Jeg trekker tilbake mine tidligere ytringer, det viser seg at siida-systemet kun ville være gjennomførbart i mitt alternative verdensbilde.

Siida-systemet går ut på at man kommer til konsensus om fordeling av ressursene i en gitt geografisk begrenset lokalitet, eksempelvis et dalstrøk, med bakgrunn i et verdigrunnlag tiltenkt en sosial struktur lik storfamilier.

Problemet er at etter Den Hvite Mannens radikalisering av verdier rundt omgang med natur (- Man assimilerer naturen til sine behov i stedet for å tilpasse seg naturen) er det ikke lenger mulig å drive et slikt system effektivt på grunn av overbefolkning og menneskeskapte begrensinger i form av nasjonalstater.

Jeg stusset litt når du trakk inn siida-systemet. Jeg trodde det var noe jeg hadde gått glipp av angående siida-systemet da du trakk det frem så bastant. Men da jeg leste om det skjønte jeg hvorfor du liker systemet. Det virker som et interessant system, men som du sier litt vanskelig å applisere pga befolkningsvekst siden samene var alene om å styre Norge.

Det var et veldig interessant system å lese om, selv om jeg fant svært lite å lese.

Det funker vel best for samer.

Det er ikke noe samisk system, jeg tenker her på den eldre versjon av siida-systemet som det fungerte inntil 1500-tallets begynnelse, da det i enkelte områder oppsto trippelbeskatning.

Systemet er prøvd videreført av kolonister, først gjennom enhet hos svenskene, såkalt "lappskattemark", forøvrig uten å inkludere øvrig befolkning. Og i dag er det sementert i organisasjon som reinbeitedistrikt, noe som siida-systemet ikke hadde noe med fra starten av, ettersom tamreindrift først ble en realitet etter trippelbeskatningen av nordområdene ved starten av 1500-tallet, ettersom samene måtte ha tilgang på reinsdyr til slakting da skatteinnkreveren kom. Modellen med reindrift ble derfor fremtvunget av nasjonalstatenes skattetrykk.
Den begynnende reindriften var derfor såkalt intensivreindrift, små flokker på maksimalt 130 dyr for en storfamilie som de da fulgte etter alt ettersom reinens metabolisme og instinkter styrte dem mellom ulike områder alt ettersom beitetilgang og komfortfaktorer i hovedsak bestemte hvor reinen trivdes til en hver tid, i hovedtrekk ved kysten om sommeren og vidda på vinteren i nord, og i fjellkjeden om sommeren og i skogen på vinteren i sør.

I dag er levningene av siida-systemet de såkalte reinbeitedistriktene, hvor storfamiliene er erstattet av "driftsenheter". en driftsenhet er ofte en storfamilie og de har avhengig av hvor mange dyr vinterbeitet kan føde på opptil 700-800 reinsdyr på vinterbeite. Dagens reindrift er ekstensiv. Reindriftsutøvere har gjerne to hjem, en sommerboplass og en annen boplass på vinters tid.
Reinen følges ikke 24/7, en ivrig reindriftsutøver kan være utendørs i jobbsammenheng 300+ dager i året.
En driftsenhet består ofte av en eldre familiefar eller mor som faser ut sin drift alt ettersom yngre krefter overtar, med da samlet tak på 700-800 dyr i året. Hvem som har hvor mye varierer sterkt fra driftsenhet til driftsenhet, men et overslag tilsier at i gjennomsnitt har en enkelt hovedreineier i nevnte modell 300 dyr, resten av de 100 som blir til overs bruker være i andre familiemedlemmers merke, eksempelvis barn.

I et siida-system på global basis hadde verden vært inndelt i regioner uten overordnet styring, hvor regionene igjen er inndelt i brukbart store landområder hvor beboere i felleskap blir enige om fordelingen av ressursene. En stor omstilling ettersom mennesket av i dag ikke tilhører samler/jeger-samfunn lenger.
Vi har industrialiseringen fra 1800-tallet av å takke for overbefolkningen av verden, eksempelvis kan regionen Niedersachsen i Tyskland brødfø 100.000 mennesker av seg selv, bare synd at det bor 5 millioner mennesker der.

