Final Fantasy XIII. Et spill som ble utsatt for en pen mengde kritikk da det ble sluppet. En spillserie så hypet og elsket av mange var dømt til å motta både god og ikke minst dårlig kritikk.

Mange hatet lineæriteten i spillet, og det kan jeg forstå. Til tross for dette så likte jeg spillet godt, og rundet det. Etter å ha fullført XIII-2 er det fortsatt det første som er favoritten. Jeg likte paradigmer, grafikken, den flotte musikken og til og med historien.

Men, spillet er voldsomt lineært. Nesten like lineært som Crash Bandicoot. Til tross for at man besøker mange steder i løpet av spillet har det lett for å oppleves litt klaustrofobisk, noe mange også mener at det er.

Men plutselig, som regn fra skyfri himmel dukker det et nytt stedsnavn opp på skjermen.

Archylte Steppe

Mitt første inntrykk er naturligvis lydsporet. Frihetens regn skyller av meg all tvil. Plutselig liker jeg dette spillet. Solen treffer ansiktet (til Lightning) og jeg stopper for å nyte dette praktfulle landskapet. Møtet med dette stedet i spillet er mitt desiderte favorittøyeblikk derfra. Det sier vel nok om hvor ensformig det enkelt kan føles til tider.
Det flotteste stedet på Gran Pulse er befriende stort, og det er flere enn meg som skulle ønsket at hele spillet var dominert av denne friheten.

Her er litt gameplay.

Vi møter et mylder av ulike fiender her, alt fra Gorgonopsider til mektige Adamantoiser. Sistnevnte ville vel ikke fått plass noe annet sted i spillet.

Archylte Steppe er også tilgjengelig i XIII-2, kanskje enda vakrere. På dette skjermbildet ser vi Serah og Moogle. Her har man også muligheten til å leke værgud, og stemningen skiftes. Når det regner får vi igjen høre dette euforiske lydsporet

Final Fantasy XIII og Gran Pulse er til tider slående vakkert, og det samme er musikken i spillet. Å spille igjennom dette var for meg en ren fornøyelse, men jeg kan samtidig forstå kritikken det har fått. Jeg gleder meg likevel til Lightning Returns.

Hva er dine tanker rundt lineæritet i spill?
Personlig stusser jeg over at folk kan irritere seg over lineæritet når de selv priser Naughty Dog, CoD, Super Mario og Half Life. Hvorfor er det da så dumt? Så kan også man diskutere hva som menes med lineæritet.
Folk klager også over at de ikke tåler turbasert kampsystem, men de elsker samtidig Pokémon for alt det er verdt. Gjør de det med vilje?

Haha, jeg spiller faktisk igjennom FF13-2 for første gang nå og må si det faller mye mer i smak hos meg. I mine øyne er FF13 et forferdelig dårlig spill. (en dårlig film også). Et forferdelig dårlig spill med veldig flott grafikk (og grafikkstil), fantastisk musikk og en veldig spennende verden. Problemet er ikke lineæriteten i seg selv, men det er helt klart en viktig faktor. FF13 er ikke godt fortalt, har en veldig merkelig progresjon og for det meste rimelig dårlig karakterutvikling. Men viktigst av alt, spillet glemmer å puste. FFX var også lineært, men hadde stadig pauser fra kamper og bosser når man besøkte byer eller spilte minispill. FF13 har ikke dette. Man gjør en eneste ting, og det er å sloss med det samme gamle (simple) kampsystemet i en lineær korridor i 60 timer. Det er rett og slett ikke gøy.

FF13-2, tar naturlige pauser, lar karakterene utvikle seg, har sidequests og lar deg som spilleren utforske de forskjellige områdene som du selv vil. Jeg er ikke ferdig med FF13-2 enda, men det er i mine øyne milevis over FF13.

FF13-3 ser også ut til å fikse på tingene de har gjort galt tidligere. Mer utforsking, flere sidequests og karakterer osv osv. Så jeg gleder meg faktisk til 13-3, håper det blir så bra som jeg tror det kan bli.

