Kverulerer du med vilje nå eller?
Du tror tydeligvis at dine observasjoner og erfaringer rettferdiggjør din svartmaling av milliarder av mennesker. Hvis ikke det tilsier en overlegen holdning så vet ikke jeg. Selvfølgelig påvirker våre erfaringer synspunktene våre, vi er tross alt mennesker. Vi klarer ikke å være objektive og upartiske til en hver tid, uansett hvor mye vi vil. Følelsene våre overfaller ofte logisk og rasjonell tankegang. Poenget mitt er at personlig erfaring ikke nødvendigvis korrelerer med sannheten, eller det som er rett. Man kan ha en mening, de fleste har det, men det faktum at man har en mening gjør den ikke mer eller mindre riktig. Erfaring er kun ett kakestykke av kaken vi kaller kunnskap.

Om det har noe å si så ble jeg truet med kniv en kveld på byen, av en gruppe mørkhuda muslimske gutter. De ville ha telefonen og lommeboken min, men vennene mine dukket heldigvis opp, så de valgte å stikke av. Rent erfaringsmessig sier denne episoden meg at mørkhuda muslimer er noen voldelige, ynkelige og kriminelle mennesker, men jeg vet heldigvis at det er langt ifra sannheten, ei er det rettferdig av meg å påtvinge deres idiotiske handlinger på andre mennesker med samme tro og hudfarge.

Jeg snakker utelukkende om deres forhold til religion. Jeg mene rikke at "alle muslimer er sånn og slik" eller "Alle kristne tenker bare sånn". Nei, jeg mener utelukkende om hvordan disse menneskene er i forhold til sin egen religion. Muslimer er generelt gankse hissige når islam blir et tema, og kristne er gerenelt ganske bedrevitende og nedlatende. Jeg sier selvsagt ikke at alle som følger disse religionene mener dette, men det er definitivt slike holdninger i disse miljøene. Tro meg på mitt ord når jeg sier dette, at disse holdningene er svært problematiske når man skal bygge broer imellom forskjellige kulturer.

Det er greit at man generaliserer når man diskuterer, men det blir noe annet å gjøre det på individnivå. Hvis man er dogmatisk i tankegangen, ser man etter den oppførselen man leter etter for å få den bekreftet. Når man ser noe annet enn det som forventes, legger man mindre merke til det. Slike holdninger kan bli selvoppfyllende profetier. Hvis man bestandig møter spesielle mennesker med spesielle holdninger, er det klart at de reagerer like fordomsfullt tilbake. Begge får da «bekreftet» sitt syn. Statistikk er en ting, men statistikken er basert på en begrenset gruppe enkeltindivider. Svært sjeldent finnes gjennomsnittsmennesket i slike statistikker.

Dette får man nok høre mange nok ganger som det er, men det kan ikke annet enn gjentas. Fordommer fører til hat som kan utvikle seg til noe mye verre. Jeg snakker generelt og ikke direkte til deg, dr peace. Samtidig er kan det være vanskelig å være tolerante overfor utolerante mennesker, men det hjelper i hvert fall ikke å svare med samme mynt.

Du har helt rett. Det hjelper ikke å gre alle med samme kam. Jeg vet jeg framstår som litt mer ignorant her enn jeg faktisk er i virkeligheten, og det beklager jeg. Jeg har mange venner, både muslimske og kristne, og jeg vet at muslimer er helt forskjellige fra hverandre, og det samme med kristne, men akkurat til deres forhold til hver sin respektive religion har jeg mer eller mindre alltid blitt møtt med de samme holdningene. Overlegenhet, ignoranse, og hat. Spesielt i det muslimske miljøet er jødehatet og homofobien på det ekstreme. Men ja, hvis jeg framstår som ignorant beklager jeg virkelig det.

Spesielt i det muslimske miljøet er jødehatet og homofobien på det ekstreme.

Budskapet mitt var vel å ta hver enkelt person for den vedkommende er. Det er ganske snusfornuftig, men det betyr ikke at det ikke er lurt. Jeg vil si at jeg respekterer religion, men når det kommer til tema som f. eks. jødehat og homohets, skiller jeg religion og disse meningene. Det er det mange som ikke gjør, noe som er destruerende. Det er mange muslimer som er åpne for homofili osv., men så er det mange som ikke er det heller. Da synes jeg det er irrelevant å diskutere islam istedenfor underordnede tema, selv om man generelt kan si at muslimer er mer konservative overfor sivilstatus. Jeg tar klart avstand fra mennesker som står for homofobi, ikke-demokrati og er imot likestilling, men da er det disse temaene jeg angriper, ikke deres religion. Jeg sier ikke at du gjør dette, men det er et viktig skille.

Men ja, hvis jeg framstår som ignorant beklager jeg virkelig det.

Jeg tror du er en fornuftig person, og det var ikke meningen å stemple deg som ignorant hvis du opplevde at jeg gjorde det. Det er greit å generalisere, det må man ofte, men hvis man gjør det på individnivå, gjør det vondt verre.

Budskapet mitt var vel å ta hver enkelt person for den vedkommende er. Det er ganske snusfornuftig, men det betyr ikke at det ikke er lurt. Jeg vil si at jeg respekterer religion, men når det kommer til tema som f. eks. jødehat og homohets, skiller jeg religion og disse meningene. Det er det mange som ikke gjør, noe som er destruerende. Det er mange muslimer som er åpne for homofili osv., men så er det mange som ikke er det heller. Da synes jeg det er irrelevant å diskutere islam istedenfor underordnede tema, selv om man generelt kan si at muslimer er mer konservative overfor sivilstatus. Jeg tar klart avstand fra mennesker som står for homofobi, ikke-demokrati og er imot likestilling, men da er det disse temaene jeg angriper, ikke deres religion. Jeg sier ikke at du gjør dette, men det er et viktig skille.

Jeg er forsåvidt helt enig med deg, men jeg føler bare at mange av disse holdningene har blitt skapt på grunn av religion. Du ser jo svært få agnostikere eller ateister som er imot homofili, og for meg er dette et viktig poeng. Samtidig ser jeg jo hva du mener, og jeg overdiver litt når jeg skriver, og det kan jo gi feil inntrykk.

Jeg tror du er en fornuftig person, og det var ikke meningen å stemple deg som ignorant hvis du opplevde at jeg gjorde det. Det er greit å generalisere, det må man ofte, men hvis man gjør det på individnivå, gjør det vondt verre.

Hehe, neida, jeg følte ike at du stemplet meg som ignorant eller noe slikt, jeg anså kun kommentaren din som et vennlig råd om at at jeg kunne gi feil inntrykk til andre. Kommentaren min VAR jo tross alt en smule overdreven og krass innser jeg i ettertid.

Synes det blir feil at noen skal fortelle andre hva som er hellige bøker, eller hva de skal tro på.

Det er jo det alle religiøse gjør. Preker og misjonerer.
Gjør seg bedre enn andre under skalkeskjul av å være "god" og "barmhjertig".

Det er min rett og plikt å si i fra om at de dummer seg ut.

Ikke alle religioner består av misjonering, er vel hovedsaklig Islam og Kristendommen som driver med det.

Ikke alle religioner består av misjonering,

Sant nok. Men alle religioner består av overtro.

