Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

Jeg vet at å lese dikt er en vanskelig øvelse for de fleste, kanskje på grunn av lite interesse, men også på grunn av at man leser feil bøker til feil tid. I skoleverket pløyer man gjerne gjennom dikt fra Jan Erik Vold, Halldis Moren Vesaas, Olav H. Hauge eller Inger Hagerup. Dette er store poeter i norsk sammenheng, men så ufattelig kjedelige, da!

Noe av problemet er at disse forfatterne skriver over hodet på elevene, og de vil ikke få noe ut av det før i hvert fall 10 år senere, når livserfaringen er større og refleksjonsevnen bedre.

Diktanalyse er også en like fatal feil. Ved første møte med poesien må det analyseres, når det i seg selv er meningsløst å telle linjer og rim. Det vekker ingen glede til å fortsette og lese på egenhånd, noe som burde være hovedoppgaven til utdanningssystemet. Så får man heller vente med analysen.

En annen misforståelse er at diktet skal bety noe. Det trenger absolutt ikke gjøre det. Noen ganger er det bare vakkert. Hvor ofte ser du opp mot natthimmelen og spør deg selv hva disse stjernene betyr og vil si deg?

Samtidspoesien er en jungel, men det er bare å åpne en diktsamling og se om du liker det. Jeg kan her anbefale Audun Mortensens morsomme «Alle_forteller_meg_hvor_flink_jeg_er_i_tilfelle_jeg_blir_det». Det er med slike typer dikt lesingen bør starte.

Hvilket forhold har du til dikt?
                                   «Jeg prøvde å trøste meg med at jeg var et åndsmenneske»
  • 0
Du har så rett så rett. Diktet slik det fremstilles i norsk skole i dag er høytflyvende, uforståelig tåkeparat, gammeldags, trøtt og avskrekkende. Man trenger noen år før man er i stand til å fritt reflektere rundt et dikt, og da helst dikt som sier noe om samtida. Jeg bryr meg midt i ræva hva en gammel dude mente om landbruket på 1700-tallet. Da synes jeg det virker mye mer interessant å lese lyrikk som problematiserer aktuelle saker som f.eks. skepsis til innvandring, hvorvidt homofili er greit eller ugreit, eller Edward Snowdens informasjonslekkasje/avtalebrudd.

Og personlig synes jeg fokuset kan rettes langt vekk fra de formelle tingene, som det å avgjøre om et dikt har ABAB- eller ABBA-rim, og mer mot tolkning og forståelse. Og så er det ikke slik at tolking er noe skummelt. Man behøver ikke nødvendigvis ti timer i Word for å tolke et dikt. Jeg husker jeg forbandt tolkning med en langtekkelig og tung, kjedelig tankeprosess, mens jeg i dag forbinder tolking med å få økt forståelse, trene refleksjonsevenen og å utvide egen horisont.

Ok, litt greit å få inn noen gloser som som f.eks. "enderim" og "personifikasjon", slik at man faktisk klarer å uttale seg om diktet, men skal man forstå og ha glede av dikt trenger man først og fremst verktøy for å tyde ordene, og se hva som ligger bak. Dette gjelder forsåvidt også andre deler av norskfaget, som f.eks. novelletolking.

Skrot Ibsen og Skram, og få inn noen friske, moderne pust. Litteraturstudentene på universitetene kan ta seg av de gamle mesterne. Ingen andre bryr seg. Det høres ignorant ut, men det er sannheten. Norskfaget begynner å bli støvete greier, og ingen er tjent med det.
Bonkies - Apekatter, Tetris og avansert robotikk i skjønn forening
  • 0
Personlig synes jeg dikt kan være kjempebra. Artig, fiolosoferende, trist... Det dekker de samme kategoriene som noveller og romaner, men de er kortere og har ofte mer schwung over seg. Jeg er enig i at analysereglene i den norske skole er for rigide, og ikke alltid oppmuntrer ungdommen til å lese mer dikt, men jeg synes ikke man nødvendigvis bør vente med å innføre. Diktanalyse er god trening i selvstendig tenkning.
Jeg mener i motsetning til deg at alle dikt har en mening, eller riktigere alle dikt har like mange meninger som det finnes lesere, og det er nok et punkt den norske skole feiler på. Når man får i oppgave å analysere et dikt, så finnes det ingen gale svar så lenge de er velbegrunnede. Mange norsklærere har en oppfatning av et dikt, og vil kritisere deg om du har en annen - dette er feil, og dreper lesegleden.