Jeg ser helt klart poenget ditt, som mange tydeligvis deler med deg.

Problemet er ikke lineæriteten i seg selv, men det er helt klart en viktig faktor. FF13 er ikke godt fortalt, har en veldig merkelig progresjon og for det meste rimelig dårlig karakterutvikling. Men viktigst av alt, spillet glemmer å puste.

God beskrivelse som jeg godt kan forstå. Holder selv på med IX om dagen og har i grunn ikke tenkt over om jeg syns det er lineært eller ikke, kanskje fordi spillet er så godt fortalt. Fokuset ligger på historien. I tillegg har man disse minispillene og byene man besøker som du nevner som bidrar til noen pust i bakken.

FF13-2, tar naturlige pauser, lar karakterene utvikle seg, har sidequests og lar deg som spilleren utforske de forskjellige områdene som du selv vil. Jeg er ikke ferdig med FF13-2 enda, men det er i mine øyne milevis over FF13.

Ja, jeg er helt enig. Jeg kan faktisk erkjenne at XIII-2 er et bedre spill. De stegene det tar videre fra det første er som regel gode. Jeg er veldig glad i dette spillet også, men jeg greier ikke å like Historia Crux/tidsreisingen, selv om den deler opp historien på en måte og legger til rette for flere vendinger i historien. Hadde jeg spilt XIII igjen nå, som begynner å bli en god stund siden, ville jeg riktignok sikkert satt mer pris på de elementene som har blitt forbedret i XIII-2. Det visuelle har jo også blitt pusset opp. Verdenen er mye mer levende i XIII-2.

FF13-3 ser også ut til å fikse på tingene de har gjort galt tidligere. Mer utforsking, flere sidequests og karakterer osv osv.

Ja, jeg syns også det lover bra. Så litt av det på SpillExpo og ble ganske imponert av det jeg fikk se.

Så jeg gleder meg faktisk til 13-3, håper det blir så bra som jeg tror det kan bli.

Det er godt å høre! Krysser fingrene for det

God beskrivelse som jeg godt kan forstå. Holder selv på med IX om dagen og har i grunn ikke tenkt over om jeg syns det er lineært eller ikke, kanskje fordi spillet er så godt fortalt. Fokuset ligger på historien. I tillegg har man disse minispillene og byene man besøker som du nevner som bidrar til noen pust i bakken.

IX saven min ble ødelagt pga det dumme minnekortet så jeg må begynne på nytt igjen (med nytt minnekort) men IX er utifra det jeg har spilt veldig veldig bra. Og som du sier, man tenker ikke over om spillet er lineært eller ikke. Spillet gjør rett og slett alt annet så bra at det ikke er viktig.

Jeg er veldig glad i dette spillet også, men jeg greier ikke å like Historia Crux/tidsreisingen, selv om den deler opp historien på en måte og legger til rette for flere vendinger i historien.

Enig, Historia Crux systemet er litt svakt og det kunne vært tøft om de rett og slett bare gjorde det som Chrono Trigger. Der verdenen blir endret permanent. Handlingene du gjør har ordentlige konsikvenser. Istedenfor alternative tidslinjer her og der.

Ja, jeg syns også det lover bra. Så litt av det på SpillExpo og ble ganske imponert av det jeg fikk se.

Vet ikke helt hva jeg skal tenke om det nye kampsystemet enda, og at man bare styrer en karakter, men jeg håper som sagt det blir bra!

Dette spillet var litt både og for min del. Jeg synes aldri det var noe dårlig spill, men kampsystemet var fryktelig ensformig, selv om det bedret seg litt etterhvert som du steg i gradene og ble flere på laget. Det med at spillet var så lineært var ikke noe som plaget meg forferdelig, men det kunne godt ha vært litt mer åpent. Krever ikke at det skal være noe MMO, men litt mer frihet og "open world" tendenser hadde vært greit.