Lagt til 2012-12-26 12:16:

Hva synes dere om avkristning av kristne salmer? «Deilig er jorden» har fått en helt ny tekst. I hovedsak har forfatteren av nyversjonen kun brukt melodien og tittelen i den nye sangen. Alt annet er nytt.

Et hvert steg mot et sekulært samfunn er et riktig steg.

Sant nok. Men alle religioner består av overtro.

Nei det skal jeg ikke si noe på. Er selv glad at vi er blitt såpass sekularisert i Norge, og håper vi aldri vender tilbake.

Kommer nok aldri til å synge "Deilig er jorden" på en annen måte enn den skikkelige. På samme måte som at jeg kommer til å gifte meg i en kirke, døpe mine barn og la dem konfirmeres i kirken (sistnevnte er selvfølgelig frivillig, hvis de ikke vil konfirmeres i kirken skal jeg ikke tvinge noen). Ikke på grunn av en overdådig tro, men heller tradisjon.

Jeg skal ikke døpe mine barn. De skal få velge selv når den tid kommer.

Ikke på grunn av en overdådig tro, men heller tradisjon.

Religion og tradisjon går inn i hverandre. Om det er bra eller dårlig, kommer an på tradisjonen. En tradisjon er en markering eller handling man gjør fordi man alltid har gjort den. Tradisjoner er automatiske handlinger man ikke reflekterer over. Handlingen kan være bra eller dårlig, men det at man ikke reflekterer er alene en dårlig tendens. Vi liker tradisjoner fordi det er trygt og kjent.

Jeg ser ingen grunn til å følge tradisjonene jeg er oppvokst med når det er ulike negative aspekter ved dem. Jeg kommer ikke til å døpe mine barn osv., men jeg kan godt tenke meg en eller annen markering allikevel.

At tradisjoner i stor grad henger sammen med religion er helt sant, det jeg mente var at jeg ikke kommer til å bl.a gifte meg i kirken fordi jeg er spesielt kristen, men heller fordi det er det som er tradisjon i min familie. Ellers kan jeg nevne at den eneste tradisjonen jeg har for å gå i kirken er på juleaften, så jeg er ikke noe særlig religiøs. Liker bare tradisjonene jeg har vokst opp med.

Min tankegang rundt religion er at så lenge det er noe som brukes til personlig vinning er det ikke noe negativt. Selv finnes jeg ikke religiøs, men jeg kan forstå at man kan trenge noe å tro på, noe som kan hjelpe deg gjennom hverdagen. Det er det selvfølgelig ikke noe galt med. Der problemet ligger for min del er det sekundet det går fra å være noe personlig som du bruker for din egen del, til å bli noe du skal prøve å tvinge på andre og presse ned halsen på dem.

Folk som konstant trykker religionen sin i trynet på deg er noe av det mest provoserende jeg vet om, og det har nok gjort at jeg har fått et litt negativt syn på religion. Jeg blir kvalm når folk skylder på at "Gud straffer oss" hver gang noe negativt skjer, mens det er "Guds godhet" som er grunnen i alt det gode menneskeheten får til.

Jeg kan ikke si med hundre prosent sikkerhet at det ikke finnes noen gud, ingen kan det, men det vi er helt sikre på er at menneskene er virkelig, og det er menneskeheten vi må ha troen på. Religion er én ting, men å sitte på hendene sine og håpe på at Gud vil svare på dine bønner, i stedet for å faktisk gjøre noe konstruktivt for å hjelpe til, det syns jeg er idioti på høyt nivå.

Jeg holdte på å fly i flint. Hadde jehovas vitner på døra som skulle preke. Heldigvis ga deg seg fort når jeg sa jeg ikke var interessert. Kunne blitt stygt.

Folk som konstant trykker religionen sin i trynet på deg er noe av det mest provoserende jeg vet om

Det er vel det som er hovedpoenget til de ikke-religiøse. Mange tuller med religionen og vil ha den helt vekk, men hovedpoenget er at de ikke må være nødt til å forholde seg til noen. En areligiøs offentlighet og en stat uten offisiell religion er hovedaspekter. Det første er relativt bra ordnet, mens det andre ser ut til å ta en stund. Den reviderte grunnloven stadfester at vi «forbliver» en kristen (og humanistisk) stat. De ikke-religiøse er den gruppen som vokser mest i Norge, og om hundre år tipper jeg det vil være få religiøse igjen i Norge.

Noen mener at en areligiøs offentlighet er et skritt for den islamske dominansen. Det er til å le av. Det er et skritt mot respekt av de ikke-religiøse, som også passer et fler-religiøst samfunn.

Slik jeg ser det er det ingen grunn til å tro på noe som ikke er bevist. Ateister trenger ikke bevise at en eller flere guder finnes ettersom bevisbyrden ligger på de troende. Jeg vet ikke helt hva du legger i ordet "perfekt", i forhold til mennesker, men det er mer logisk at de fleste mennesker ser på sin egen art i et godt lys enn i et dårlig lys. Uansett er det naturlig for mennesker å finne en enkel grunn for vår eksistens, men jeg føler at gudsteorien begynner å bli litt utdatert ettersom mye av vitenskapen har avkreftet mange av svarene i de fleste religiøse skriftene.

Hæ? Det er første gang jeg har hørt.
Vil det si at Ateister ikke trenger å bevise noe.
Det høres ut som litt rart for min del.

Advarsel :
Vegg av tekst :

Forøvrig så synes jeg det er fantastisk og morsomt at folk tar Vitenskaplige fakta som god fisk uten å være ørlite kritisk engang.

I de siste tretti år har et økende antall ikke-religi
øse, høyt ansette vitenskapsmenn gått i rette
med evolusjonsteorien - utviklingslæren. Darwins,
og senere nydarwinistenes teori har blitt
modifisert for å gjøre den mer i samsvar med
det naturen forteller oss, andre går til angrep
mot teorien og atter andre har forlatt eller forkastet
teorien som vitenskapelig uholdbar.

Denne nye holdning blant mange forskere
skriver seg fra den voldsomme fremgang i
biokjemi og molekylærbiologi i de siste 20-30
år, som gjør det mulig bedre å forstå hva som
hender på gen- og molekylnivået i en antatt
utvikling av artene.

Særlig kritisk er spørsmålet
om hvilken rolle mutasjoner spiller i vertikal
evolusjon, dvs. en gradvis utvikling i millioner
av år fra bakterie til menneske.
Dette kommer på toppen av hva som allerede
har vært kjent i mange år: at fossilene mangler
overgangsformer.

Evolusjonsteorien krever
et meget stort antall overgangs- former mellom
de forskjellige arter, som når en lavere art angivelig
forandrer seg gradvis gjennom mange evolusjon
ære trinn til den nest høyere art. Noen
svært få overgangsformer har vært foreslått av
evolusjonister, som senere har vist seg ikke å
holde stikk.

Utviklingslæren, særlig dens viktigste komponent,
vertikal evolusjon, hevdes å være basert
på vitenskap, men den kan ikke bevises empirisk.
Likevel presenteres teorien som et faktum
i undervisning og i massemedia. På den annen
side har flere av dens arkitekter, for eksempel
Sir Julian Huxley, med rette presentert teorien
som en idé, visjon, tro og religion. Teorien har
nådd statusen av et dogme.