Uansett synes jeg at dikt er en genial form som man bør introduseres for allerede fra barnsben av. Andre Bjerke skrev veldig mange artige tulledikt som er fine for både store og små. Personlig er vel to av mine favorittdikt "The Raven" av Edgar Allan Poe, og "The Man Who Wasn't There" av Hughes Mearns. Bruk innlevelse når du leser det, og det gir deg gåsehud på ryggen.

Sangtekster er vel i grunn bare dikt det er satt musikk til... Analyser noen av dine favorittlåter og se tekstene i lys av artistens/låtskriverens personlighet og tiden de lever i. Det virker som om dette blir mindre og mindre viktig, men Judas Priest sine tekster er geniale i analyseøyemed. Hører du virkelig på tekstene, vet litt om dem og den politiske situasjonen i USA i deres storhetstid så får du deg kanskje en liten overraskelse ;)

Selv finner jeg også glede i å skrive litt dikt - sjekk gjerne mine blogginnlegg for eksempler.
@chubbyviking
  • 0
Siterer Drakenbourgh:
Sangtekster er vel i grunn bare dikt det er satt musikk til... Analyser noen av dine favorittlåter og se tekstene i lys av artistens/låtskriverens personlighet og tiden de lever i.


Dette er en genial lekse til neste uke som alle lærere burde bli inspirert av.

Kan forøvrig også nevne enda et av mine forhold til dikt. Jeg vant en PlayStation 4 ved å skrive et dikt. Sjekk det ut her, og analyser, om du vil
http://www.gamereactor.no/blog/joelspeanuts/70974/
Bonkies - Apekatter, Tetris og avansert robotikk i skjønn forening
  • 0
Siterer remote:
Hvilket forhold har du til dikt?


Bortsett fra det jeg har lest i bøkene til Tolkien og det vi har hatt på skolen opp gjennom årene, så er det nokså tynn suppe. Jeg er nok ikke noe litteratur menneske sånn sett og leser vel egentlig alt for lite.
"But in the end, it's only a passing thing, this shadow. Even darkness must pass. A new day will come. And when the sun shines it will shine out the clearer."
  • 0
Siterer Drakenbourgh:
Sangtekster er vel i grunn bare dikt det er satt musikk til... Analyser noen av dine favorittlåter og se tekstene i lys av artistens/låtskriverens personlighet og tiden de lever i. Det virker som om dette blir mindre og mindre viktig, men Judas Priest sine tekster er geniale i analyseøyemed. Hører du virkelig på tekstene, vet litt om dem og den politiske situasjonen i USA i deres storhetstid så får du deg kanskje en liten overraskelse ;)



Dikt uten musikk er som men låt uten vokal. Det er noe kjedelig og uferdig over det hele.
The gavel corrupts
  • 0
Siterer Joelspeanuts:
Skrot Ibsen og Skram, og få inn noen friske, moderne pust. Litteraturstudentene på universitetene kan ta seg av de gamle mesterne. Ingen andre bryr seg. Det høres ignorant ut, men det er sannheten. Norskfaget begynner å bli støvete greier, og ingen er tjent med det.


Jeg mener kunnskap er bra å ha uansett, men det er likevel noe galt med innfallsvinkelen. Man burde muligens begynt med litt nyere, god litteratur det kan være enklere å befeste seg med. Spesielt realismen og naturalismen er ikke spesielt spennende. Nasjonalromantikken trenger ikke være så ille. Poenget er at leselysten bør komme først, så kan man ta de litt tyngre tingene senere.

Siterer Drakenbourgh:
Jeg mener i motsetning til deg at alle dikt har en mening, eller riktigere alle dikt har like mange meninger som det finnes lesere, og det er nok et punkt den norske skole feiler på. Når man får i oppgave å analysere et dikt, så finnes det ingen gale svar så lenge de er velbegrunnede. Mange norsklærere har en oppfatning av et dikt, og vil kritisere deg om du har en annen - dette er feil, og dreper lesegleden.