I forhold til de andre spillene du nevner så har det nok litt med sjangeren å gjøre. Plattformspill som Crash Bandicoot, Rayman og Mario er så og si dømt til å være "straight forward" og det er vel også mange av action/eventyrspillene. Rollespill er en sjanger hvor man gjerne ønsker litt frihet og større muligheter enn i mange andre sjangre. Men jeg har spilt flere RPG som er i samme båt som dette spillet var, så hovedsakelig var ikke lineariteten noe som plaget meg voldsomt. Det skal dog sies jeg fort kan begynne å merke mangelen på muligheter i slike spill, etter å ha spilt mesterverk som Xenoblade ( )

Men på tross av litt simpelt gameplay, så var det helt storslagent visuelt og hadde også mye god musikk, som kanskje er noe av det jeg setter mest pris på i et spill. Jeg husker det stedet her godt selv, det var et sted der jeg måtte trekke pusten dypt og nyte utsikten. Det skal også sies at jeg likte enkelte av karakterene i spillet. Lightning synes jeg var en interessant hovedperson, selv om hun til tider oppførte seg altfor bitchete.

FFXIII er nok ikke beste rollespillet jeg har spilt, men det er ikke det verste heller. Og det er noen elementer i dette spillet som gjør at jeg ser frem til Lightning Returns, et spill jeg begynner å få ganske stor tro på.

IX saven min ble ødelagt pga det dumme minnekortet så jeg må begynne på nytt igjen (med nytt minnekort) men IX er utifra det jeg har spilt veldig veldig bra. Og som du sier, man tenker ikke over om spillet er lineært eller ikke. Spillet gjør rett og slett alt annet så bra at det ikke er viktig.

Sånt er kjipt. Lastet det ned fra PSN, lurer på å ta backup i og med at maskinen begynner å bli ganske mange år gammel. Ser ingen tegn på at den skal ta kvelden, men en vet jo aldri. Final Fantasy er ganske tidkrevende så det er leit om saven blir ødelagt.

Vet ikke helt hva jeg skal tenke om det nye kampsystemet enda, og at man bare styrer en karakter, men jeg håper som sagt det blir bra!

Nei, det forstår jeg. Det er helt klart noe helt nytt, og jeg tror Sqare Enix forsøker seg på noe liknende med XV, riktignok med 100% sanntid under kampene. Det er et spill jeg har ufattelig store forhåpninger til. Det lille gameplayet jeg har sett er meget forlokkende.

I forhold til de andre spillene du nevner så har det nok litt med sjangeren å gjøre. Plattformspill som Crash Bandicoot, Rayman og Mario er så og si dømt til å være "straight forward" og det er vel også mange av action/eventyrspillene. Rollespill er en sjanger hvor man gjerne ønsker litt frihet og større muligheter enn i mange andre sjangre.

Ja, det er sant. Open world i et spill som XIII ville trollbundet meg fullstendig. Mye av gleden i rollespill ligger ofte i utforsking.

Det skal dog sies jeg fort kan begynne å merke mangelen på muligheter i slike spill, etter å ha spilt mesterverk som Xenoblade ( )

Man blir nok litt bortskjemt med tanke på frihet og arealer i et spill som Xenoblade, ja

Men på tross av litt simpelt gameplay, så var det helt storslagent visuelt og hadde også mye god musikk, som kanskje er noe av det jeg setter mest pris på i et spill. Jeg husker det stedet her godt selv, det var et sted der jeg måtte trekke pusten dypt og nyte utsikten. Det skal også sies at jeg likte enkelte av karakterene i spillet. Lightning synes jeg var en interessant hovedperson, selv om hun til tider oppførte seg altfor bitchete.

Godt å høre at flere har hatt denne opplevelsen. Jeg likte også Lightning og spesielt Sazh veldig godt. Det er litt gøy med en kvinnelig hovedperson som har ryggrad og normal puppestørrelse. Ja, til tider litt bitch kanskje Jeg syns ikke Barthandelus var noe særlig, men Caius fra XIII-2 syns jeg var skikkelig kul. Historien i toeren var tydelig mer personlig enn i det første, det gjør jo noe med hvordan karakterene fremstår.