En lang rekke vitenskapsmenn, ikke forsvarere
av den kristne tro, har gått til direkte angrep
mot nydarwinismen. Noen få eksempler vil bli
presentert her.
Den høyt anerkjente franske zoolog, Pierre-
Paul Grassé, skrev boken L’Evolution du Vivant
i 1973. Darwinisten Theodosius Dozhanski
skrev i sin anmeldelse av boken: ”Pierre
P. Grassés bok er et frontalangrep mot all slags
darwinisme. Dens hensikt er å ødelegge evolusjonens
myte som et enkelt, forstått og forklart
fenomen og å vise at evolusjonen er et mysterium
hvor lite er, eller kan bli kjent.

En kan være
uenig med Grassé, men ikke ignorere han. Som
den mest fremragende av franske zoologer, var
Grassé redaktør av de 28 bind av Traite de Zoologie,
forfatter av tallrike selvstendige undersø-
kelser, og forhenværende president av Academie
des Sciences. Hans kunnskaper om den levende
verden er encyklopedisk.” 1)
Grassé forkaster begge de antatte ”mekanismer
” for evolusjonen: mutasjoner og naturlig
utvalg. Det er ytterst vanskelig og problematisk
å tenke seg at sjansemessige mutasjoner kunne
kumulativt bygge opp og forandre en organisme
til en helt ny, høyere organisme. Om dette
demonstrerer Grassé sin innsikt, når han sier:

”Mutasjoner gjennom tidene skjer usammenhengende.
De komplimenterer hverandre ikke
og er heller ikke kumulative i suksessive generasjoner
i en gitt retning. De modifiserer hva
som allerede eksisterer, men de gjør det i uorden.
” 2)
Flere fremstående evolusjonister vedgår
åpent at i praksis er teorien om naturlig utvalg
en tautologi, en måte å si den samme ting på to
ganger. Naturlig utvalg, sier de, forutsier at de
mest levedyktige organismer vil produsere mest
avkom, og de mest levedyktige organismer defineres
som de som produserer mest avkom. Naturlig
utvalg opererer vesentlig for å muliggjøre
at organismene kan vedlikeholde sin tilpasningsstatus
i stedet for å forbedre den.

Sannsynligheten for darwinistisk evolusjon
ble diskutert i et symposium i Philadelphia i
1967. Både biologer og matematikere deltok.
Matematikerne gjorde beregningene, og resultatet
var en skarp konfrontasjon mellom dem og
en rekke ledende darwinister. For eksempel,
matematikeren D.S. Ulam argumenterte at det
var høyst usannsynlig at øyet kunne ha utviklet
seg ved gradvis kumulasjon av små mutasjoner.
Antall mutasjoner som ville være nødvendig
for dette var så høyt at den disponible tid på 4.5
milliarder år, jordens alder, ikke var lang nok.

Det er ikke å undre seg over når Darwin
skrev at han følte seg kald over hele kroppen
når han funderte over øyets opprinnelse. Han
sa: ”Å tro at øyet med alle dets uforlignelige
mekanismer - justere fokus for forskjellige avstander,
slippe inn ulike mengder lys, korrigere
for sfærisk og kromatisk aberrasjon - kunne ha
blitt formet ved naturlig utvalg, synes, jeg må
tilstå, å være i høyeste grad absurd”.

Nå vet vi imidlertid at mange andre organer
i for eksempel mennesket er likeså kompliserte
i funksjon som øyet. Videre vet vi at opprinnelsen
av en lang rekke ureduserbare biologiske systemer
i de høyere arter er uløste mysterier,
som visstnok ingen hittil våger å ta fatt på, ikke
engang i det ansette tidsskrift Journal of Molecular
Evolution. Tom Bethell, en skribent med utdannelse
i filosofi fra Oxford University, skrev
en artikkel i 1976 under tittelen Darwin’s
Mistake.

Han sier: ”Etter min mening er Darwin
i ferd med å bli forkastet, men kanskje i
respekt for den ærverdige gamle gentleman,
som hviler i Westminster Abbey ved siden av
Sir Isaac Newton, blir det gjort på en så fin og
varsom måte som mulig.” 5)
Professor Karl Popper, som av mange betraktes
som den mest fremragende av 20de århundres
vitenskapsfilosofer, sier:”Jeg har kommet
til den slutning at darwinismen ikke er en
vitenskapelig teori, men et metafysisk forskningsprogram
”

Den kjente svenske biolog, Søren Løvtrup
ved Umeå Universitet, er en som ikke tror på
nydarwinismens gradualisme, men likevel er en
totalt engasjert evolusjonist. Han er talsmann
for makroevolusjon, noe i likhet med Eldredges
og Goulds modifikasjon nevnt nedenfor. I sin
bok: Darwinism: The Refutation of a Myth, utgitt
i 1987, sier han:”Jeg tror at en dag vil den
darwinske myte bli regnet som det største bedrageri
i vitenskapens historie.”

Mangelen på Fossile Overgangsformer
Charles Darwin mente at evolusjonsprosessen
var forårsaket av variasjoner og naturlig utvalg.
Variasjonene var resultat av ren sjanse, og naturlig
utvalg ville da utskille de variasjoner
blant artene som var sterkest og i stand til å
overleve.

I kampen for tilværelsen ville de sterkeste
produsere flest avkom. De organismer
som hadde de mest fordelaktige fysiske egenskaper
til å tilpasse seg omgivelsene ville gradvis
forandre seg over millioner av år til nye og høyere
organismer - det som vi kaller vertikal evolusjon.

En slik gradvis prosess over flere hundre
millioner år skulle nødvendigvis føre til hundretusener,
ja millioner, av overgangsformer,
missing links, mellom de 250.000 adskilte arter
vi kjenner til i dag. Bare de minste skritt-forskritt
forandringer i organismene kunne tolereres,
ellers ville organismen dø. Det er derfor
utviklingslæren krever en meget gammel jord
på flere milliarder år og en svært langsom og
gradvis utvikling. En ung jord ville av seg selv
ugyldiggjøre Darwins teori.
Nå var imidlertid fossilene svært magre eller
ikke-eksisterende på overgangsformer på Darwins
tid, men han trodde fremtiden ville påvise
disse mellomledd ettersom fossilfunnene øket
verden over. Hvis ikke, innrømmer Darwin
selv i boken Artenes Opprinnelse, ville teorien
hans komme i vanskeligheter.

Darwin visste ikke hva årsaken kunne være
for variasjonene innen artene som han observerte
i naturen. Det er jo mange slags hunder
innen hundearten, mange slags gnagere blant
gnagerne, og mange slags finker blant finkene
på Galapagosøyene. I 1920-30-årene ble det på-
vist at variasjonene ble forårsaket av mutasjoner.
Den eldre teori ble derfor erstattet av den
moderne eller den syntetiske evolusjonsteori -
nydarwinismen - hvor drivkraften bak utviklingen
er sjansemessige mutasjoner, som da er på-
virket av naturlig utvalg. Mutasjoner angivelig
produserer variasjonene.
Det er nå 140 år siden Darwin utgav sin ber
ømte bok, og verdens museer er fylt av millioner
av fossiler. Men overgangsformene som ville
demonstrere vertikal evolusjon uteblir. Noen
evolusjonister hevder de har funnet noen få
overgangsformer, men andre er uenige.

