Hei, dere relativt positive mennesker som er glade.

Jeg ser neppe for meg at noen stiller seg selv spørsmål om hvor jeg kan ha tatt turen hen når jeg ikke skriver ukentlige, middelmodige tirader like ofte som jeg..vel, ukentlig, gjorde. Det som skjer nå er at jeg har flyttet til Tromsø for å sende meldekort og ta skattepengene deres jobbe som helsefagarbeider og videre ikke-kriminell virksomhet.

Det er ganske fett her. Tromsø er en konge by og hvis dere ikke har vært her så burde dere dra hit, og kanskje sende meg en melding så vi kan dra ut og se på ting. Ikke at jeg har vært i noen posisjon til å fått utforske noe særlig i det siste siden jeg har klart å jobbe på meg en betennelse i kneet og må nå tråkke rundt i kåken med krykke fordi det er tre etasjer i dette huset og det er så veldig beleilig plassert på toppen av tre større bakketopper, så... ikke veldig mistenksomt, alt tatt i betraktning. Litt som House, bare ikke like kjekk og ikke like smar-- Veldig lite med House å gjøre når jeg tenker meg om.

Men, til sakens kjerne. Jeg er ikke død, og det er jo flott. Dere er såvidt jeg vet, heller ikke døde, og det er jo også veldig, veldig bra. Fortsett med det til tidens herjinger tar dere igjen. For øyeblikket skriver jeg for det meste på Spillmagasinet, som jeg ble invitert til av vår alles favoritt, Bernt Erik Sandnes, og han er veldig ålreit. Litt for ålreit, faktisk. Mon tro om det finnes reptilskjell under den der Walking Dead-genseren hans, og at han rapporterer videre til øglekeiseren i undergrunnspyramidene lokalisert litt dypere enn undergrunnsbanene i Oslo om populærkultur og at hele Spillmagasinet bare er et skalkeskjul. Kanskje de mimrer om gamle dager hvor folk hadde polio og du kunne la døra di være ulåst fordi du ikke hadde noe verdt å stjele, og fordi folk ikke hadde krefter i armene sine til å åpne døra på grunn av.. vel, polio. Men, nok om det. Han er en kjernekar, og der var poenget.

Akkurat nå har jeg investert i en mikrofon og jeg har oppgradert formatet littegranne. De veldig middelmodige tiradene jeg nevnte tidligere har blitt til manus som jeg spiller inn og legger på Soundcloud. Alt dette foregår gjennom bloggen jeg ble tvunget å lage fordi reasons, og der inne ligger selve avspilleren for den ferskeste episoden. Hittil har jeg spilt inn to stykker, og før noen spør; nei, jeg kommer ikke til å lage videoer. Ikke faen. Serien har jeg bestemt å kalle for "Funnet i en skuff" av ingen spesiell grunn, hittil. Jeg kommer nok på noe.

Motivasjonen til å begynne med dette hadde ikke kommet av seg selv. Jeg har jo tross alt mange av dere å takke for dette, for å ha lest og for å ha bedt meg i alt for få ord dra til helvete. Det er mulig jeg innbiller meg den siste der, men poenget er at det har vært lovord og kritikk i varierte former, og det er bra. Man må utvikle seg på en eller annen måte. I det ene øyeblikket skriver jeg en novelle om å bli onanert på en kirkegård, i det andre skriker jeg i en mikrofon midt på natta og vekker hele huset opp, og det er for dere. Dette er i en veldig tidlig fase, og miksinga er litt hulter til bulter, men jeg lærer mer for hver episode, vil jeg tro. Så, hvis dere har lyst å høre mer av dette, lik, del kommentér slik at vi kan kurere min avhengighet av pikk, og aller sist; Takk skal dere ha.

https://soundcloud.com/kristian-greiner

Hva skjedde med seriemord?

Om bloggen:

Koselig blogg. Veldig fin flow og flyt som jeg likte ganske godt. Beviser at det kanskje finnes noe godhet inne på dette mørke forumet likevel.

Reintroduksjon av deg selv til GR håper jeg. Ser definitivt frem til å ta turen til Tromsø, så du kan introdusere meg for ølet som smaker Godzilla.

Lurer på hvor mange teorier om Bernt som har samlet seg opp, i løpet av de 14 årene han jobbet, blogget, levde og pustet for GR. En skikkelig gledespreder, uten tvil.

Ingen av oss er døde, men GR er mye mer dødt uten deg her.

Utover det, ser jeg frem til å følge den vakre stemmen din over land og strand. Takk for at du irriterer deg ihjel for vår skyld

Hehe, artig prosjekt du holder på med ja. Jeg sliter litt med dialekten, men det går.

Synes ARR er det MMO'et som har kopiert Wow best. Sagt på en annen måte: det MMO'et som har holdt på meg lengst (utenom Wow naturligvis). Det går litt i rykk og napp med det nå for tiden, men jeg logger vel på en tur igjen i sommer og levler litt.

Bra blogg, enda bedre Soundcloud-klipp. Proppfylt av god humor og gode referanser og kildehenvisninger, gleder meg til å følge tiradene videre.

Tromsø er ikke så hakkende galt. Neste gang du halter deg forbi det gamle røde murbygget langs stakkevollveien på øya, som en gang var Autovulk. Det var store Good Year med store bokstaver på taket, vet ikke om de er plukket ned.

I alle fall, kast et blikk på 2 etasje i det bygget og prøv å gjør deg opp en mening om hvor stort det er, det er min gamle "leilighet". Det ble kalt horehuset på folkemunne. Du skjønner du er over et tiår for sent ute..