FFXIII er nok ikke beste rollespillet jeg har spilt, men det er ikke det verste heller. Og det er noen elementer i dette spillet som gjør at jeg ser frem til Lightning Returns, et spill jeg begynner å få ganske stor tro på.

Godt å høre. Jeg er også optimistisk. Kjøper det nok så fort som mulig.

Det er litt gøy med en kvinnelig hovedperson som har ryggrad og normal puppestørrelse.

Det er en sjelden gang de klarer å styre seg, disse japanerne.

Jeg syns ikke Barthandelus var noe særlig, men Caius fra XIII-2 syns jeg var skikkelig kul. Historien i toeren var tydelig mer personlig enn i det første, det gjør jo noe med hvordan karakterene fremstår.

Synes ikke noe særlig om Barthandelus selv. Hadde kul bossmusikk, men det var det. XIII-2 har jeg ikke fått spilt enda, men kjøpte det (tilfeldigvis?) i går, så jeg skal prøve å få gjennomført det før Lightning Returns.

Man blir nok litt bortskjemt med tanke på frihet og arealer i et spill som Xenoblade, ja

Kommer til å være bortskjemt resten av livet pga. det spillet.

Meget god blogg! Jeg har ikke spilt spillet selv, men det høres ut som et fint sted. Interessant lesning, uansett. Gjorde meg nysgjerrig.

Når det kommer til linæere spill, så kommer det helt an på hvilket type spill jeg forventer å spille i utgangspunktet. Spiller jeg et ordinært 2D-plattformspill (Super Mario, Crash Bandicoot), så er det jo ofte saken at man skal komme seg fra A til B uten noe mellomstykke, og det er greit, for det er jo slik mange plattformspill er, og skal være. Det gjør det også lett å plukke opp, det at man kan ta noen baner i farta, uten å sette seg inn i det. Spiller jeg derimot et eventyrspill, hvor mine forventninger tilsier at jeg skal ut på et mangfoldig eventyr (the Legend of Zelda), så forventer jeg jo at spillet ikke skal følge en lineær formel. Uansett, man skal ikke dømme et spill før man har spilt det, og en forandring kan jo selfølgelig være en god forandring.

Nå har ikke jeg så stor kjennskap til Final Fantasy generelt, da jeg ikke har spilt det så mye, men mitt inntrykk er de spillene som kom før dette ikke var linære (ikke i like stor grad iallefall), og at av den grunn, så krasjer spillernes forventninger med hva de får servert. Det betyr dermed ikke at spillet er dårlig, for mange er nok for raske med å dømme store forandringer innenfor serier de liker veldig godt. Dette kan skje uansett om spillet er dårlig eller bra, for mange tilhengere vil se på forandringer som noe helt uakseptabelt (du får korrigere meg, om det jeg har sagt om Final Fantasy er feil, for det er bare det inntrykket jeg sitter med).

Jeg er ikke imot linæere spill, og syns det er fint at man kan velge blant slike titler også.

Men tilbake til det med forandringer. Det kan være skummelt terreng å bevege seg i, hvis man begynner med forandringer innenfor etablere spillserier. Hadde for eksempel the Legend of Zelda blitt et lineært eventyr med A til B brett, så hadde nok flere enn jeg reagert. Nå setter jeg ting veldig på spissen, og jeg vet ikke om dette Final Fantasy spillet har gått igjennom en så stor forandring sammenliknet med tidligere innskudd i serien, men dette er iallefall mine tanker rundt temaet.

Har spilt begge spillene, og må si jeg liker dem begge. Har dessverre aldri fått rundet 13-2, ettersom jeg ikke klarte å ta sisteboss.

