Jeg har hørt denne frasen mange ganger, og det er ofte snakk om skyting, drap og andre alvorlige lovbrudd. Skal det at gjerningsmannen var psykotisk i gjerningsøyeblikket forsvare det faktum at han/hun har utsatt andre mennesker for store personlig og/eller økonomiske tap? I forrige uke var det en gutt på skolen vår som det klikket for. Det går et rykte om at en liten krangel om en snus utløste det hele. Gutten, som er like gammel som meg, altså femten år, klikket. Han fikk tak i en jernstang og begynte og gå i gangene, han ødela skap, knuste ruter osv. Etterhvert fikk han tak i en saks, en lærer prøvde å ta saksen fra gutten. Det var langt fra smart, han fikk en kuttskade i hånden. Senere bet han inspektøren på skolen i armen, han fikk et åpent sår. Hans mor blei tilkalt for å roe ned gutten, men det hjalp lite. Han truet henne også med saks. Politiet ble tilkalt, og ble tatt med. Det siste jeg har hørt er at han er innlagt på psykiatrisk avdeling. Vi har blitt opplyst om at han var psykotisk i gjerningsøyeblikket.

I mange kriminalsaker blir gjerningsmannen dømt til psykiatrisk behandling og får slippe fri etter to tre år på en klinikk. Er dette rett? Hvordan burde man behandle psykotiske mennesker, stenge de inne på et rom til de blir friske (Jeg vet om tilfeller hvor dette har skjedd)? Kjør debatt.

I min mening så må man være psykotisk for å faktisk være i stand til å drepe noen.
Men slik er det ikke dessverre.

I følge psykologisk forskning er det en sammenheng mellom "kaldblodige mordere" og skader på forntallappen, der hvor bevisstheten sitter. Dette fører til at personen har vanskelig for å føle empati/sympati og klarer ikke å relatere seg til andres smerte. Utenom en slik vedvarig tilstand, kan noen drap utføres i affekt, dvs. at de er følelsesrelaterte, og angres på i ettertid. En utskytning av hormoner skaper en veldig pent stemning hvor mange får tom. blackouts under selve ugjerningen.

Hilsen psykologen ;)

Jeg er ikke i tvil om at mange er under sterkt psykologisk stress når de begår drap, men at det skal være en grunn til straffereduksjon er hinsides min forståelse av rettferdighet.

I følge psykologisk forskning er det en sammenheng mellom "kaldblodige mordere" og skader på forntallappen, der hvor bevisstheten sitter. Dette fører til at personen har vanskelig for å føle empati/sympati og klarer ikke å relatere seg til andres smerte. Utenom en slik vedvarig tilstand, kan noen drap utføres i affekt, dvs. at de er følelsesrelaterte, og angres på i ettertid. En utskytning av hormoner skaper en veldig pent stemning hvor mange får tom. blackouts under selve ugjerningen.

Hilsen psykologen ;)

What the... Klara Klok?

Hehe...nei, hadde bare psykologi eksamen nettopp ;)

Psykotisk i gjerningslyeblikket betyr at gjerningsmannen har vært så sinnsyk at han eller hun ikke oppfyller et av de generelle kravene for straff, nemlig subjektiv skyld. Personen kan altså ikke gis personlig ansvar for drapet, fordi personen ikke var i kontroll av seg selv. Det var hverken forsettlig (med vilje) eller uaktsomt (grunnet uforsiktighet), man gjorde det uten å ha kontroll over egen vilje rett og slett. Årsaker til det kan være spaltet personlighet, stemmer i hodet som kommanderer eller tvinger og lignende. Det kjennetgnes gjerne ved at personen dreper tilfeldig forbipasserende (mangel på forsett) men går etter livet (mangel på uaktsomhet). Tilstanden varer i kort tid, og personen kan ha manglende minner om hendelsen. Det er rett og slett noe helt sprøtt, farlig og komplett mystisk for min del som skjer.

Det er i hvert fall det jeg har fått med meg i rettslæretimene.

En som preges av svekket eller manglende empati og sympati kalles gjerne en psykopat og går ikke under "psykotisk i gjerningsøyeblikket". Den godeste seriemorderen Dexter i TV-serien med samme navn (ikke serien på Cartoon Network altså ) er psykopat. Det er også den nå beryktede Josef Fritzl. Disse straffes mer som kriminelle enn sinnssyke etter det jeg har hørt, for eksempel ble Fritzl dømt til forvaring på livstid, og ikke tvungen psykiatrisk behandling, slik man blir om man blir funnet psykotisk i gjerningsøyeblikket.

Det jeg egentlig ønsket å reise en diskusjon på var om det holder at man kun blir dømt til tvungen psykiatrisk behandlig i et par år også slipper ut igjen. Er dette rettferdig?

Jeg mener det er rettferdig i den betydning at en gjerningsmann som var psykotisk ikke bærer subjektiv skyld for ugjerningen, personen var liksom for gal til å bære ansvaret. Etter dagens system er en slik handling straffri, den tvungne behandlingen er mer for å nøytralisere trusselen denne personen representerer for samfunnet tror jeg (selv om det også er en slags straff, det er jo tvungen frihetsinnskrenkelse). Urettferdigheten oppstår når noen kriminelle misbruker dette, eller når det viser at seg at personen ikke var så frisk etter å ha blitt utskrevet og begår nok et drap av samme grunn (sinnssykdom). Da er det ikke vanskelig å forstå at mange vil oppleve det som urettferdig at personen slipper lang fengselsstraff og i stedet "åker inn på mentalsykehuset" nok en gang.