Du vil altså ha et fornuftig budsjett og et populært budsjett stemt frem? Også møtes disse i et kompromiss? Det høres håpløst ut. Økonomiske tiltak må gjennomføres helhjertet eller ikke gjennomføres.

Jeg vil skille mellom et populært budsjett (ala. populistisk) og hva befolkningen faktisk vil. Jeg tviler på at billigere sprit blir det første som for gjennomslag, siden man i forsamlinger finner det lettere å tenke på fellesskapet som er det viktige her. Det handler heller om prioriteringer der befolkningen får en mye større rolle. Med mer direkte demokrati er det flere enn de med verv som oppdager skjevheter i samfunnet. Ved samlinger kan folk fra hele kommunen og alle samfunnslag delta og komme med forslag og punkter de vil forbedre. Det handler ikke om kompromiss, men enten eller, og befolkningen skjønner like godt som deg og meg at halve forsøk ikke skaper forbedring.

Men ikke alle skal vi stå foran TV-kameraene og forsvare vårt politiske ståsted mens vi studeres kritisk fra alle kriker og kroker av landet.

Men det skal da ikke være et problem for å være samfunnsengasjert. Hvis vedkommende ikke ønsker noen som helst mediaomtale, kan det ansettes en medietalsmann som tar seg av den biten.

Folk flest vil fremdeles heller bruke tid på å fremme sin egen velstand enn på å jobbe for fellesskapets beste.
I Sveits har de ekstremt lav oppslutning om svært mange av beslutningene som stemmes over, fordi folk ikke gidder å gå til stemmeurnene til enhver tid. Derfor vinner radikale meninger som engsjerer en folkemengde nok til å mobilisere et substansielt antall.

Vi skal fortsatt ha et representativt system, men rett og slett mer direkte demokrati. Og politikk angår alle i aller høyeste potens, så dette handler ikke bare om fellesskapets beste og fellesskapets beste. Vil man ha flere barnehageplasser og selv har unge, så er det to fluer i én smekk. Jeg ser ikke noe problem i det. Direkte demokrati fører dessuten til en maktbalanse nedenfra og opp, i stedet for omvendt.
Vi må sette en klar balanse om hva som skal stemmes over og hva som skal bestemmes av representantene. Blir det for mange valg, vil selvfølgelig få møte opp. Representantene bør særlig ta for seg saker som berører minoriteten. Radikale meninger, da i negativ forstand, vil kunne lettere bekjempes når de møter motstand i debatt. Når sola skinner på trollet, så sprekker det, som en eller annen sa om Sverigedemokratene. Jeg tviler på at en person kan komme til forsamlingslokalet og foreslå noe slikt som å sende innvandrerne på dør eller minke skattene osv. uten å gå uberørt hen.

Jeg liker ikke helt de bastante begrepene som innprenter kollektivisme og trykker ned individuelle tankeganger, men jeg kan enes med deg om at min subjektive mening er at alle skal ha rett på grunnleggende velferdsgoder, selv om Hagen gjerne må få ekstra belønning for effektivt arbeid.

Vel, jeg er heller ingen fan av individualisme som går på bekostning av nettopp individet gjennom at personer kan opparbeide seg enorm politisk makt ved styring av kapital. Individuelle tankeganger er sett velkommen, men de har ingen effekt der maktfordelingen ikke er delt.

Og Stein Erik Hagen har forresten opparbeidet seg en formue det vil ta en butikkekspeditør 500 år å opparbeide. Ingen i hele verden jobber så effektivt at de fortjener det. Man skal gjerne få ekstra belønning for ekstra arbeid, men ikke noe i den skalaen, akkurat. Dessuten gjelder dette effektivt arbeid på andres arbeid. Arbeiderstyrte bedrifter vil aldri la noen tjene så mye, men heller la pengene spres ut over bedriften, slik at pengene kommer alle til gode.