XIII er et kroneksempl på hvordan et lineært spill IKKE skal være. Med timelange korridorer, helt uten variajon. Samme bakke, og store, drit kjedelige områder rundt. Denne steppen du viser fram, ja, den er åpen, men det er jo ingenting å gjøre der, annet enn å sloss med fiender, igjen, og igjen, og igjen og igjen.... Den er helt tom. Det er jukseåpenhet. Enig Med Kraken. 60 timer med å følge lange, trange korridorer, med så ensformig miljø at jeg aldri har sett maken, usynlige vegger, og en tilbakestående lightning som ikke har vett å reagere på vegger, men står og løper mot dem. Spillet går basically ut på å peke joysticken fremover, kjempe mot monstre, og se cutscenes. Det var uinterressant å se på. Det var uinteressant å høre på. Det det manglet variasjon og som Kraken helt korrekt påpeker, avbrekk fra kamper.

Uncharted 2 er et kroneksempel på hvordan et lineært spill skal gjøres. Ja, du ledes gjennom korridorer, men miljøene er detaljerte(!), og varierte, og man kan finne ting og gjøre ting. Man SKAL finne og gjøre ting, man må det, for å komme videre. Det er en balanse mellom skytesekvenser, snikesekvenser og puzzlesekvenser, der XIII bare har kamp (og løping) hele tiden. Her kan man heller ikke være hjernedød og bare peke joysticken fremover og forvente at hovedpersonen ledes rett vei av usynlig vegger. Nei, man må tenke, og bruke kontrollene. Hoppe, klatre, gå og entre. Og Nathan skjønner om det er vegg foran seg, og stopper. Japanere altså. Når skal de skjønne det...?? Karakterene har sjel og humor, i motsetning til de gravalvorlige, overhøytidelige folka i FFXIII.

Om jeg rager? Om jeg er urettferdig kritisk? Vel, tiden jeg brukte på XIII er noe med den mest bortkastede jeg har brukt på et spill noen sinne, om ikke DEN mest bortkastede, så det har brent seg inn som et særdeles uhyggelig minne. Hvis noen liker XIII, ja vel, men jeg kommer aldri til å skjønne det.

Lagt til 2013-12-15 12:54:
Har du forresten spilt Uncharted? Eller The Last of Us? Prøv det, og se selv hvilken enorm forskjell det kan være på lineære spill. Det er ikke lineæriteten i seg selv som er problemet med XIII. Det er måten det er gjort på.

XIII-2 har jeg ikke fått spilt enda, men kjøpte det (tilfeldigvis?)

Hehe, det må vi kunne kalle en tilfeldighet!

Meget god blogg! Jeg har ikke spilt spillet selv, men det høres ut som et fint sted. Interessant lesning, uansett. Gjorde meg nysgjerrig.

Takk skal du ha.

Når det kommer til linæere spill, så kommer det helt an på hvilket type spill jeg forventer å spille i utgangspunktet. Spiller jeg et ordinært 2D-plattformspill (Super Mario, Crash Bandicoot), så er det jo ofte saken at man skal komme seg fra A til B uten noe mellomstykke, og det er greit, for det er jo slik mange plattformspill er, og skal være. Det gjør det også lett å plukke opp, det at man kan ta noen baner i farta, uten å sette seg inn i det. Spiller jeg derimot et eventyrspill, hvor mine forventninger tilsier at jeg skal ut på et mangfoldig eventyr (the Legend of Zelda), så forventer jeg jo at spillet ikke skal følge en lineær formel. Uansett, man skal ikke dømme et spill før man har spilt det, og en forandring kan jo selfølgelig være en god forandring.

Helt klart. Man har selvfølgelig et sett med forventninger også før man setter seg ned og begynner å spille. Noen spill skal jo være enkel moro. Når det gjelder TLoZ var det vel der Skyward Sword bommet litt, men den diskusjonen har vi hatt.