Det jeg egentlig ønsket å reise en diskusjon på var om det holder at man kun blir dømt til tvungen psykiatrisk behandlig i et par år også slipper ut igjen. Er dette rettferdig?

Du kan bli dømt til forvaring i x antall år, selv om du "kun" har blitt dømt til tvungen psykiatrisk behandling. Dette forutsetter derimot at psykiatere og andre fagkyndige mener at gjerningsmannen ikke har blitt noe merkbart bedre av den tvungne behandlingen. Mao, du blir ikke kun tvunget til behandling i "et par år", men så lenge det er nødvendig for å verne samfunnet mot vedkommende.

Spør du meg syns jeg de burde blitt bura inne! Ja, da kan de først være på psykiatrien til de blir friske, så kan de havne i fengsel. Uansett om de var borte eller ikke under drapet, og ikke mente det egentlig, så har de gjort det. Jeg får ikke faren min tilbake etter drapet, fordi morderen som var psykotisk i gjerningsøyeblikket angrer og blir frisk og ikke mente det. Jeg mener at man bør stå for sine handlinger, selvom man ikke var seg selv akkurat da!

Spør du meg syns jeg de burde blitt bura inne! Ja, da kan de først være på psykiatrien til de blir friske, så kan de havne i fengsel. Uansett om de var borte eller ikke under drapet, og ikke mente det egentlig, så har de gjort det. Jeg får ikke faren min tilbake etter drapet, fordi morderen som var psykotisk i gjerningsøyeblikket angrer og blir frisk og ikke mente det. Jeg mener at man bør stå for sine handlinger, selvom man ikke var seg selv akkurat da!

Enig. Ser på at man er psykotisk i gjerningsøyeblikket som en unnskylding på en måte. Til å drepe noen. Er liksom: "Åja, han var bare psykotisk i gjerningsøyeblikket. Da går det bra."
De skulle vært låst inne forever.

å ha blackout i gjerningsøyeblikket er ingen unnskyldning for drap osv. De som gjør det burde stenges inne på lukket anstalt sammen med andre " psykotiske" drapsmenn, like lenge som de skulle vært i fengsel. Her i Norge er det altid "samfunnets" feil at slikt skjer hvis noen psykisk syke gjør noe slikt. Hvorfor er de ute i gaten hvis de er psykotisk idet hele tatt. JA til tvungen psykratisk behandling!!

Hm. Jeg tror enkelte her har problemer med å forstå sinntilstanden til slike mennesker. De er like lite skyld i hva som skjer som en person som dør av AIDS. Sinnslidelser har lenge vært feid under teppet, personlig er jeg svært glad for at det i de senere har blitt rettet økt fokus på sinnslidelser som sykdom.

Personer som dreper mennesker i "sinnsyke øyeblikk" bør ikke bli satt inn i fengsel med andre mennesker. Der er de en trussel for seg selv og andre innsatte. De BØR bli slengt inn på lukket avdeling hvor de kan få den hjelpen de trenger, og bli et fokuspunkt for kontinuerlig evaluering, og først slippe ut etter å ha vært "episodefri" i noen år.

Jack the lack of crack: Får du faren din tilbake om vedkommende blir slengt inn i fengsel for resten av sitt liv ? Enn om vedkommende får dødsstraff ? Psykiatriske anstalter er der for å hjelpe mennesker med psykiske problemer som har kriminelle tendenser, for forhåpentligvis gjøre dem friske, og forhåpentligvis til slutt returnere dem til samfunnet som konstruktive medborgere.

Jeg har sett på tv i det siste at i de fleste tilfeller har gjerningsmannen kommet seg unna straff eller med mildere straff på grunn av at han har en eller anen form for sinnslidelse. Jeg skjønner ikke helt dette, skal man bare kunne si at man er sinnssyk i det ene øyeblikket og bli frisk i det andre. For og lære de en ting, bur de inne så kanskje det er behandling nok til at de blir friske.

Vertfall min mening...

Orph: Niks, men jeg slipper i det minste å våkne med lysten på hevn hver morgen når gjerningsmannen er bak lås og slå. Hvis mannen som hadde drept faren min var oppe og gikk igjen noen år senere, hadde jeg sikkert tatt saken i egne hender. Ellers hadde jeg blitt gal selv. Det er jo samme pokker for min og min fars nærmeste hvem som gjorde det, så lenge gjerningsmannen får straffen som er fortjent. Og drap er drap. Det er dessverre ting faktorer man må leve med. Ting blir tøffere om man har slike ting, og det er slik livet fungerer. Er man psyk kan man risikere å drepe noen uten å mene det, men straffen må tas! (I mine øyne, hvertfall!) På samme måte som at man dør tidligere hvis man har AIDS.

Har man drept noen, må man ta konsekvensene. Man kan ikke hjelpe de i 2 år. Deretter sette de rett ut på gata etterpå. Etter de har blitt "friske", kan man sone en lang straff i fengsel!