For tiden er det mye hjemmekos når man har fri og det er høstlige tilstander. Jeg har skrevet litt anmeldelser, rett og slett for at jeg er "i det hjørnet" for tiden.
Men de siste dagene har jeg scrollet Xbox Store og ulike nettsider og funnet ut at min uro rundt det fordømte pengesluket spillmarkedet sender oss ned i, det lever som fluer på kumøkka.

Ja, jeg må si verden har utviklet seg mye de siste tjue åra, også innen spill. Om det er til det bedre, vet jeg ikke, men det er mye som ikke er slik som det var. Nå snakker jeg ikke om grafikk og kvalitet, men om alt dilldallet vi blir manipulert til å kjøpe til spilla våre.

Da jeg var liten og uskyldig fikk man kjøpt N64-spill som kom som en kassett i en eske. That's it. Det var ikke mer man trengte for å vite at man hadde hele spillet og alt det kunne by på. Det var ikke noen DLC-er og intet mas om å bruke penger på kosmetiske gjenstander som hele tiden ble oppdatert for å tjene mest mulig penger. Vi fikk ta det ferdige produktet vi fikk. Kunne ikke kjøpe til ekstra klær i Goldeneye 64, ei heller nye karter i Mario Kart 64. Men vi var fornøyd. Vi kjente begrensningene og oppererte innenfor dems rammer. Og vi hadde det da ikke noe verre på den tiden heller, hadde vi vel?

Et nytt spill kommer på markedet og det koster, skal vi si 500 kroner, eller 499 for å få det til å høres rimeligere ut? Greit, en sum som er det vi kan forvente oss å måtte punge ut. Vi er fornøyde med å eie hele dette spillet. Jippi! Vi føler oss ikke snytt for å måtte blø med skarve 499, vi har jo gledet oss sinnsykt til denne utgivelsen.
Så går det en liten stund, også peiser utviklerne ut en tilleggspakke. En DLC til 149 kroner. Den vil vi vel ha, for vi vil jo ha spillet komplett, ikke sant. Faen heller, vi kjøper det, koste hva det koste vil. Hva er vel 149 kroner i den store sammenhengen?
Greit det, men så pøser de ut en liten godtebutikk hvor vi kan kjøpe klær og andre kosmetiske ting. De kan koste alt fra 10 til 50 kroner stykket, for eksempel. Fint. Vi kjøper nok ikke alle, men vi koster på oss noen få, gjør vi ikke?
En måned eller to senere kommer en større tilleggspakke til 239 kroner. Det er jo en selvfølge at vi vil ha den også, for vi likte jo spillet og den første DLC-en, og vi må jo ha hele pakken, liksom. Komplett.
Og slik fortsetter det til utviklerne er halvveis ferdige med neste spill. Plutselig ble spillet vi kjøpte for 499 kroner, kanskje 600 kroner dyrere. Skjønner dere hva jeg mener?
Og allerede nå har det nye spillet kommet som forhåndsbestilling hvor du får med et klistremerke og en kosmetisk hatt om du betaler 200 kroner ekstra med det samme...og det gjør vi vel, gjør vi ikke?

Også har vi alle gratis-spillene som frister oss med kostmetiske ting for lommerusk. Ta Pokemon Go som et eksempel. Joda, det funker å tjene opp egne mynter selv om grensesnittet per dag er 50 mynter. Det er nok en god grunn til akkurat et slikt lavt grensesnitt.
Jeg vil tro jeg ikke er den eneste som har handlet litt Pokeballer og stash i ny og ne. Likevel, det er jo billig, men om man legger sammen alle disse handlene etter ett år, vil nok mange bli sjokkerte.
I Juni i år og frem til nå er det blitt brukt 21 millioner kroner per dag globalt på spillets butikk. 21 millioner hver eneste dag! Det sier litt om statistikken over at noen kjøper til seg litt kosmetisk svada. Jeg skal ikke si noe, for jeg gjør det selv, men jeg blir direkte skremt når jeg tenker på det. Trengte jeg å poppe inn en hundrings for å kjøpe de eggklekkerne og den skjorta med Mew på? Dette kommer for å hjemsøke meg når kontoutskriften kommer i posten. Er jeg blitt hyptnotisert?

Jeg må si jeg iblandt blir litt oppgitt og lei meg for hvilke tilstander vi lever med innen gaming i dag. Alt handler om penger, virker det som. Jeg savner egentlig den tiden hvor man betalte en sum, så fikk man et ferdig produkt. På den annen side er det jo fint med utvidelser også, men jeg har nok heller sett at det ikke eksisterte. Gaming har uten tvil blitt en dyr hobby, og jeg prøver ikke å høres gjerrig ut, men heller påpeke pengers betydning, og hvor mye, jeg kaller det manipulerende, ekstrautstyr vi må påkoste spilla våre om vi vil ha dem komplett. En hver gamer med respekt for seg selv vil vel føle stoltheten av å eie hele pakka, ikke bare halve. Men man må påberope seg å koste på det lille ekstra.

Det blir nesten som å kjøpe en kvalp til 10 000 kroner. Om man regner inn pris på vaksinasjoner, ormkurer, chipping, veterinærutgifter og mat, finner man fort ut at en hund koster penger, mer enn det man ga for den.
Nå blir det også litt feil å sammenligne et hundekjøp med et spillkjøp, men jeg ville bare ta et eksempel på at man kan forvente seg flere utgifter på noe man har betalt for. Innen spill er det jo ditt valg om du vil kjøpe til en DLC, mens en hund må man kjøpe til det den trenger. Man bør iallfall gjøre det om man er en passende hundeeier.
Og jeg bruker ordet manipulert for jeg tror mange spillutviklere vet hvilke knapper de skal trykke på slik at vi føler at vi bare mååååååå ha den nye tilleggspakken. Vi er en enkel rase vi mennesker. Lokk oss med noe godt så er vi villige til å lystre.