Nå har ikke jeg så stor kjennskap til Final Fantasy generelt, da jeg ikke har spilt det så mye, men mitt inntrykk er de spillene som kom før dette ikke var linære (ikke i like stor grad iallefall), og at av den grunn, så krasjer spillernes forventninger med hva de får servert. Det betyr dermed ikke at spillet er dårlig, for mange er nok for raske med å dømme store forandringer innenfor serier de liker veldig godt

Ja, tror du har helt rett i det. Det var jo særlig de som virkelig elsket spill som VII, IX og X som ble mest skuffet. De ville jo helst ha et spill som liknet på de nevnte. Vil si inntrykket ditt er ganske korrekt.

Hadde for eksempel the Legend of Zelda blitt et lineært eventyr med A til B brett, så hadde nok flere enn jeg reagert

Jeg grøsser bare ved tanken, og det til tross for at jeg ikke har sett et eneste sekund med gameplay fra et Zelda med et slikt utgangspunkt. Vi er absolutt forhåndsdømmende.

Nå setter jeg ting veldig på spissen, og jeg vet ikke om dette Final Fantasy spillet har gått igjennom en så stor forandring sammenliknet med tidligere innskudd i serien, men dette er iallefall mine tanker rundt temaet.

Det er jo en tydelig lineæritet i de andre spillene, men som Joelspeanuts sier så handler det om måten det gjøres på. I tillegg har man jo World Map i de andre spillene som på en måte bryter opp litt.

XIII er et kroneksempl på hvordan et lineært spill IKKE skal være. Med timelange korridorer, helt uten variajon. Samme bakke, og store, drit kjedelige områder rundt. Denne steppen du viser fram, ja, den er åpen, men det er jo ingenting å gjøre der, annet enn å sloss med fiender, igjen, og igjen, og igjen og igjen.... Den er helt tom. Det er jukseåpenhet. Enig Med Kraken. 60 timer med å følge lange, trange korridorer, med så ensformig miljø at jeg aldri har sett maken, usynlige vegger, og en tilbakestående lightning som ikke har vett å reagere på vegger, men står og løper mot dem. Spillet går basically ut på å peke joysticken fremover, kjempe mot monstre, og se cutscenes. Det var uinterressant å se på. Det var uinteressant å høre på. Det det manglet variasjon og som Kraken helt korrekt påpeker, avbrekk fra kamper.

Haha, det var noe slikt jeg så for meg at du kunne skrevet. Du er vel den her inne jeg vet om som har mest å utsette på i dette spillet. Når det gjelder løping i vegger er det flere enn Square Enix som hadde trengt en åpenbaring. Jeg ser helt klart poengene dine.

Uncharted 2 er et kroneksempel på hvordan et lineært spill skal gjøres. Ja, du ledes gjennom korridorer, men miljøene er detaljerte(!), og varierte, og man kan finne ting og gjøre ting. Man SKAL finne og gjøre ting, man må det, for å komme videre. Det er en balanse mellom skytesekvenser, snikesekvenser og puzzlesekvenser, der XIII bare har kamp (og løping) hele tiden. Her kan man heller ikke være hjernedød og bare peke joysticken fremover og forvente at hovedpersonen ledes rett vei av usynlig vegger. Nei, man må tenke, og bruke kontrollene. Hoppe, klatre, gå og entre. Og Nathan skjønner om det er vegg foran seg, og stopper. Japanere altså. Når skal de skjønne det...?? Karakterene har sjel og humor, i motsetning til de gravalvorlige, overhøytidelige folka i FFXIII.

Jeg har bare spilt deler av det første Uncharted. Korridor - skyting - korridor - skyting - korridor - skyting. Kanskje skal jeg klatre over en stein, og så skyte litt mer. Ikke ulikt XIII. Smak og behag. Av det jeg har sett av Uncharted 2 (og 3 forsåvidt) ser det ut som spill jeg hadde likt veldig godt, men jeg har aldri hatt lyst på det. Det er mange sammenlikninger man kan trekke mellom XIII og andre spill, men konseptene er ofte så forskjellige, og appellerer derfor på forskjellige måter.