Jeg er en motstander av slik relativisme. Diktet lukker seg som regel om et rom, men det finnes måter som ikke er like riktige å tolke det som. Det kan man se gjennom argumentasjon.

Man kan alltid lese en slags mening ut av diktene, men det er ikke alltid at de har så mye av det. Kanskje man bare vil formidle en følelse eller stemning, og det trenger ikke være så stort meningsbærende driv bak det.

Siterer Glorfindel:
Bortsett fra det jeg har lest i bøkene til Tolkien og det vi har hatt på skolen opp gjennom årene, så er det nokså tynn suppe. Jeg er nok ikke noe litteratur menneske sånn sett og leser vel egentlig alt for lite.


Da har du gått glipp av et stort og interessant felt!

Siterer Marlboro Red:
Dikt uten musikk er som men låt uten vokal. Det er noe kjedelig og uferdig over det hele.


Det er to andre opplevelser, eller i hvert fall hvordan det formidles. Musikk gir høyere stimuli enn bøker. Et annet aspekt ved det er at jeg, hvis jeg hører etter, sjeldent opplever å bli imponert over tekstene i musikk. De er som regel fylt av klisjeer. Kvaliteten i tekstene er som regel mye høyere i litteraturen, og det er for meg det jeg leter etter. Musikk uten vokal, da tenker jeg på klassisk musikk, kan også lettere oppstå som vakrere for meg.

Jeg har skrevet en blogg som forklarer hvorfor jeg ikke hører på musikk: http://www.gamereactor.no/blog/remote/48021/
                                   «Jeg prøvde å trøste meg med at jeg var et åndsmenneske»
  • 0
Siterer remote:
Hvor ofte ser du opp mot natthimmelen og spør deg selv hva disse stjernene betyr og vil si deg?


Jeg prøvd å si til meg selv at et dikt kan være fint i seg selv, uten at jeg nødvendigvis gjør meg opp noen mening om hva det betyr. Dette har i hvert fall gjort det litt lettere å lese dikt. Og den sammenlikningen du gjorde der forklarte det ganske bra.
  • 0
Marlboro- jeg kan være enig i at de fleste av dagens sangtekster virker kjedelige, infantile og uferdige, men jeg vil ikke si at fraværet av musikk ødelegger et bra dikt. Jeg er heller ikke enig i at Mozart hadde blitt mer ferdig med en vokal til...

Remote - et dikt lukker seg ofte om et rom, ihvertfall tilsynelatende, men hvordan kan du vite at det rommet du ser for deg er det forfatteren mente. Og selv om man finner det samme rommet kan det ligge forskjellige meninger der fra leser til leser. En tekst er aldri den samme for to personer... Du trenger ikke like relativismen, men den er fortsatt et faktum. ;)
@chubbyviking
  • 0
Siterer remote:
Et annet aspekt ved det er at jeg, hvis jeg hører etter, sjeldent opplever å bli imponert over tekstene


Da ha vi det på samme måte bare med motsatt fortegn.
The gavel corrupts
  • 0
@Drakenbourgh:
Saken er at dikt ikke helt er min greie. Det er noe pretensiøst og litt dustete over det hele. Men jeg respekterer det like fult. Litt som fotball. Det er noe jeg ikke bryr meg om og synes er teit, men for all del. Det har livets rett.
Musikk tekster er veldig ofte dikt, som du sier, og å framføre en sangtekst der musikken underbygger teksten gjør det i mine øyne til noe større. Mange sangtekster er dumme og platte, men kom igjen.. det er dikt også i mange tilfeller.

Jeg viste ikke at Mozart ble regnet som låtskriver. My bad. Her må det poengteres med teskje

Guns n`Roses` beste låt ever, Rocket Queen, blir ikke bedre uten teksten. Men teksten blir enda bedre med musikken til.
The gavel corrupts
  • 0
Siterer Mexis:
Jeg prøvd å si til meg selv at et dikt kan være fint i seg selv, uten at jeg nødvendigvis gjør meg opp noen mening om hva det betyr. Dette har i hvert fall gjort det litt lettere å lese dikt. Og den sammenlikningen du gjorde der forklarte det ganske bra.