Jeg tror ikke denne trenden med kjøp av ekstra stash til spilla våre vil avta med det første. Jeg tror vi er så vidt ute av startsfasen, og jeg vet dette ikke er første gang jeg har nevnt temaet i en blogg. Jeg bare understreker nok en gang at jeg er litt sjokkert over 2018 kontra 1998. 1998 er bare et eksempel, forresten. Mulig det var ting man kunne kjøpe til spilla før også på en eller annen måte, men kom ikke her å si meg at det var på langt nær så ville tilstander som i dag.

Nok en gang prøver jeg ikke å virke grisk. Jeg vet derimot at med min økonomi og summene spillmarkedet oppererer med, så er det ingen mulighet for at jeg kan kjøpe flere enn kanskje to release-spill det neste halvåret. Jeg står mellom Red Dead 2 og Fallout, og må nok nøye meg med ett om jeg vil kjøpe til noe ekstra stash og DLC som sikkert kommer. Jeg er ikke rik, ei heller fattig, men det er andre ting som må komme før eventuelle spillkjøp når lønningsdagen så hellig stiger frem. Julegaverushet er vel like rundt hjørnet også...

Jeg må få nevne at Sea Of Thieves har fått litt tyn fra min side, men at de oppererer med gratis DLC; det skal de ha en klapp på skuldra for. Jeg føler mange andre utviklere vil tyne så mye ut av oss gamere at det er en skam. Ikke alle gir oss det lille ekstra og viser at de går i bresjen å lager ekstra innhold uten å ta seg betalt for det.

Er det flere som er i samme tankegang som meg når det gjelder dagens spillverden? Hør gjerne fra dere i kommentarene for dette temaet reflekterer jeg mye over for tiden, siden vi nå går mot høstens klassiske spillutslipp hvor vi pleier å få de gyldne perlene.

Takk for nå :)

Jeg vet nøyaktig hva du mener, og personlig er jeg ekstremt kritisk til spillindustrien, personlig boikotter jeg nesten alle AAA-selskaper på prinsipp. Det er som Gandhi sa "Vær forandringen du vil se i verden".

Og som en spillelsker så nekter jeg å la spillindustrien fortsette å gå ned samme sti som musikk og filmindustrien. Jeg vil ikke la dette mediumet bli en sjelløs måte å suge penger på.

Jeg beklager hvis jeg er litt melodramatisk her, men poenget mitt er at jeg anbefaler deg og egentlig absolutt alle som bryr seg om integriteten til spill som en kunstform om å stemme med pengene våre og ikke så mye som røre spill som gir en dårlig smak i munnen med ting vi ikke liker. Personlig, så er ikke jeg villig til å kjøpe DLC med mindre det virkelig er en gamechanger (pun intended).

Kjøp spill som Hellblade eller CDPR sine spill generelt, spill som er laget med kjærlighet, ikke med en sjekkliste, og ikke rør spill som prøver å loppe deg for penger som for eksempel absolutt alt EA har publisert de siste 10 årene. Selvkontroll kan være vanskelig å utøve (tro meg, jeg sliter til tider), men jeg tror det er det absolutt aller viktigste vi forbrukere må vise for å opprettholde en viss standard i spillindustrien.

Jeg mener bestemt å huske at 599,- har vært standardprisen i lang tid, selv når jeg kjøpte de første Pokemon-spillene til GameBoy. Men, jeg ser poenget ditt, og ja, dette er en av de sjeldne tilfellene hvor jeg kan gi etter for litt nostalgi og si at visse ting var bedre før. Spillere som forbrukere har rett og slett avgitt for mye grunn og burde, som Jogro sier, stemme med lommeboka. Kampen mot lootboxes har blitt til granskninger over hele Europa, og det er jo noe å feire, om ingenting annet.

Du vet ting var bedre før når indie utviklere har mer respekt for kunst enn store utviklere som EA, Activision, Blizzard etc... Er noe som ikke klikker med meg når det gjelder dlc og lignende. Holder meg unna spill som benytter seg av denne modellen og det etterlater meg ikke med stort utvalg.
Er lett å hinte til nostalgi men kan ikke huske at folk skrek og hylte etter Atari og Nes på 90tallet, var først etter tusenårsskiftet at folk begynte å merke effekten.

Må si meg mye enig i alt det som blir skrevet og er mye enig i at ting var bedre før en utvidelse før var jo så godt som en splitter nytt spill (fra min hukommelse XP ). Og det har blitt vanskelig og stemme med lommeboken :/ husker og ha lest om noen artikler hvor det var konkludert at i f2p var det ca 10-11 % av spillere som brukte penger, ca 8% en sjelden gang, og ca 2 % i ekstreme summer (nok til at det for utviklere er bra og drive med modellene det fører).

men i alle mørke historier finnes det lyspunkt, vil alltid trekke frem warframe som en sånn lys punkt. Den har den beste modellen av alle, kanskje litt grindy noen steder men over helle linja er den fair og alt er tilgjengelig for alle med medium arbeid

Virker som det er flere som tenker i samme bane. Føler meg ikke så gjerrig likevel hehe