Jeg mener planøkonomi dersom staten faktisk ikke er helt korka i huet som Sovjet var er det desidert beste. Jo mer liberalistisk markedet er, desto mer bullshit blir produsert. Ingen i verden TRENGER et hus på størrelse med et slott. Ingen i verden trenger tre biler, ingen trenger 50 par sko, ingen trenger 12891921 datamaskiner. Ingen i verden trenger å spise kjøtt HVER dag. (kjøttindustrien for å mette de feite køddene i USA er en av hovedårsakene til at regnskogen avskoges). All den unødvendige dritten som selges på markedet i dag trenger naturressurser for å produseres. Naturressursene som ødelegges for at VI rike latsabber i vesten skal holde vårt selvødeleggende forbruk i gang befinner seg i hovedsak hos fattige u-land i den tredje verden.

Hadde vi hatt planøkonomi ville alle mennesker ytt etter innsats, og fått etter BEHOV. Ikke grådighet. På denne måten ville naturen blitt spart, vi kunne spilt på lag med u-land, og verden ville før eller senere blitt et langt fredeligere sted å bo, uten evinnelig våpen, dop og menneskehandel.

Jeg mener planøkonomi dersom staten faktisk ikke er helt korka i huet som Sovjet var er det desidert beste. Jo mer liberalistisk markedet er, desto mer bullshit blir produsert. Ingen i verden TRENGER et hus på størrelse med et slott. Ingen i verden trenger tre biler, ingen trenger 50 par sko, ingen trenger 12891921 datamaskiner. Ingen i verden trenger å spise kjøtt HVER dag. (kjøttindustrien for å mette de feite køddene i USA er en av hovedårsakene til at regnskogen avskoges). All den unødvendige dritten som selges på markedet i dag trenger naturressurser for å produseres. Naturressursene som ødelegges for at VI rike latsabber i vesten skal holde vårt selvødeleggende forbruk i gang befinner seg i hovedsak hos fattige u-land i den tredje verden.

Hadde vi hatt planøkonomi ville alle mennesker ytt etter innsats, og fått etter BEHOV. Ikke grådighet. På denne måten ville naturen blitt spart, vi kunne spilt på lag med u-land, og verden ville før eller senere blitt et langt fredeligere sted å bo, uten evinnelig våpen, dop og menneskehandel.

[...]Ingen i verden trenger dataspill...

Niks, og derfor er jeg blant annet igrunn veldig for at spillindustrier blir 100 % nedlastbart materiale, selvfølgelig mot betaling. Det er umiljøvennlig til tusen å produsere tusener på tusener av spillcovre og CDer som ikke trengs.

Igjen, mye av grunnen til at jeg anser planøkonomi som en god løsning er nettopp fordi det er lettere å forhindre rovdrift på naturen dersom man produserer det folk TRENGER, og ikke det folks egoisme forteller dem at de må eie.

Jeg vil fremdeles spille dataspill, selv om jeg vet at det er unødvendig for min og menneskehetens overlevelse. Om myndighetene tok fra meg dataspill, TV-underholdning, Apple-produkter og kraftige PCer, så ville jeg slått meg vrang og arbeidet så lite effektivt som overhodet mulig. Og jeg ville blitt dissident og kjempet med nebb og klør for å få tilbake demokratiet.

Jeg tror maaaange ville joinet den holdningen og den kampen. Kommuniststaten ville sluttet å fungere ganske raskt.

Hmmm, jeg er egentlig ikke sikker på hvordan å angripe den problemstillingen... Jeg tror at noe av det siste som faller av det private markedet er spillindustrien, da jeg ikke tror at staten vil gjøre den offentlig med det første uansett. I første omgang vil jeg heller at spill skal bli 100 % nedlastbart, og at ordningen med cover og CD opphører. Det er spør du meg lite miljøvennlig, og svært unødvendig.

Det er lite miljøvennlig ja. Men selv nedlastbare spill går under definisjonen unødvendig i den sammenheng du fremstiller det. Og spill vil nok snarere være et av de første medier til å kuttes av en kommuniststat. Spillmediet er ypperlig for regimekritikk.

Hvem sier det ikke er lov å kritisere regimet?

Dersom det er lov å kritisere regimet vil missnøyen spre seg, folket tester grensene for hva som er tillatt og de forsøker å oppnå et system der de har goder og ikke bare skal leve fra hånd til munn på myndighetenes akkord.