Et eksempel
er fossilfuglen Archaeopteryx, som har
klør på vingene, og som derfor noen mener er
et mellomledd mellom dinosaurene og fuglene.
Men nå har minst to moderne fugler blitt oppdaget
som har klør på vingene (hjelmfuglen og
sigøynerhønen) og lever i nåtiden og kan derfor
ikke være et utdødd mellomledd mellom dinosaurus
og fugl..

Videre har andre fossilfugler
blitt funnet som er like så gamle som da de første
dinosaurer viste seg.
Den kjente britiske evolusjonist, Dr. Colin
Patterson, senior paleontolog ved The British
Museum of Natural History, har en av verdens
største samlinger av fossiler.

I partiskhet mot
det evolusjonære synspunkt skulle Patterson
uten tvil være i stand til å finne flere tusen overgangsformer
mellom artene. Men de mangler.
Han har skrevet en utmerket bok om evolusjonen.
I boken inviterer han til bemerkninger
fra leserne.

En av dem, kreasjonisten Luther D.
Sunderland (som skrev boken Darwin’s Enigma
etter å ha intervjuet flere av de mest kjente evolusjonister),
spurte hvorfor ikke Patterson hadde
inkludert eksempler på overgangsformer i
boken. I sitt svar sier Patterson, at hvis han visste
om noen overgangsformer, ville han bestemt
ha inkludert dem i boken. Som Patterson
innrømmer mange av de mest respekterte
evolusjonister i dag at fossil historien ikke gir
dem noen støtte.

Slektskapet mellom
organismene dras i tvil
De evolusjonære familietrær en finner i lærebø-
ker er konstruert i god bruk av antagelser og
fantasi. Stammen, grenene og kvistene på disse
trær er et forsøk på å fremstille slektskapet mellom
alle organismer i plante- og dyreriket, fra
bakterier og alger til de høyere dyr og planter.
En velkjent fremstilling av familietrær blant
virveldyr er Romers Vertebrate Paleontology
utgitt i 1966.

Dagens zoologer finner det imidlertid umulig
å bringe organismenes hovedgrupper i et line
ært eller sekvensformig arrangement. Dette
kommer frem fra de evolusjonære trær fra dyreriket
som ble utarbeidet i 1977 av zoologiske
autoriteter.11) De fleste grupper er plassert ikke
bare i periferien, men mange av dem er så isolerte
og unike og av så tvilsomme affiniteter, at det
hersker fullstendig uenighet om hvor de skulle
bli plassert i treet.
The Listener, en publikasjon av British Broadcasting
Corporation, siterte Dr. Patterson i
1981.

Han sier:”Som det viser seg, det eneste vi
kan lære fra systematikk, grupperingene som
finnes i naturen, er hva vi har plassert i endene
på treet. Å si noe om resten av treet er å fortelle
historier av en eller annen slag. Vi har adgang til
treets tipper, men selve treet er teori. Folk som
later som de kjenner treet og til å beskrive hva
som er på det - hvordan grenene blev til og kvistene
- forteller historier, tror jeg.”
Utgaven i februar, 2000 av Scientific American
har en artikkel med den avslørende tittel,

”Uprooting the Tree of Life” av W.F. Doolittle.
Han sier: ”For ca. 10 år siden utarbeidet vitenskapsmenn
hovedtrekkene om hvordan moderne
livsformer utviklet seg. Nå faller deres ordnete
system sammen. Til alles overraskelse har
oppdagelser i de siste få år begynt å kaste tvil på
treets utseende og karakter, særlig når det gjelder
beskrivelsen av slektskapene nær roten.
”Klassifikasjonsproblemer, den typologiske
oppfatning av naturen og nye metoder i taxonomi
er diskutert i Michael Dentons bok, Evolution:

A Theory in Crisis (1985). Dr. Denton
er ingen kreasjonist, men han viser at nye metoder
i taxonomi kommer i konflikt med evolusjon
ær biologi. En av disse metoder går under
navnet kladistikk.
I følge Dr. Denton viser kladistikkanalyser
at mellomledd eller grupper som angivelig
stammer fra sine forfedre, og som evolusjonær
biologi tradisjonelt har anført som ”bevis”, er
fraværende og viser seg ikke å ha noen objektiv
basis. Som regel fremstiller kladistikkmetoden
naturen uten sekvensielle slektskap. Et betydelig
antall biologer i 1980-årene hevder at ”ingen
art kan betraktes som stamfar til noen annen
art”.13)
En skulle vente, at på grunn av de tvilsomme
og endog ikke-eksisterende slektskap i de konstruerte
familietrær som nå er påvist, ville disse
trær bli fjernet i lærebøker og museer. Utviklingsl
ærens dogme har imidlertid satt dype røtter,
og det kan tid før de mange vitenskapelige
evidenser mot teorien kan rive opp disse røttene.
Utviklingslæren modifisert
På grunn av mangelen på overgangsformer har
flere evolusjonister fremsatt modifikasjoner av
teorien. En av de mer kjente av disse teorier går
under navnet ”Punctuated Equilibrium” (”avbrutt
likevekt”).

Denne teori har vært fremsatt
av Dr. Niles Eldredge, leder for virvelløs paleontologi
ved The American Museum og Dr.
Stephen J. Gould, professor ved Harvard University.
Sistnevnte underviser i biologi, geologi
og vitenskapens historie og er en produktiv
skribent, hovedtalsmann for evolusjonsteori i
USA og en utrettelig antikreasjonist.
I stedet for nydarwinismens gradvise utvikling
i millioner av år foregår utviklingen i følge
denne modifikasjon i korte tidsperioder i små
populasjoner og i store sprang fra enkle til mer
kompliserte former. Denne teori har to trekk,
som er uforenlig med nydarwinismen:
a. Stasis. De fleste arter viser ingen retningsbestemt
forandring. I fossilhistorien har de omtrent
det samme utseende når de opptrer som
når de forsvinner.

Mutasjoner kan ikke føre til nye arter
Det var sagt ovenfor at mutasjoner er drivkraft
ten bak evolusjonsprosessen. Mutasjoner, forandringer
i genene, skal i følge teorien forårsake
oppadgående eller vertikal utvikling fra en art
til en helt ny, høyere art. Noe slikt har aldri
blitt påvist empirisk.

