Et individ er et eksemplar av en art. Individualisme er en tankegang som setter individet i sentrum av menneskeheten. Dvs at hver enkelt individ har en gigantisk verdi, klarer å tenke helt på egen hånd og at det har diverse grunnleggende rettigheter.

Det avhenger av hvor ekstrem form for individualisme vi snakker om. Det går godt an å være autonom selv om man er produkt av arv og miljø, vi erfarer nemlig vår vilje og valg som fri.

I litt senere tid har konformitet blitt sett veldig ned på. Du skal liksom ikke utspille din rolle i samfunnet, men heller være fri fra samfunnets regler og lenker. "Ikke vær den personen alle ønsker at du skal være. Vær deg selv."

Alt jeg ville påpeke er at det ikke nytter å klenge seg til noen av ytterpunktene. Samfunnet ville kollapset uten konformitet, men å ignorere individet for seg selv er også skadelig.

En dråpe er dog ganske uviktig, selv om havet ikke hadde eksistert om alle dråpene forsvant.

Forskjellen på en person og en dråpe er at personen har selvbevissthet og er viktig overfor seg selv.

Hvordan kombinerer du denne tankegangen med tanken om overmennesket, forresten?

Det avhenger av hvor ekstrem form for individualisme vi snakker om. Det går godt an å være autonom selv om man er produkt av arv og miljø, vi erfarer nemlig vår vilje og valg som fri.

Sånn sett ja. Virkeligheten er i utgangspunktet irrelevant, siden mennesket ikke opplever den. Det som betyr noe for oss, er våre "realiteter". Det er en tankegang jeg definitivt kan være enig i, selv om jeg ikke opplever min egen vilje eller mine egne valg som frie.

Alt jeg ville påpeke er at det ikke nytter å klenge seg til noen av ytterpunktene. Samfunnet ville kollapset uten konformitet, men å ignorere individet for seg selv er også skadelig.

Uenig. Det er en rekke samfunn som har forkastet både individet og konformiteten(i det minste den overfladiske konformiteten), og likevel fungert godt. Slike samfunnsmessige handlinger og tankeganger blir tilpasset situasjonen samfunnet er i. Jeg kan se for meg en rekke situasjoner der det ville gagnet samfunnet stort å forkaste individet. I vestens samfunn derimot, går det litt andre veien. Det kan ha mye med vår utrolige velstand og at samfunnet fungerer så bra som det gjør. Man kan kanskje si at en ekstrem individualisme er en tankegang som er laget for å tilfredstille psyken, når de fleste nødvendige matrielle goder er oppnådd. Du ser ikke mange i Afrika som røyker pot for å"være seg sjæl lzzm".

Forskjellen på en person og en dråpe er at personen har selvbevissthet og er viktig overfor seg selv.

Det betyr ingenting. Menneskets selvbevissthet er et verktøy for å fungere bedre inn i naturen. Det kan sees på som et resultat av vår store hjerne. Det blir som å si at en katt er "verdt" mer enn andre dyr, på grunn av at den kan se bra i mørket.

Hvordan kombinerer du denne tankegangen med tanken om overmennesket, forresten?

Overmennesket er en del av menneskelig natur. Noen hevder seg sosialt og rent matrielt, og får dermed en viktigere rolle i menneskeheten en alle oss til sammen. De blir dermed "verdt" mer. Det er overmenneskene. Lederne.

Jeg deler dog ikke Nietzsche sin mening om at overmennesket skal være ateist og veldig selvstendig. Det kan være et av trekkene for å bli et overmenneske her i vesten, men generelt er alt relativt. Jeg er dog fascinert av Nietzsche sin tankegang, og benytter meg av meningene hans svært ofte. Det jeg skrev i den eksistensialisme-tråden, var bare for å vise en side av saken. En side jeg er veldig fascinert av. Hvis det var det du siktet til da.

Gah, jeg burde ikke fortsette på trenden om å dele opp postene, men det blir litt mer oversiktelig slik.

