Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

Nå som Christopher Nolan har sagt seg ferdig med å revitalisere ikke bare hele Batman-universet, men superheltfilmer som en helhet, er det vel ikke unaturlig for ham at han skulle se mot stjernene med sitt nye prosjekt. At han skulle ta det vanlige ordtaket så ordrett er det vel få som hadde sett for seg, men nå som hans nyeste film, Interstellar, kommer på kino verden over og 2001 sammenligningene kommer inn fra både høyre og venstre gjenstår det bare å se om Science Fiction er sjangeren Nolan virkelig mestrer.

Det er nemlig få andre filmer som kan skryte på seg å være så uhyre forskningsrettet uten å være en dokumentar om det store intet. Astrofysikeren Kip Thorne er Executive Producer på filmen; mye av den er også basert på hans arbeid om ormehull, Neil DeGrasse Tyson skrøt av filmens vitenskapelige nøyaktighet på Twitter og det er nok teori blandet inn sammen med plottet at mange sikkert sitter igjen med litt mer kunnskap om astrofysikk etter å ha sett filmen.

Filmen begynner derimot på et mye mer kjent sted. Cooper, spilt av Matthew McConaughey, eier en gård på en døende jord. År etter år har det blitt vanskeligere å drive gården grunnet Moder Jordsn nyvunne fiendtlighet for menneskerasen. Støvskyer brer seg til stadighet over landet og avlingene blir dårligere og dårligere for hvert år som går. At Cooper, og en liten gruppe av menneskeheten ser mot stjernene som løsningen på problemet deres er ingen overraskelse og det tar ikke lang tid før filmen brer seg ut fra gården og inn i en grandios rom-opera om menneskehetenes siste forsøk på å nå en ny verden, før det blir for sent.

Interstellar fungerer absolutt best når den forlater sine jordiske røtter og trer inn i stjernefylte scener i rommets mørke. Ikke bare glitrer cinematografien til Hoyte van Hoytema og musikken til Hans Zimmer mye mer, men Nolan klarer umiddelbart å bringe akkurat riktig mengde teori til at vi klarer å forstå alt som skjer, samtidig som han tærer på de emosjonelle båndene våre ved å få publikum til å forstå de menneskelige implikasjonene av det som foregår på skjermen.

Nolan fortjener skryt for mye av Interstellar. Ikke bare har han tatt sjangeren Science Fiction på absolutt alvor ved å levere en film som glitrer av mye at arbeid lagt inn i begge aspekter av begrepet. Men som Nolan vanligvis gjør fortjener den en god del kritikk. Spesielt mot siste halvdel av filmen. Filmen har få karakterer til å begynne med og regissøren virker veldig usikker på hva han kan gjøre med dem for å maksimalisere potensialet deres. Lasset blir dratt av skuespillerkjernen, deriblant et par roboter, som man til tider bryr seg mer om enn menneskene, selv om deres eneste formål i filmen er å lette på den til tider labre stemningen. Det er også vanskelig å bry seg om den døende jorden når så lite av filmen forklarer hva som har skjedd der og faktisk viser oss hva som foregår der, som gjør mye av filmens motivasjon fullstendig meningsløs. Nolan har som vanlig for mange baller i luften til å faktisk fokusere på et fåtall temaer og holde seg til det. Istedenfor kastes og forkastes temaer til stadighet og det er aldri sikkert hvor Nolan faktisk vil med filmen? Skal vi bry oss om den døende planeten vår, eller skal vi bry oss om Cooper og hans personlige kamp, eller kanskje Nolan vil at vi skal bry oss om de vitenskapelige mulighetene som ligger foran menneskeheten? Det er få svar som blir gitt når rulleteksten kommer dalenede etter nesten tre timer med film.

Etter den elendige slutten på The Dark Knight Rises var jeg forberedt på at Nolan til tider kan ta en full Hollywood når det kommer til filmslutter, men Interstellar tar absolutt kaken TDKR har tviholdt på siden den kom ut. Det er rett og slett et punkt i løpet av de siste pinlige 45 minuttene hvor det blir vanskelig å ikke ta seg til pannen i ren og skjær skam etter å ha sett hva Nolan gjorde med de første to timene av filmen. Ordet sentimentalitet begynner ikke engang å beskrive hva det er Nolan prøver seg på, og det føles helt idiotisk at filmen bygger opp til et klimaks som ikke bare får filmen til å var nesten en time lenger, men som føles helt unødvendig, med tanke på hvordan nevnte klimaks faktisk utarter seg. Slutten er en kulminasjon av årevis med innflytelse fra Hollywood, og det virker som om Nolan ikke lenger vet hvordan han lager en interessant slutt på filmene sine. Han prøver å lage en slutt som er mye mindre intelligent enn den tror den er, et annet typisk med Nolan i det siste. Uansett om den drar i de emosjonelle båndene våre klarer den ikke skape en verdig avslutning på en ellers god rom-opera.

Interstellar er definitivt en film som er verdt å se, men den er ikke uten mange feil som drar ned helhetsinntrykket. Noen årsbeste er den ikke, og den er langt fra Nolans beste, de estetiske kvalitetene trekker opp, men ikke langt opp, og nok en gang må Christopher Nolan se seg slått av sin egen massive hype-bølge.

