Så etter min daglige session med å vurdere å male en vegg med hjernemassen min, så bestemte jeg meg for å prate om noe som har plaget meg i det siste.

Det gikk opp for meg for et par uker siden da jeg stirret på Gamereactor-profilen min og prøvde å komme på noe jeg kunne skrive om. Jeg snakker om spillindustrien, ikke spill. Jeg snakker om hva jeg ser på som shady og umoralsk innenfor industrien, i stedet for å prate om de faktiske spillene, og det er deprimerende. Jeg elsker spill, jeg ser på det som kunst, en idrett og mediet med mest potensiale. Jeg elsker å kunne sette meg ned foran pcen etter en shitty dag, og transportere meg selv til en annen verden hvor jeg bare kan glemme alt som foregår rundt meg, leve meg inn i vakre verdener som Morrowind, eller oppleve intense skytekamper i Dirty Bomb, få ut frustrasjon i Prototype, eller stille eksistensielle spørsmål i Bioshock.

Jeg elsker spill, men de siste par årene så føles ikke spill som spill lenger. Det føles som en konstant krigssone, på en side prøver folk å pushe politikk på meg i IPer som ikke har vært politiske før, og på den andre siden så prøver spillstudioer å suge mer penger ut av meg for et mindre innholdsrikt, og mer streamlinet spil som føles ut som alle de andre spillene jeg har sett de siste årene. Jeg sitter her og ser at selv spill ikke er trygge fra alt bullshitet jeg kom til spill for å unnslippe. Jeg føler at for hvert år som går så blir spill bare dårligere og dårligere, og en til to ganger hver konsollgenerasjon så kommer det ut et faktisk kreativt og unikt spill som blir veldig populært, og jeg får håp... Helt til alle spill prøver å kopiere den nye trenden. Jeg er lei av tredjepersons open world action-eventyr spill med stealth elementer og et unødvendig level up system. Jeg er lei av shitty fpser, jeg er lei av Battle royale, jeg er lei av å se ansiktet til Andrew Wilson som smiler mens han gjør denne lidenskapen min til en sjelløs pengemaskin, og jeg er lei av den plutselige politikken som kommer frem i random spill.

Bare la oss gamere nyte kunsten som er spill. Eller er det for mye å be om nå som det har blitt mainstream og ikke lenger er en nisje? Jeg har ikke et svar på det spørsmålet, jeg vet bare at jeg føler meg utbrent av alt og spill nå til dags er hverken hobbien eller retretten det en gang var. Jeg kan føle hver eneste dag at jeg sakte men sikkert mister håp om min utopiske spillindustri og blir mer kynisk.

"Behind every cynical person is a disappointed idealist" -George Carlin

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal avslutte denne bloggposten, så ha en fin dag.

Kunst sier noe, tar et standpunkt og har et poeng. Det er en respons på noe, for slik er kultur og sånn har det alltid vært.

Jeg er fullstending enig med mye du nevner her, ihvertfall med open-world konseptet som bare sprer seg mer og mer, og idag er jeg enig med at spill blir dårligere og dårligere på mange områder og særlig etterligninger fra andre spill osv. Det er en grunn til at jeg av og til rømmer til fortiden for å gjenoppleve varierte og nydelig spill vi den gang fikk. Noe jeg virkelig savner i denne tiden er mer linear spill med god historie og som gir samtidig i det minste kvalitet av spillet Flott blogg, håper du forsetter å blogge om slike temaer.

Ser hva du mener. personlig ikke merket det alt for mye i spill, men det er nok fordi min hjerne kobles helt ut når jeg spiller. Dog tenker jeg tilbake på spill så ser jeg godt hva du mener, Kansje jeg ser det mer nå som jeg har vært litt inne i et politisk hjørne av livet og sett mange meninger. Men spills unikitet mellom titler blir mindre og få tør bevege seg utfor en passiv norme. Mitt nåværende syn i værtfall XP