MYE TEKST! Er fortsatt ikke helt sikker...

Sånn sett ja. Virkeligheten er i utgangspunktet irrelevant, siden mennesket ikke opplever den. Det som betyr noe for oss, er våre "realiteter". Det er en tankegang jeg definitivt kan være enig i, selv om jeg ikke opplever min egen vilje eller mine egne valg som frie.

Neste. Det jeg mener er at vår måte å erfare/erkjenne er det eneste vi har å forholde oss til, hvorvidt det er det "virkelige" eller ei er ikke lett å si.

Du kan godt ha rasjonalisert deg frem til at fri vilje/fritt valg, men du opplever fortsatt valget mellom f.eks Cola og Fanta fra automaten som fritt, ikke som om du operer mekanisk og ubevisst.

Les forresten om Immanuell Kant om denne tankegangen interesserer deg.

Uenig. Det er en rekke samfunn som har forkastet både individet og konformiteten(i det minste den overfladiske konformiteten), og likevel fungert godt. Slike samfunnsmessige handlinger og tankeganger blir tilpasset situasjonen samfunnet er i. Jeg kan se for meg en rekke situasjoner der det ville gagnet samfunnet stort å forkaste individet. I vestens samfunn derimot, går det litt andre veien. Det kan ha mye med vår utrolige velstand og at samfunnet fungerer så bra som det gjør. Man kan kanskje si at en ekstrem individualisme er en tankegang som er laget for å tilfredstille psyken, når de fleste nødvendige matrielle goder er oppnådd. Du ser ikke mange i Afrika som røyker pot for å"være seg sjæl lzzm".

De velstående samfunnene legger som regel høyest vekt på individet, stort sett på grunn av at det er såpass velstående, og denne vektlegginen gangner igjen samfunnet. Det nytter ikke å tenke på menneskesamfunnet som en maurtue. Mennesker er selvbevisste vesen med kognitiv tankeevne så de vil alltid ha indivuelle behov. Å oppfylle disse vil kanskje ikke ha noe å si for helheten i samfunnet, men hva har det å si? Hver enkelt har fortsatt egne behov.

Det betyr ingenting. Menneskets selvbevissthet er et verktøy for å fungere bedre inn i naturen. Det kan sees på som et resultat av vår store hjerne. Det blir som å si at en katt er "verdt" mer enn andre dyr, på grunn av at den kan se bra i mørket.

Jeg snakker ikke om verdi, bare at mennesker som samfunnmedlemmer er forskjellige fra en dråpe i et hav. Alle har roller som bidrar til å drive helheten fremover, men også behov som driver dem selv fremover.

Overmennesket er en del av menneskelig natur. Noen hevder seg sosialt og rent matrielt, og får dermed en viktigere rolle i menneskeheten en alle oss til sammen. De blir dermed "verdt" mer. Det er overmenneskene. Lederne.

Jeg deler dog ikke Nietzsche sin mening om at overmennesket skal være ateist og veldig selvstendig. Det kan være et av trekkene for å bli et overmenneske her i vesten, men generelt er alt relativt. Jeg er dog fascinert av Nietzsche sin tankegang, og benytter meg av meningene hans svært ofte. Det jeg skrev i den eksistensialisme-tråden, var bare for å vise en side av saken. En side jeg er veldig fascinert av. Hvis det var det du siktet til da.

Jeg synes fortsatt det virker litt motstridende, men greit nok.

Whatever. Vi er egentlig ikke så fryktelig uenige, og denne diskusjonen går omtrent ingensteder.

Jeg skal uansett lese litt mer om denne Kant. Hadde om han i filosofien, men det stoppet der. Og jeg råder deg til å få tak i en bok om sosiologi og sosialantropologi (skrev jeg det riktig?). Litt mer vitenskapelig enn filosofi og slikt, men jeg benytter dem uansett veldig mye i både mine ideologier og syn på livet.

Tipper de leser de samme bøkene når de skal prøve å lage nye spill!