Nå visste Darwin ingenting om mutasjoner,
arvelighetslovene, cellens uhyre kompliserte
struktur og funksjon, om kromosomer, gener
og DNA-molekylet. DNA inneholder livets
kode som er forskjellig for hver adskilt organisme.
Dens informasjon instruerer cellenes proteiner
til å bygge opp organismens og individets
organer, vev, muskulatur, nervesystem, blodsirkulasjon,
den ytre form, måten å bevege seg
på, osv., som ikke bare er helt forskjellig blant
de ulike arter, men som er unik også for hvert
individ innen en art, slik som for mennesket.
At en sjansemessig mutasjon kunne forandre
genene og DNAs informasjon og kode til en
slik grad at en ny, levedyktig art kunne oppstå
endog etter millioner av år med prøving og feiling,
er en utfordring til et normalt menneskes
intelligens, for å si det mildt.
Nå viser det seg også at i følge de siste års
fremgang i biokjemi og molekylærbiologi kan
mutasjoner umulig utføre et slikt kunststykke.
La oss se litt nærmere på mutasjoner.
De som overlevde atombomben i Hiroshima
og Nagasaki led forferdelig og ofte døde
mange år senere på grunn av massive mutasjoner
i genene som resultat av høy-energi stråler.
Stråler av lavere energi, f.eks. fra solen, vet vi er
årsaken til flere typer kreft, og kjemiske forurensninger
i DNAs lange kjede er også årsaken
til alvorlige sykdommer, alle som resultat av
mutasjoner i genene. I senere år har vitenskapen
identifisert flere hundre muterte gener som den
direkte årsak til hundrevis av sykdommer. Vi
vil høre mer om dette ettersom kartleggingen
av menneskets genom fortsetter. Alle disse mutasjoner
resulterer i større forandringer i genene
og fører til sykdom og død. Disse makromutasjoner
kan umulig være årsaken til livets
mangfoldighet på jorden.

Nå hevder evolusjonistene at utviklingen
drives av mikromutasjoner, de aller minste mutasjoner
som cellene kan tolerere. Men igjen,
hvordan disse kan forårsake vertikal evolusjon
har ikke blitt påvist. Det er ingen strid mellom
evolusjonister og kreasjonister om variasjon innen
artene, noe som angivelig er resultat av mikromutasjoner.
Denne variasjon innen artene
er jo noe vi observerer i naturen og betegnes
som horisontal evolusjon. Horisontal evolusjon
er det altså ingen uenighet om, men det er
et spørsmål om det er riktig å betegne dette som
evolusjon drevet av sjansemessige mikromutasjoner.

Det er mye som tyder på at tilpasning
til omgivelsene og variasjon innen artene, som
er forbundet med denne tilpasning, er innbygd
i DNAs gener og ikke som et resultat av en sjanseprosess.
Hvis sjanse ikke er involvert, er naturalistisk
evolusjon ute av bildet.

Nedarvete variasjoner forårsaket av mikromutasjoner
kan være positive, negative eller
nøytrale. Positive variasjoner er de som hjelper
organismen til å ha flere etterkommere som
overlever. Negative variasjoner er det motsatte.
De reduserer antall etterkommere og kan også
hindre organismen fra å formere seg. Nøytrale
variasjoner har ingen effekt på fruktbarhet og
spiller ingen rolle for evolusjon. Et eksempel på
en nøytral variasjon er menneskets øyefarge.
Alle disse variasjoner er resultat av sjanseprosesser.
Det er også mutasjoner som ikke er tilfeldige.

Disse viser tegn på å ha blitt satt i gang av
omgivelsene. Noen av dem viser seg å være
adaptive. Muligheten for å tilpasse seg omgivelsene
er allerede tilstede i genomet i dette tilfelle.
Siden de ikke er resultat av sjanse, kan de ikke
stå bak naturalistisk evolusjon. Likevel, uttrykket
”mutasjon” brukes i dag for å betegne enhver
arvelig forandring.

Andre mutasjoner som ikke er tilfeldige er
gjenkombinasjoner, hvor to kromosomer utveksler
deler av seg selv, og forskjellige indre
omordninger av DNAs molekyl- grupper (duplisering,
inversjon, osv.). Disse mutasjoner er
under detaljert cellular kontroll. De er ikke resultat
av en sjanseprosess, øker ikke DNAs informasjon
og kan ikke bidra til naturalistisk,
vertikal evolusjon.

Mye av dette er diskutert i Dr. Lee Spetners
bok, Not by Chance! Shattering the Modern Theory
of Evolution, som ble utgitt i 1997. 15) Spetner
er ingen kreasjonist. Han fikk sin doktorgrad
i fysikk fra MIT, ble interessert i biofysikk,
skrev flere artikler om oppbyggingen av
informasjon i DNA, og underviste avanserte
kurs i fysikk og informasjons- og kommunikasjonsteori
i mange år ved John Hopkins
University. Han sier at organismene har en innbygd
evne til å tilpasse seg omgivelsene, noe
som er av stor interesse for kreasjonistene. Han
presenterer statistiske beregninger som viser at
mikromutasjoner ikke kan føre til nye arter.

Hvis vi konsentrerer oss om de mikromutasjoner
som er antatt å produsere positive variasjoner,
hvor sannsynlige er de begivenheter
som nydarwinismen sier er sjansemessige? En
teori bygget på sjanse må bli sjekket mot sannsynligheten
for at disse begivenheter vil finne
sted. Dette har vært lite undersøkt, spesielt
kvantitativt. Nydarwinistene trodde virkelig at
det ikke var noe problem med mutasjonenes
sannsynlighet. Men det er et stort problem, og
at de kunne føre til nye arter er et enda større
problem.

Bortsett fra kjemisk evolusjon, dannelsen av
liv fra døde molekyler, ville formasjon av nye
arter ved mikromutasjoner være den viktigste
begivenhet i evolusjonsprosessen og skulle avgj
øre dens gyldighet på den ene eller andre må-
te.

Når kromosomene reproduserer seg i celledelingen,
gjør de ingen nøyaktig jobb i å kopiere
DNA. De gjør rundt regnet én feil for hvert
10000 basepar som kopieres i DNA-molekylet.
Disse feil regnes som mutasjoner, og genetisk
informasjon må kopieres mye mer nøyaktig for
å forhindre at feilene hoper seg opp gjennom
generasjonene.

For å redusere feilene har cellen den bemerkelsesverdige
evne til å korrekturlese DNA-molekylet
og rette på de fleste feilene. De er kjent
som kopieringsfeil, og hver feil er en molekyl
ær substitusjon i et nukleotid. Nukleotider og
baser er undergrupper i DNA-molekylet. Menneskets
genom har ca. 4 milliarder nukleotider.

Disse mutasjoner er sjansebasert, tilhører gruppen
punktmutasjoner, og er så små at cellen kan
tolerere dem. Evolusjonistene mener at det er
disse mutasjoner som driver utviklingen.
Med korrekturlesingen har antall feil per nukleotid
i kopieringen blitt redusert fra én per
milliard transkripsjoner til én per 100 milliarder
transkripsjoner. Dette svarer til én feil per
50 millioner maskinskrevne sider. Denne ytterste
sjeldenhet av sjansemessige, positive mikromutasjoner
er et stort problem for evolusjonsteorien.

at en ny art kan oppstå i følge teorien er det
instruktivt å sammenligne med en begivenhet
som i vide kretser betraktes som en umulighet.
Dette kan eksempelvis demonstreres ved å slå
mynt og krone med 150 pengestykker og beregne
sjansen for at krone (eller mynt) vil vise seg
på alle de 150 pengestykker etter et kast. En slik
begivenhet vil ha en sjanse av én i 2150 eller 1045.
En må derfor knipse 150 pengestykker 1045 ganger
før en kan vente å se alle i krone. Hvis tusen
særdeles hurtige folk kunne knipse 150 pengestykker
en gang per sekund i hundre år, kunne
de knipse bare 1012 ganger, og det er langt igjen
til 1045. Hvis en begivenhet har en lavere sjanse
enn dette, regner statistikere det for en umulighet
(se ovenstående henvisning

En av nydarwinismens arkitekter, G. Ledyard
Stebbins, regner at antall evolusjonære
trinn som er nødvendig for å forandre en art til
den nest høyere art er rundt 500. Ved å bruke
tall fra ekspertene beregner Spetner at ett lite
evolusjonært trinn ville omfatte 50 millioner
fødsler.
Spetner finner at sjansen for at én mutasjon
vil vise seg i et spesielt nukleotid i ett trinn er 1/
600. Sjansen for at mutasjonen vil overleve, hvis
den først har vist seg, er 1/500. Sjansen for at
mutasjonen vil både vise seg og overleve er:
1/600 x 1/500 = 1/300000.
Dette er sjansen for at bare ett av de små
trinn kan finne sted. For å oppnå en ny art må
500 trinn kumulativt forekomme uten noen
feilsteg. Sjansen for dette er:
(1/300.000)500 eller 2.7 x 10-2739.