6/10

JoeyOdd
Living so the last night feels like a past life
  • 0
Fin anmeldelse av en veldig (estetisk) fin film. Du begrunner for så vidt godt hvorfor det er deler ved filmen du ikke liker, selv om jeg ikke ble noe mer enig med deg. Synes også språket ditt skurret litt, med tanke på hva man kan forvente av deg.
  • 0
Jeg følger sånn nogenlunde med på det meste, og har fått med meg Instellar, men tydeligvis glemt at den var laget av Nolan. Da jeg leste de første linjene i bloggen, tenkte jeg at karakteren skulle bli knall, men jeg ble overrasket av å se hva du ga filmen. Jeg husker å ha sett traileren for lenge siden. Der så den ikke så spennende ut, men man kan jo aldri være sikker. Hvis den ikke gjør bedre inntrykk på andre, tror jeg at jeg venter med å se denne.
                                   «Jeg prøvde å trøste meg med at jeg var et åndsmenneske»
  • 0
Jeg er enig med enkelte punkter, da spesielt den med hva som lå bak det som hadde skjedd med jorden. Å vise noen flere bilder av jorden enn en maisåker i huttiheita hadde også vært greit. Bare å få se noen byer, gjerne utenfor USA, ville ha gitt et litt bedre inntrykk av skalaen på det hele. I starten fremstår det jo strengt tatt som om de er noen tullinger som fant ut at de skulle gro mais en ørken.

Men sett bort fra det likte jeg filmen godt. Selv ville jeg gitt den 8/10.
                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
  • 0
Siterer remote:
Hvis den ikke gjør bedre inntrykk på andre, tror jeg at jeg venter med å se denne.


Tror virkelig den gjør det. Har ikke sett mange andre som gir den under 7/10.
Living so the last night feels like a past life
  • 0
Siterer JoEy_Odd:
Tror virkelig den gjør det. Har ikke sett mange andre som gir den under 7/10.


Heretic ga den 2/10 da. Ser at den foreløpig har 74 på metacritic, som ikke er alldeles ille. Inception har f.eks. det samme.
                                   «Jeg prøvde å trøste meg med at jeg var et åndsmenneske»
  • 0
Siterer remote:
Heretic ga den 2/10 da. Ser at den foreløpig har 74 på metacritic, som ikke er alldeles ille. Inception har f.eks. det samme.


Men så er jo Heretic også en som går litt imot majoriteten.
                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
  • 0
Siterer remote:
Heretic ga den 2/10 da.


Litt ekstremt med tanke på en setning, som egentlig ikke forklarte den ekstreme påstanden. But whatever I guess.
Living so the last night feels like a past life
  • 0
Jeg bare kødda, jeg har ikke sett Interstellar. Lurte dere godt der. Hæ. HÆ?

Jeg skal se den i morgen.

EDIT: I dag.
he stepped down, trying not to look long at her, as if she were the sun, yet he saw her, like the sun, even without looking
  • 0
Siterer The Heretic:
Jeg bare kødda, jeg har ikke sett Interstellar. Lurte dere godt der. Hæ. HÆ?


Wow, er jeg live på lurt av Carlsen ellerno?
Living so the last night feels like a past life
  • 0
Jeg føler meg også ganske lurt. Nå vet jeg ikke hva jeg skal tro. Er ikke Borgerlig offentlighet av Jürgen Habermas da shit lenger heller?
                                   «Jeg prøvde å trøste meg med at jeg var et åndsmenneske»
  • 0
Nå har jeg sett filmen og jeg synes kritikken din er uberettiget. Dette er ikke en film som handler om jorden, om apokalypse eller om menneskehetens fremtid, det er en film som handler om personlige relasjoner, om familie og følelser til sine nærmeste. Det er en film som handler om at kjærlighet triumferer logikk og fornuft. Fordi filmen handler om dette, er det helt naturlig at den går inn i en sentimental slutt. Hadde filmen sluttet annerledes - hadde ikke følelsene vunnet - da hadde hele poenget blitt borte.

Da er det heller ikke viktig å vite hva som ledet opp til jordens destruktive tilstand, og i hvert fall så er det ikke viktig å vite noe mer enn at det veldig tydelig, i underteksten av filmen, er i relasjon til klimaendringene vi opplever. Siden det ikke er relevant for temaet er det ikke noe poeng å forlenge en allerede lang film.

Filmen handler om følelser og kjærlighet, fortalt gjennom en familie. Nærmere fortalt gjennom familien til Cooper. Det Nolan gjør er å sette familien og relasjonene på prøve, og han gjør det ved å plassere det i en helt unik setting - nemlig på kryss og tvers av universet og dimensjoner. Det er dette som gjør filmen interessant og unik. Han bruker aktivt naturkrefter og fysikk som antagonisme for å sette hele Cooper-familien på prøve (åkere som brenner, relativitet i tid, transdimensjonalitet), og vi opplever også menneskelig antagonisme fra Mann og Brand. Hvorfor tror du Mann sier at "det siste man ser før man dør er ansiktet til familien og barna sine"? Han sier det fordi han representerer en antagonisme til Cooper, han representerer fornuften og egoismen. Cooper overvinner dette, og med det sier filmen implisitt at følelsene vant. Familien vant. Cooper vant.

Jeg tror ikke du synes filmen er dårlig, men jeg tror du har sett den og du har oppfattet den som noe annet enn hva Nolan uttrykker. Det kan godt hende at filmen ikke har vært god nok på å kommunisere budskapet, men jeg så hva filmen handlet om. Og jeg synes det var en bra film.
he stepped down, trying not to look long at her, as if she were the sun, yet he saw her, like the sun, even without looking
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!