Hvis du føler diktet prøver å fortelle deg noe, så merker du det kanskje, og da er det bare å stoppe opp og finne ut av det.

Siterer Drakenbourgh:
Remote - et dikt lukker seg ofte om et rom, ihvertfall tilsynelatende, men hvordan kan du vite at det rommet du ser for deg er det forfatteren mente. Og selv om man finner det samme rommet kan det ligge forskjellige meninger der fra leser til leser. En tekst er aldri den samme for to personer... Du trenger ikke like relativismen, men den er fortsatt et faktum. ;)


Mye kan tolkes i ulike retninger, men det er ikke alle veier som er åpne. Bare at vi er enige i at mye er relativt er en enighet, dog en vag en. Litteratur er en personlig øvelse, men det finnes grenser for hva man kan oppleve av den samme teksten. Det finnes altså uansett noen holdepunkter. Du leser f.eks ikke «dråpen henger der /ikke» og tror at det handler om klinkekuler.

En god tekst eller et godt dikt har ofte aspekter ved seg som heller ikke forfatteren har oversikt over, for da vil det bli kjedelig og forutsigbart. Det er et kvalitetstegn at det kan sees fra flere vinkler, og som regel har ikke forfatteren selv sett alle.

Siterer Marlboro Red:
Da ha vi det på samme måte bare med motsatt fortegn.


Du hører sikkert på annen musikk enn meg, men det jeg får med meg passivt som går på radio og utesteder osv. (som regel såkalt populærmusikk) har aldri fenget meg. Melodiene kan være fengende, men tekstene er fulle av klisjeer og er stort sett lite originale. Ikke alle bøker fenger meg heller, men jeg finner i alle fall mange som gjør det. En annen faktor er at jeg sjeldent har behov for ekstra stimulanse der musikk er naturlig for mange.
                                   «Jeg prøvde å trøste meg med at jeg var et åndsmenneske»
  • 0
Siterer remote:
Kvaliteten i tekstene er som regel mye høyere i litteraturen, og det er for meg det jeg leter etter. Musikk uten vokal, da tenker jeg på klassisk musikk, kan også lettere oppstå som vakrere for meg.


Dette kommer av to ting:
1. Musikere/de som skriver musikktekster er ikke forfattere.
2. Det å skrive tekst til musikk hemmer den litterære friheten.

Den første er ganske åpenbar, de som skriver musikk er ikke utdannet forfattere, og vet derfor sjelden hvordan man skriver eksepsjonelt gode tekster. Det du hører i populærmusikken som er klisjéfylt, er skrevet med målgruppe og markedsføring i prinsippet, og er derfor «godt» skrevet på den måten at den appellerer til en stor masse. Derfor må man utenfor det man hører på P3 for å finne musikk med lyrikker skrevet for en annen målgruppe og/eller med det tekstuelle mer i fokus (for eksempel FareWell Poetry eller Sadistik

Nummer to er litt mindre åpenbar for de som ikke vet hvordan det er å skrive låter. Det krever et spesielt talent å skrive en god tekst som passer godt inn i en beat og som har en naturlig flyt og føles flott i uttalen. Derfor vil ofte lyrikk i musikk være et tegn på noe ekstraordinært hvis det først er gjennomført. Det trenger ikke være lyrikker heller, for noen artister handler det bare om å bruke vokalen for å skape et lydbilde. Et godt eksempel på det Sigur Rós, der de på de tidligere albumene brukte et konstruert språk for å synge.
he stepped down, trying not to look long at her, as if she were the sun, yet he saw her, like the sun, even without looking
  • 0
Siterer The Heretic:
Dette kommer av to ting:
1. Musikere/de som skriver musikktekster er ikke forfattere.


I beg to differ. Forfatter er ikke en beskyttet tittel, og enhver som skriver en tekst, kan per definisjon kalle seg forfatter (om enn ikke en utgitt forfatter)... Men at det meste av det som skrives av sangtekster i dag er søppel, og alt annet enn forfatterskap er jeg fullstendig enig i... Men det samme gjelder en god del av de bøkene som skrives i dag. Ari Behn er ikke forfatter bare fordi han har samla sammen noe fyllevrøvl mellom to permer - men han kalles forfatter allikevel. Knausgård er et annet eksempel - det å skrive om andre (og da spesielt uten deres godkjennelse) er for det meste søppel og alt annet enn forfatterskap.
@chubbyviking
  • 0
Siterer The Heretic:
1. Musikere/de som skriver musikktekster er ikke forfattere.