Dette er en uhyre liten sjanse, mer enn 2500
størrelsesordener mindre enn begivenheten
som regnes som en umulighet, 10-45. Dr. Spetner
sier han kjenner ingen fremstående evolusjonist
som er uenig i hans beregninger. Andre
vitenskapsmenn har kommet til lignende resultat
via andre fremgangsmåter.

Spetner har altså vist at av teoretiske grunner
kan sjansemutasjoner ikke være en basis for
evolusjon. Det er også ingen kjente eksempler
på at kopieringsfeil har blitt observert som ville
kvalifisere dem til å produsere et trinn i kumulativt
utvalg. Følgelig, sier Spetner, må vi forkaste
den nydarwinske teori.

Snip

Kopiert fra skabelsen.dk, som blir drevet av ivrige danske kreasjonister.
Uansett, bevisbyrden ligger alltid hos den som fremmer en positiv påstand, i dette tilfellet er det de som tror at en gud finnes. Derfor trenger en ateist ikke å begrunne seg, for hans posisjon er en naturlig og nøytral utgangsposisjon. Man er uskyldig til det motsatte er bevist, og ikke omvendt, ikke sant?

bevisbyrden ligger alltid hos den som fremmer en positiv påstand, i dette tilfellet er det de som tror at en gud finnes.

Nei, bevisbyrden ligger hos den som fremmer en påstand. Standpunktet har ikke noe å si. Bevisbyrden skal ikke ligge hos noen andre enn den som fremmer påstanden, uansett hva den er. «If this responsibility or burden of proof is shifted to a critic, the fallacy of appealing to ignorance is committed» - Michalos (1969).

Tekst.

Herregud, skriv nå et innlegg som konsist representerer og begunner dine meninger og de påstandene du vil fremme med egne ord, ikke klipp og lim en tekstvegg fra en dansk, kreasjonistisk nettside.

Og evolusjon er forøvrig et faktum. For evolusjon betyr at noe forandrer seg over tid. Fakta er at vi har fått et biologisk mangfold, samtidig er det empirisk observert insekter som utvikler resistans mot pesticider over et spann på noen få år. Noe som betyr at insiktene har gått gjennom en forandring. En gang tålte de ikke pesticider, mens nå gjør de det, ergo er det en evolusjon. Det som derimot ikke er etablert som faktum er hvordan evolusjonen fungerer, og det er derfor vi har ulike evolusjonteorier som darwinisme og lamarckisme.

Nei, bevisbyrden ligger hos den som fremmer en påstand. Standpunktet har ikke noe å si. Bevisbyrden skal ikke ligge hos noen andre enn den som fremmer påstanden, uansett hva den er. «If this responsibility or burden of proof is shifted to a critic, the fallacy of appealing to ignorance is committed» - Michalos (1969).

Helt klart. Enten en påstand er negativ eller positiv så ligger bevisbyrden på den som fremmer påstanden. Forskjellen er vel at de to er kvalitativt forskjellige, og at en negativ påstand ikke lar seg logisk bevise.

Her kommer noe som ikke har noe med å komme med påstander, eller evolusjon.

Er selv "ateist", men jeg må si jeg begynner å bli lei av all den arrogansen jeg ser hos noen slike nyfrelste ateister. Som nettopp har oppdaget Dawkins, Hitchens osv. Og som plutselig har bestemt seg for at religion er et så svært problem at de tar på seg oppdraget å rope ut gamle argumenter, og å generelt spre misnøye. Joda, det er fint at folk tar seg tid til å tenke på livets store spørsmål, og at man finner noe å tro eller ikke tro på. Men kunne det vært mulig å ikke være så sint og sta i forsøket på å gjøre verden til en bedre plass?

Det ovennevnte gjelder forøvrig alle, religiøse, ikke-religiøse, altier og skeptikere. Jeg kan skjønne frustrasjonen hvis man faktisk blir tvunget religion på seg veldig ofte. Men her hvor jeg bor, skjer dette svært sjeldent. Siste gangen det skjedde med meg var for flere måneder siden, da en litt eldre frue stoppet meg og ga meg noen brosjyrer laget av Jehovas vitner. Jeg svarte dog ikke med å hisse meg opp og skjelle ut henne der jeg sto. Men tok meg heller tid til å høre på hva hun hadde å si, og å vise at jeg faktisk kunne litt bibelhistorie.

Nå kommer sikkert noen til å bli fryktelig sint, og pønske ut kynisk hva de skal svare for å få meg til å innse hvor grundig feil jeg tar. Peke ut ulike tankefeil jeg har gjort, og sikkert føle seg mye bedre etter å ha vist sitt overlegne intellekt i forhold til mitt. Noe jeg ikke har noe imot.

Det skal også nevnes at jeg var selv en nyfrelst ateist en gang i tiden, og jeg forstår korstoget deres.

Citerer Lodium nip

Kopiert fra skabelsen.dk, som blir drevet av ivrige danske kreasjonister.
Uansett, bevisbyrden ligger alltid hos den som fremmer en positiv påstand, i dette tilfellet er det de som tror at en gud finnes. Derfor trenger en ateist ikke å begrunne seg, for hans posisjon er en naturlig og nøytral utgangsposisjon. Man er uskyldig til det motsatte er bevist, og ikke omvendt, ikke sant?

Citerer Thorn:bevisbyrden ligger alltid hos den som fremmer en positiv påstand, i dette tilfellet er det de som tror at en gud finnes.

Nei, bevisbyrden ligger hos den som fremmer en påstand. Standpunktet har ikke noe å si. Bevisbyrden skal ikke ligge hos noen andre enn den som fremmer påstanden, uansett hva den er. «If this responsibility or burden of proof is shifted to a critic, the fallacy of appealing to ignorance is committed» - Michalos (1969).

Citerer Lodium:Tekst.

Herregud, skriv nå et innlegg som konsist representerer og begunner dine meninger og de påstandene du vil fremme med egne ord, ikke klipp og lim en tekstvegg fra en dansk, kreasjonistisk nettside.

Og evolusjon er forøvrig et faktum. For evolusjon betyr at noe forandrer seg over tid. Fakta er at vi har fått et biologisk mangfold, samtidig er det empirisk observert insekter som utvikler resistans mot pesticider over et spann på noen få år. Noe som betyr at insiktene har gått gjennom en forandring. En gang tålte de ikke pesticider, mens nå gjør de det, ergo er det en evolusjon. Det som derimot ikke er etablert som faktum er hvordan evolusjonen fungerer, og det er derfor vi har ulike evolusjonteorier som darwinisme og lamarckisme.

