Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

Som det kom frem i artikkelen vi hadde om skumle ting rundt halloween har jeg aldri lest en bok i hele mitt liv. Jeg vil nok for alltid mene at det er en grunn til at man har film, og at dette alltid er å foretrekke for min del. Sist mandag var det en ny form for kultur som skulle glede hverdagen min. Turen gikk til Trøndelag Teater og deres oppsetning av "Juleevangeliet - The Smash Hit Musical".

<bild>
Foto: Marco Villabrille

Mitt aller første møte med teateret i voksen alder skjedde så nylig som denne sommeren. Den gang var det "Robin Hood - Rai rai i Sherwoodskogen" som ble besøkt. En fantastisk oppsetting i regi av Mads Bones bergtok meg, og fikk meg til å ønske nye opplevelser på denne arenaen. Et stykke fylt til randen av humor og gode trønderske låter fra oppveksten min gjorde det til drøye tre timer med pur nytelse. Samme Bones har også regien i min andre opplevelse i hovedsalen midt i Trondheim sentrum. Med andre ord var forventningene store.

Det noe annerledes Juleevangeliet som Bones serverer inneholder blant annet en kvinnelig Jesus, en Gud som er julenisse og de tre vise menn er et coverband som sikter seg inn på deltagelse i Eurovision Song Contest. Forestillingen er stappfull av ordspill som gjentatte ganger fikk undertegnede til å le høyt. Det i seg selv er imponerende ettersom jeg ofte er litt tilbakeholden i slike sammenhenger. Samtidig så er det enkelte element som får meg til å tenke at det er i overkant fremtvungen humor. Referanser til Kardemomme By er i mine øyne godt over holdbarhetsdatoen, og er et onde jeg bare må kvie meg gjennom under forestillingen. Heldigvis er det begrenset hvor mye dette kommer i fokus slik at jeg fint overlever det i de 180 minuttene jeg sitter i salen.

En strålende flink Henriette Malø (Maria) og debutant Leo Magnus de la Nuez (Josef) er hovedrolleinnehaverne i stykket, og leverer til meget god karaktér. Den store stjernen er riktignok Olve Løseth. Mannen som tok meg med storm som "Prins Johan" under tidligere nevnte Robin Hood-oppsetning leverer igjen på strålende vis. Som trønder blir jeg som oftest pinling berørt av å høre trøndere snakke på TV (hei Arnfinn fra Telenor-reklamene), men selv om Løseth er "erke-trønder" er det rett og slett en fornøyelse å høre han utfolde seg på scenen. Reaksjonene fra salen forteller meg også at jeg var ikke alene om å mene dette. Det var uten tvil scenene hvor Løseth deltok som gjorde størst utslag på desibel-nivået blant publikum.

Med det sagt så er det også noen småting å utsette på forestillingen. Ikke fra Olve Løseth, men mot sangene jeg blir servert i dette stykket. Dette var et av høydepunktene i Robin Hood-oppsetningen, og det der derfor ekstra skuffende at låtene er såpass kjedelige her. I tillegg var lydnivået på musikken i overkant høy slik at tekstene kom noe bort slik at det var vanskelig å høre. Jeg vil anta at dette justeres til riktig nivå i løpet av de neste forestillingene ettersom det ble påpekt litt for lav lyd på lørdagens premiere.

Selv med en skuffende sang-del er det enkelt for meg å anbefale dette stykket til deg som leser dette. Dette være seg om du ikke tar deg nær av "litt-på-kanten"-humor, eller synes Therese Johaug allerede har fått litt for mye tyn for sin dopingsak. Her får nemlig alle gjennomgå, fra dyslektikere til kolleger på teateret. Skal jeg gi mitt første terningkast noensinne, får dette bli en litt svak 5'er. Det gjør at det absolutt er verdt de snaue fem hundre kronene det koster å se dette stykket.
Every day is a good day to hockey
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!