The Heretic viser igjen hvor ufattelig lite han vet. Han bare elsker å lese sine egne fortreffelig "kloke" påstander og argumenter på "trykk".

Man må ikke ha en forfatter utdannelse for å være forfatter. Og man kan "vite hvordan man skriver eksepsjonelt gode tekster" uten nevnte utdannelse.

Begge påstander er helt hinsidig all fornuft.
The gavel corrupts
  • 0
Siterer Marlboro Red:
The Heretic viser igjen hvor ufattelig lite han vet. Han bare elsker å lese sine egne fortreffelig "kloke" påstander og argumenter på "trykk".


Okey. Så poenget mitt var bare at det er flere som gir ut bøker som vet hvordan man skriver en god tekst enn det er musikere som har gitt ut et album som vet hvordan man skriver en god tekst. Når jeg skriver forfatter, så snakker jeg om noen som lever av å skrive skjønnlitteratur. Du trenger da ikke bli så spydig og gå ad hominem fordi jeg sitter med en annen definisjon enn du gjør, eller ikke var tydelig nok på det. Det virket som om jeg fornærmet deg på det groveste. Du trenger virkelig ikke være så krass hver gang du er uenig i meg, ofte på ubegrunnet basis eller basert på ulik forståelse, trekke kortet om at jeg er pretensiøs eller uvitende. Det virker som om du alltid er ute etter å ta meg på noe, og jeg forstår ikke hvorfor.

Når jeg skriver skjønnlitteratur så mener jeg diktsamlinger, novellesamlinger, romaner, poesi som står på trykk i bøker. Når jeg mener bøker så mener jeg både hardback og pocket. Trenger jeg virkelig være så TYDELIG?

Jeg vet faktisk meget godt hva jeg snakker om, for jeg utdanner meg til å bli tekstforfatter, forfatter og skribent. Så jeg vet godt hva litteratur er, og jeg vet godt hva det vil si å forfatte noe.

Siterer Marlboro Red:
Han bare elsker å lese sine egne fortreffelig "kloke" påstander og argumenter på "trykk".


Jeg har vært på trykk en god del anledninger, så jeg skriver ikke akkurat her for å føle meg på «trykk».

Siterer Drakenbourgh:
Knausgård er et annet eksempel - det å skrive om andre (og da spesielt uten deres godkjennelse) er for det meste søppel og alt annet enn forfatterskap.


Det handler da ikke om hvor «godt» han skriver, det er snarere et etisk problem. Knausgårds litterære kvalitet er generelt sett svært annerkjent, og uten at jeg personlig har lest bøkene hans, så tenker jeg ikke at de har solgt så godt uten grunn.
he stepped down, trying not to look long at her, as if she were the sun, yet he saw her, like the sun, even without looking
  • 0
Jeg kan ikke vite hva du egentlig mente. Jeg svarer på det du har skrevet. Du får ha meg unnskyldt.

Men når det er sagt.

" poenget mitt var bare at det er flere som gir ut bøker som vet hvordan man skriver en god tekst enn det er musikere som har gitt ut et album som vet hvordan man skriver en god tekst. "

Dette er også en svært drøy påstand. Med tanke på de enorme volumene som utgis av både musikk og litteratur.
The gavel corrupts
  • 0
Siterer Marlboro Red:
Dette er også en svært drøy påstand. Med tanke på de enorme volumene som utgis av både musikk og litteratur.