Hadde det blitt kopiert direkte fra en dansk nettside så hadde vel vi sett mer dansk
eller har plutselig det danske språket blitt fornorsket?

Og igjen så ignoreres fullstendig argumentene som er skrevet
uavhengig om de er oversatt/kopiert eller ikke.

Jeg kan godt utvikle resistens mot Forkjølelse, kulde eller varme
men det har ingenting med evulusjon å gjøre.


Med andre ord :
Folk er villige til å følge en ledersau utfor ett stup selv om alle argumenter
skulle tilsi at det kan finnes andre løsninger.



Lyst på mer ?

karbon 14
Denne metoden bygger på tre premisser:


1. Radioaktiviteten har vaert konstant gjennom hele historien (Dette er de fleste enige om.

2. Initalbetingelsene er kjent.Radiometrisk datering avhenger av at man vet mengden datter-isotoper. Foreksempel forholdet mellom radioaktivt uran og bly.

3. Materialet har ikke blitt forurenset av andre materialer.

Premiss 2 og 3 er svært tvilsomme Den eneste måten å verifisere om radiometrisk datering faktisk er pålitelig er å sjekke alderen på gjenstander eller materialer som man kjenner alderen på via andre historiske kilder.

Størknet lava fra vulkanutbrudd er et godt eksempel. Vulkanutbrudd skjer stadig vekk og de er nedtegnet i historien. Det viser seg dessverre at når man bruker radiometrisk datering for å datere kjente vulkanutbrudd, dvs når lavaen har størknet, så blir resultatene ofte katastrofalt feil, ofte med en faktor på flere millioner eller hundretusener.

Den størknede lavaen på Mt St Helens ble foreksempel datert til flere millioner år selv om vulkanutbruddet skjedde i 1986. En feilfaktor i størrelsesorden en million! Hva forteller dette oss om steiner som er datert til flere milliarder år? Kanskje de bare er noen tusen år?

Dersom lab-proeven viser et stort avvik fra den antatte alderen så blir prøven forkastet, men dersom den passer inn i den antatte alderen så blir resultatet publisert som en vitenskapelig oppdagelse. Det er derfor vi stadig hører at alle vitenskapelige bevis peker i retning av at jorda er 4.5 milliarder år gammel. Vitenskapsmennene undertrykker bevisst eller ubevisst de bevisene som indikerer noe annet.

Stalaktitter er dryppsteiner som henger ned fra taket i huler og grotter. Disse formasjonene har blitt dannet i løpet av millioner av år blir vi fortalt

Men disse formasjonene kan dannes i løpet av relativt kort tid også. Under Lincoln Memorial bygningen har det i løpet av få tiår dannet seg relativt store stalaktitter.

24.august 1994 kunne vi lese i "Dagen," at en Mary Steward ved University of the Rockies i Montana, USA, nylig hadde funnet blodvev fra en tyrannosaurus Rex. «Det var akkurat å se til som en bit ferskt ben; sa hun. Bladet Genesis mente at vi kanskje må redusere alderen på benet fra å være 65 mill. år til kanskje bare noen tusen år. I Negevørkenen i Israel er det også nylig funnet et dinosaurusskjelett. Det lå dekket av bare halvannen meter med jord eller snarere fast sandlag!


Fra Moscow News, 1983 NO.24 5. 10 rapporteres funnet av moderne menneskers fottrinn forsteinet i "150 mill. år" gammelt geologisk lag, sammen med meget tydelige dinosaurus-fotspor. Stedet var Turkmenistan Republikken i tidligere USSR. Professor Arnanniyasov skriver at funnet er fullstendig uforklarlig. (Fra boken "Forbidden Archeology" s.458. Denne boken som er på 914 sider er skrevet av et meget kompetent forskerteam og nevner hundrevis av umuligheter og motbevis på evolusjonsteorien. Disse forskerne tilkjennegir ikke tro på en skapelsesberetning, men må av naturvitenskapelige grunner fotkaste evolusjonslæren.

Når jeg tenker på alt jeg har lest om dinosaurer og evolusjon så må jeg i etterpåklokskapens lys innrømme at jeg ikke vet noe som helst. Da jeg var liten svelget jeg ukritisk dette sprøytet, men nå er jeg mer skeptisk.

Hadde det blitt kopiert direkte fra en dansk nettside så hadde vel vi sett mer dansk
eller har plutselig det danske språket blitt fornorsket?

Om du har oversatt teksten i tillegg til å ha tatt mye fra pastoren.no, så gjør ikke det teksten mer din. Det er ren plagiering, ettersom det på ingen måte er din tekst eller satt inn kontekst med noe du selv har skrevet. Gjør det i det minste veldig klart når du siterer fra noe og når du ikke gjør det, hvis ikke står du i fare for å minske din egen troverdighet, i tillegg til at det blir lettere for oss andre å svare. Jeg svarer gjerne på de argumentene du her presenterer, men kun hvis du gjør det på en oversiktlig og ryddig måte. Jeg skal ikke måtte grave frem påstandene dine i et mylder av kulminerte sitater fra ulike nettsider.

Størknet lava fra vulkanutbrudd er et godt eksempel. Vulkanutbrudd skjer stadig vekk og de er nedtegnet i historien. Det viser seg dessverre at når man bruker radiometrisk datering for å datere kjente vulkanutbrudd, dvs når lavaen har størknet, så blir resultatene ofte katastrofalt feil, ofte med en faktor på flere millioner eller hundretusener.

Den størknede lavaen på Mt St Helens ble foreksempel datert til flere millioner år selv om vulkanutbruddet skjedde i 1986. En feilfaktor i størrelsesorden en million! Hva forteller dette oss om steiner som er datert til flere milliarder år? Kanskje de bare er noen tusen år?

Steven Austin, som tok disse prøvene, sendte de til et laboratorium som understrekte og forklarte at utstyret de brukte ikke kunne tilfredstille de kvalitative kravene som ville gi en presis måling innenfor to millioner år. Siden Austin misbrukte måleteknikkene, kunne han forvente upresise resultater. Derfor ligger feilen bak dette hos Austin og ikke hos teknikkene eller K-Ar-metoden som ble brukt.

I tillegg var ikke prøvene til Austin homogene, noe han selv innrømte. Hver eneste xenocryst som dukket opp i prøvene, ville få dem til å virke eldre enn de egentlig er (fordi xenocrystene i seg selv ville være gamle). En K-Ar-datering av de urene prøvene til Austin ville være meningsløse.

Stalaktitter er dryppsteiner som henger ned fra taket i huler og grotter. Disse formasjonene har blitt dannet i løpet av millioner av år blir vi fortalt

Men disse formasjonene kan dannes i løpet av relativt kort tid også. Under Lincoln Memorial bygningen har det i løpet av få tiår dannet seg relativt store stalaktitter.

