn besøk i moskéer og synagoger (eller polyteistiske templer etc.). Jeg mener at man skal vise en litt større respekt enn som så når man først er i kirken og at motstanden mot ordningen bør demonstreres utenfor templene.
Jeg har alltid vært ateist, men har gått fra å definere meg som kristen til å definere meg som anti-theist.

Kan ikke annet enn å si meg enig i det. Statskirken er jeg for at burde avskaffes, samme med obligatoriske kirkebesøk.
Angående det med respekt er jeg også enig. (grusomt mye jeg er enig med plutselig )

Er bedre å kalle det vinterpause og feire som vanlig. Uten alt dette kristentullet.

Er bedre å kalle det vinterpause og feire som vanlig. Uten alt dette kristentullet.

Eller bare "juleferie"...

Trenger vi fjerne det kristne ved julefeiringen? "Det kristne" skader ikke meg mens vi firer jul. Julekrybber og engler står på hyller og henger i trær, men det legger ingen demper på julefeiringen. Historien i seg selv om jesusbarnet og de vise menn er grei nok som eventyr.

Akkurat som bibelhistoriene er ikke reveenka heller noen historisk dokumentar, men vi klager ikke over at reveenka er fake and gay.

Forskjellen ligger vel i at folk faktisk tror bibelfortellingene stemmer. Ikke vet jeg, det skjedde kanskje (ikke vintrylling og walking on water, men det andre som ikke er åpenbart tull og fanteri), men noen folk tilegner bibelen mer mening enn den strengt tatt fortjener. Jeg vedde ræva mi på at bibelen ikke er den eneste moraliserende lektyre her i verden

Nå ble det mye snikksnakk. Poenget mitt er bare at jeg ikke mener vi trenger å fjerne "det kristne" ved julefeiringen. Om man ser på det som det eventyret det er, er det tross alt et ganske fint bakteppe for julefeiringen.

Jula er ikke engang en kristen feiring. Kristmessa er derimot det, og den feires besynderlig nok samtidig. Må si meg enig med Joel. Selv om man ikke er kristen kan man sette pris på noen av de kristne tradisjonene ved julefeiringa, derfor blir det feil å si at ateister ikke skal få ta del i feiringa.

selv om jeg mener at statskirken burde avskaffes

Den er avskaffet.

Statskirken er jeg for at burde avskaffes,

Den er avskaffet.

Er bedre å kalle det vinterpause og feire som vanlig. Uten alt dette kristentullet.

Me lev i eit fritt land, så ingenting kan hindre deg i frå å gjere det