Er den virkelig så drøy? Slik jeg opplever det er terskelen mye lavere for å utgi et album enn en bok. Selv om det i begge tilfeller går an å gi ut noe på egenhånd, så er det "ingen" som gidder å lese en bok som ikke har blitt gitt ut utenfor et forlag. Musikk er både mer tilgjengelig og noe som kan få oppmerksomhet uten at det går gjennom et stort plateselskap, at de i minste kan få en gruppe lyttere og havne i et miljø. Spesielt med tanke på distribusjonskanaler som Spotify, YouTube og Bandcamp. Jeg tenker det er ganske naturlig at den litterære kvaliteten jevnt over er høyere hos en forfatter (igjen, noen som har utgitt et skjønnlittterært verk hos et forlag), enn hos en musiker, nettopp fordi en forfatter lever av å skrive gode tekster, mens en musiker lever av å skrive gode låter. En god låt trenger ikke ha en god tekst i mine ører, det trenger derimot en god bok. Da får man helt naturlig et større mangfold av musikk som ikke har store litterære kvaliteter.
he stepped down, trying not to look long at her, as if she were the sun, yet he saw her, like the sun, even without looking
  • 0
Siterer The Heretic:
Derfor må man utenfor det man hører på P3 for å finne musikk med lyrikker skrevet for en annen målgruppe og/eller med det tekstuelle mer i fokus


Jeg hører aldri på P3 fordi det bare er tomprat. Jeg hører derimot på en kanal med lite musikk, nemlig P2. Som regel blir jeg ikke imponert over musikken der heller, men klassiskmusikken er selvsagt god. Jeg har også mye erfaringer med musikken på P1 fra hjemmet og lange bilturer. Ingenting imponerer meg, jeg blir heller litt trist av det. Jeg sier bare dette for å understreke at jeg har prøvd, kanskje mer tidligere. Jeg har også en hypotese som sier at folk som liker populærmusikk ikke bryr seg om tekstene, men river seg med av melodien og selve stimulien. For de som altså ikke gjør det, er det meste av musikken overflødig. Jeg skal legge til at jeg både er introvert og høysensitiv, så jeg liker å ha det stille, altså ingen musikk. Det er mine to hovedgrunner til at jeg ikke hører på musikk, tror jeg. Derfor kommer jeg nok ikke til å høre på musikk så ofte, selv om jeg synes den var god. Og hvis jeg vil få en poetisk opplevelse, leser jeg poesi. Takk for tipsene, uansett. Jeg skal sjekke de ut mer, og jeg tar gjerne til flere tips.

Jeg vil legge til at jeg også er uenig i å se på forfatteryrket som en profesjon. Det er mer en evne og/eller talent folk har mer eller mindre av. Som å løpe sekstimeter, bort sett fra at det går på mer diffuse kvalitative forskjeller enn målbare kvantitative tall.

Siterer Drakenbourgh:
Ari Behn
Siterer Drakenbourgh:
Knausgård


Til forsvar for disse to, er begge forfattere som (1) har skrevet bøker utgitt på store forlag. Det i seg selv er vanskelig, man kan jo prøve selv. Og (2) de er også skrevet kritikerroste bøker som igjen ikke er en selvfølge. Knausgård er sin generasjons største forfatter. Behn er mindre i historisk sammenheng. Jeg vil påstå at de er bedre til å skrive enn de fleste, og det gjelder også de fleste musikere. Forfatter er ikke et beskyttet tittel (men for å bli medlem av forfatterforeningen må man ha utgitt to bøker av litterær verdi), men jeg tror mange vil reagere på at man kaller seg forfatter uten å ha utgitt en bok.

Siterer Marlboro Red:
Dette er også en svært drøy påstand

Siterer The Heretic:
Er den virkelig så drøy?


Jeg er enig i hele innlegget dette sitatet er hentet fra, Heretic. Jeg er også enig i det at flere forfattere vet hvordan de skriver godt enn det er musikere som gjør det samme. Ofte er det slik at musikere har egne folk som skriver tekster, noe som underbygger poenget. Forfattere har ikke egne forfattere som skriver for dem, tror jeg i alle fall. En av grunnene til at forfattere skriver bedre enn musikere er fordi førstnevnte har friere tøyler, og at de kun har teksten å belage seg på. Musikere har musikken i tillegg. Derfor kan tekstene være dårligere. Og det finnes uhyre mange eksempler på dårlige tekster i musikken, også hos store anerkjente musikere som vinner de høyeste prisene.
                                   «Jeg prøvde å trøste meg med at jeg var et åndsmenneske»
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!