Rasktvoksende stalaktitter dannes via prosesser som er veldig annerledes fra kalsiumkarbonat-stalaktittene som er funnet kalkhulene du refererer til. Kalkstein er ikke oppløselig i vann. Når karbondioksiden (fra jordbunnen over hulene) blandes med vannet, dannes det en svak form for karbonsyre. Dette gjør kalsiumkarbonat til kalsiumbikarbonat, hvilket løses opp. Når drypp eksponeres med luften i hulene, slippes bittelitt karbondioksid løs fra dråpene og ut i hulens atmosfære, noe som reverserer prosessen og utfeller en liten andel kalsiumkarbonat. Det øvre gjennomsnittet for kalkstein-stalaktittenes vekst er ti centimeter per tusende år, med en lavere vekstrate utenfor tropiske områder.

Rasktvoksende stalaktitter, vokser derimot enten fra gips gjennom en fordampningsprosess, eller gjennom betong eller mørtel. Når vann blandes med betong, blir resultatet kalsiumhydroksid, noe som er omtrent 100 ganger mer oppløselig en kalsitt. Kalsiumhydroksidet absorberer karbondioksidet fra atmosfæren for så å omforme det til kalsiumkarbonat.

I tillegg trenger stalaktittveksten i kalkhuler å skje i korrelasjon med hulens erosjon, noe som er en veldig lang prosess som ofte kan ta titalls millioner år. Etter det må den geologiske tilstanden endre seg så hulen ikke lenger er under vann. Først etter det kan stalaktittveksten begynne.

Til sist bør det nevnes at målinger av isotoper i oksygener i stalaktitter gir en indikasjon på temperaturer på utsiden. De er i korrelasjon med istidene tilbake ihvertfall 160 000 år.

Og det utroligste av alt! Ved Paluxi River i Texas er det funnet fotavtrykk av mennesker og dinosaurer på samme sted og forsteinet i samme berglag. Noen av de menneskelige avtrykkene er i eller på dinosauravtrykkene. Forskerne tror det er jegere som har fulgt etter dyrene. Fotavtrykkene er mange og av både kvinner og menn.

De påståtte fotavtrykkene til menneseker innebærer et antall uidentifiserte og forfalskede fenomener. Fotavtrykkene til «menneskene» langs elvebredden er høyst antatt å være de forlengede mellomføttene til dinosaurer. Det er forsteinede fotavtrykk fra dinosaurenes mellomføtter (sålen og hælen) mens de gikk. Når et flertall slike avtrykk blir utsatt for leirekollaps, erosjon, fylt igjen, eller en kombinasjon av slike faktorer, vil det som står igjen kunne ligne på menneskelige fotavtrykk. Derimot når slike fotspor blir godt renset, viser de definitive indikasjoner på at det er tridactyl-fotspor.

Forøvrig blir disse fotsporene sjelden lenger brukt som beviser på noe som helst. Selv store kreasjonistiske organisasjoner som ICR og AIG har frarådet at Paluxi-fotsporene skal bli brukt som bevis mot evolusjonen.

Det kan nevnes til de andre påstandene dine at det aldri har blitt funnet menneskelige fossiler sammen med dinosaurfossiler. Videre er det et 64 millioner års mellomrom hvor det ikke har blitt datert hverken menneskefossiler eller dinosaurfossiler. Hvis mennesker og dinosaurer levde sammen, ville det blitt funnet fossiler innenfor de samme tidsrammene. I det minste burde det aldri ha vært et så stort mellomrom mellom dem.

Til slutt, om det i ditt tilfelle, mot all sannsynlighet og vitenskapelig evidens, var slik at mennesker og dinosaurer levde sammen, er ikke det et bevis mot evolusjonen. Evolusjonsteorien sier ikke at organismer må utvikle seg morfologisk. Faktisk er det slik i mange stabile områder, at stabiliserende seleksjon vil tendensere å holde en organisme i uendret i stor grad. Mange områder på jorden i dag ikke vesentlig annerledes fra områder for millioner av år siden.

Og disse fossile artene har utviklet seg stort, enda de ikke har gjort det morfologisk. Kakkerlakker inkluderer f.eks. over 4000 arter i ulike former og størrelser. Organismer kan også forandre seg på måter som ikke er like åpenbare. Eksempelvis er immunforsvaret til dagens merostomater høyst sannsynlig radikalt annerledes fra immunforsvaret til merostomater fra millioner av år siden. I tillegg kan jeg igjen nevne insiktene som utvikler resistans mot pesticider over et spann på noen år.

Alt dette du har presentert bunner enten i det som tilsynelatende er «uforklarlig», eller at det blir forklart med metoder som ikke er legitime. De har derfor ingen gyldighet som vitenskapelige beviser, de fungerer ikke som noe annet enn ubegrunnet og urasjonell smøring for kreasjonister og andre fundamentalister.

@Lodium

Karbondatering er som kjent ikke den foretrukne dateringsmetoden på steiner og fossiler som er over 50-60 000 år gamle. Steiner inneholder ikke nok karbon til å begynne med en gang. Heldigvis så finnes det mangfoldige andre dateringsmetoder som kan brukes for å estimere alderen på steiner og fossiler mer nøyaktig, som f.eks uraniumdatering.

Har ikke hentet fra Pastoren.no heller
Dette bare beviser enda en gang at mennesker er veldig flink til å anta noe selv om det er en stor sjansje for at de kan ta feil.

Per A. Larssen
Darwins lære faller, 2004, ISBN 82-7199-222-8
Fyren er ikke dansk i det hele tatt
så vet du det.

@Lodium

Karbondatering er som kjent ikke deniserte foretrukne dateringsmetoden på steiner og fossiler som er over 50-60 000 år gamle. Steiner inneholder ikke nok karbon til å begynne med en gang. Heldigvis så finnes det mangfoldige andre dateringsmetoder som kan brukes for å estimere alderen på steiner og fossiler mer nøyaktig, som f.eks uraniumdatering.

Så beleilig for vitenskapens del at de hele tiden kan finne på nye forklaringer og tilpasninger ikke sant??

Vitenskapsmenn ved Oak Ridge National laboratories i USA brukte urandatering av trær funnet i lagdelte fjell hvor det også var funnet dinosaurusfotspor. Også her ble alderen datert til bare noen tusener av år.

Haha, ja. Det er veldig beleilig.

Men du Lodium, du benekter ikke at det finnes bakterier i dag som er antibiotika resistente, som ikke fantes før penicillin ble oppdaget? Eller mener du også at mikroevolusjon er tull?

Haha, ja. Det er veldig beleilig.

Men du Lodium, du benekter ikke at det finnes bakterier i dag som er antibiotika resistente, som ikke fantes før penicillin ble oppdaget? Eller mener du også at mikroevolusjon er tull?

Vitenskapen holdt på å le seg ihjel da penicillin ble oppdaget
og mange trodde rett og slett at en slik opdagelse ikke kunne bli nyttig før det var gått mange år.

Jeg benekter ikke at det finnes resistante bakterier men jeg syns det er tull å sammenligne det direkte med evulusjon.
Jeg vil heller kalle det tilpasning.

Man vil vel ikke si at en Nordmann som tilpasser seg det varme været
i afrika hvis han reiser dit har gjennomgått en evlusjon??!!!

Eller at Norske fotballspillere som må gjennomgå klimatrening for å spille kamper i Afrika, Brasil eller Australia har gjenommgått en evlusjon....