ÅNEI MAGNUS, IKKE NÅ IGJEN!

Omtrent slik ville samtalen sett ut dersom jeg hadde hatt dårlig lever, var like villig til å forlate huset som Elling, og det var jeg som ble tvunget med ut på langt flere enn to øl. Den gang ei. Så etter at depresjonen over at Esso hadde blitt Deli de Luca hadde lagt seg, Linus hadde kommet snikende innpå meg mens jeg fyrte løs på min første Hansa, og etter at vi hadde blitt servert av eksen til min søster, kunne kvelden begynne.

En slags prolog her ville vært å brette ut om hvordan jeg egentlig hadde tenkt å være edru, helt til jeg ble invitert til en fest i Stavanger, og TC konkluderte med at hun hadde pupper, slik at jeg ikke bare måtte kjempe mot vi menns kanskje største svakhet, men også mot den stigende lysten til å komme i form.

På forhånd vil jeg bare beklage for at denne bloggen kommer til å fremstå som det mange vil si er Tore Renbergs feilskjær som forfatter. kjent som Pixley Mapogo. Se for deg at du er en 35 år gammel rasistisk journalist som skal skrive om favorittbandet ditt sitt storslagne comeback. Og før kvelden peaker, blir tankesettet ditt totalt avbrutt av å se din eneste pene datter, ha seg i full gang bakfra med en farget mann. Hørtes det ut som din typiske lørdagskveld? Nei? Ikke for Jarle Klepp heller, og det ble en hel bok om hans reaksjon på akkurat det scenarioet.

Tilbake til kvelden min. Plutselig dukket Maria opp, og etter at jeg hadde holdt kinnet mitt mot hennes i godt over 30 sekunder, spurte hun om jeg kunne holde vesken hennes i enda noen sekunder. Et par-tre ganger fikk jeg vite at hun var helt borte, men her var hun likevel. Hun skulle så et ærend og lovet å komme tilbake. Det gjorde hun aldri.

Snart befinner jeg meg som tilskuer i en hard biljardmatch. Jeg har aldri vært flink til å spille biljard skjønner dere, så hvis noen kan gi meg et konkret tips til hvilken stilling man bør stå i, og hva spillet handler om, så hadde jeg vært takknemlig for noen leksjoner om det ene og det andre.

Endelig får Magnus motet til seg og prøver kortet sitt, så det blir litt billigere for min egen del. Det mest vennlige ansiktet jeg hadde sett hele kvelden ga meg en klem, og jeg ville egentlig bare holde meg i hennes nærver. Fikk også vite at Maria var for full og hadde dratt hjem.

Vi tar en skål, hiver oss på karoke og holder ikke røsten tilbake. Meg og Magnus var helt in sync, til og med da Bieber's Baby ble det neste på menyen. For å holde motet oppe bestilte vi oss enda en shot i selskap med Vodka Battery, og det smakte himmelsk! Aldri har det vært bedre med alkohol tenkte jeg, som jeg forestiller meg er tanken til Jeppzki hver gang han prøver å få kontakt med Jesus.

Inspirasjon er kanskje ikke et ord du forbinder med å være på byen, men det var det jeg ble da Magnus kom med en monolog om hvor viktig det er å være streng på en barneskole for å vinne ungenes respekt. Tidsnok ble det kjedelig å sitte tilbakelent uten å være en aktiv deltager, men det skulle vise seg å bli min minste bekymring. Klokken var 02:50, og jeg informerte min drikkekompis om at det var på tide å ta beina fatt.

Hva som skjedde vet jeg ikke, men innen de neste minuttene hadde jeg mistet ham. Intet syn til ham eller bussen, og jeg visste ikke hvor i verden jeg egentlig var. Uten strøm på mobilen kunne jeg ikke ringe privatsjåføren min som jeg ikke hadde rørt eller tenkt på seksuelt om det så brant i et japansk ferieparadis, så jeg satt fint i det.

Etter å ha kjempet meg tilbake til sivilisasjonen, eller bussholdeplassen om du vil, så visste jeg at det var for sent. Ikke et menneske kunne på noen måte ha følt på hvor ensom og fortapt jeg følte meg. Helt til en vennlig pakistaner dukket opp, og meningen med livet kom tilbake.

Gjennom hans telefon ringte jeg 07000 BERGEN TAXI, og etter 2-3 ganger tok de den hver gang, men det var ingen som svarte. Kanskje de hadde julebord. Tok ikke lange tiden før vi ble enige om å dra til nærmeste taxi, og jeg så allerede for meg at jeg kom til å sitte med den brutale regningen helt alene. Men han skulle til Askøy, og det skulle ikke jeg.

Taxi-kø kan bare beskrives med et ord: mishandling. Da vi hadde vært gjennom dette noen minutter, ble det endelig vår tur. Vi overtalte sjåføren til å kjøre til to meget forskjellige locations, og det var ikke noe problem. Den intense dialogen mellom meg og pakistaneren husker jeg ikke så mye av, annet enn at han hadde vært i Norge i 3 år. Med andre ord, omtrent like lenge som jeg har skrevet innlegg på dette forumet. Ved veis ende føltes det naturligvis sørgelig å skulle ta farvel med mennesket som ikke hadde kastet meg til ulvene i en tung stund. Men mot alle odds - hadde han Facebook.

Så joda - hver gang facebook minner meg på at meg og Tesfaye har jubileum, kommer jeg til å bli minnet på den kvelden hvor jeg mistet nattbussen og punget ut med 331 kr for å komme meg helskinnet hjem.

Ikkje bra, hørtes slitsomt ut dette xD Det eneste jeg så var noen ølbilder og noe biljard, så ble det stille gitt. Og jeg som ba deg ikke drikke, da hadde du spart deg for mye stress og pengeutifter, mah friend ;)

For en odyssé av feilvurderinger du har begitt deg på. Bra jobba.

Hva den beste biljardstillingen angår er jeg veldig fan av misjonær.

Spratt på kjeppen til gutten min mens jeg leste dette og regjeringa har putta mikrofoner i kjæledyrene våre.
(_)_):::::: D~~~

Bra blåg.

Bad Luck Brian Thomas.

331 kr for å komme seg helskinnet hjem ? Gitt vekk.

331 kr for å komme seg helskinnet hjem ? Gitt vekk.

Se på det som solidaritet til en taxi-næring med mange utfordringer.

kul blåg