Jeg har hørt at historien er bra, men gameplayet i eneren syns jeg var regelrett kjedelig. Tredjepersons skytespill syns jeg som regel er tamme. I et slikt spill er det et actionfylt gameplay jeg er ute etter. Har heller lyst på Tomb Raider, men har ikke spilt Uncharted 2 eller 3 så kan jo egentlig ikke uttale meg om det.

Når skal de skjønne det...?? Karakterene har sjel og humor, i motsetning til de gravalvorlige, overhøytidelige folka i FFXIII.

Nesten like alvorlige som Cloud.

Apropos karakterer så elsker jeg de jeg hittil har møtt i IX. Zidane og Steiner er et friskt pust etter Serah i XIII-2.

Har du forresten spilt Uncharted? Eller The Last of Us? Prøv det, og se selv hvilken enorm forskjell det kan være på lineære spill. Det er ikke lineæriteten i seg selv som er problemet med XIII. Det er måten det er gjort på.

Har ikke spilt The Last of Us. Det er mulig jeg får det i julegave. Enten det eller Tales of Xillia.
Ble tvunget til å ønske meg spill i mangel på ønsker overhodet. Har spilt mange rolle og -actionspill der lineæritet ikke har plaget meg, rett og slett på grunn av måten det er gjort på som du sier. En av mine topp tre favoritter til PS2, Red Faction var dødlineært, men jeg elsket historien og konflikten. I rollespill er åpenhet noe som forventes i større grad enn i spill fra Naughty Dog. Jeg likte f. eks Star Ocean The Last Hope for åpenheten sin, men jeg syns historien var så som så. Et annet spill jeg kan trekke frem som er dobbelt så lineært enn Crash Bandicoot og XIII er Resonance of Fate. Her kan man ikke engang bevege seg utenfor landsbyer, men fokuset ligger på kampsystemet, det unike designet, bakgrunnshistorien, verdenen. Hvis man ikke liker noe av det så liker man ikke spillet. Dette er også to spill jeg forøvrig likte langt bedre enn XIII.

Jeg hater som regel det meste som heter MMO, for elementene er uinteressante for meg. Japanske rollespill faller jeg ofte pladask for, og XIII bød på elementer som interesserte meg nok til at jeg koste meg med store deler av det.

Om jeg rager? Om jeg er urettferdig kritisk?

Jeg syns ikke du er urettferdig kritisk, for XIII gjør så mange åpenbare feil som også jeg ser. Av alle mine spill er det langt fra å være noen favoritt.

Har spilt begge spillene, og må si jeg liker dem begge. Har dessverre aldri fått rundet 13-2, ettersom jeg ikke klarte å ta sisteboss.

Den var en pine. Måtte hamstre elixir og bruke litt ekstra tid under selve kampen for å greie det.

Apropos karakterer så elsker jeg de jeg hittil har møtt i IX. Zidane og Steiner er et friskt pust etter Serah i XIII-2.

Absolutt. De er artige karakterer med humør. Kjempespill! Men synes det blir vel mange battles. Blir så fort lei battles :/

Det er mulig jeg får det i julegave.

Best gift ever. Gled deg. Vanligvis får jeg en pondusbok av "mårranissen". I år sendte jeg en mail til pappa som jeg ba han videresende til mårranissen, der jeg fortalte at jeg heller ønsket meg "The Art of The Last of Us"

Anyways. Ja, Cloud er en deprimerende fyr men folka rundt ham lyser opp. Dessuten er VII langt mer variert enn... nei, vet du hva? Jeg orker ikke argumentere en gang. VII er overlegent XIII, ferdig. At jeg digger FFVII kan også ha noe med at det var mitt første møte med hele RPG-sjangeren og på den måten ble ekstra nytt og friskt. Glad XIII ikke ble første møte. Da hadde jeg nok kassert hele sjangeren før den fikk en sjanse.

Lagt til 2013-12-15 15:23:
Og bare for å svartmale XIII enda mer: Det var det spillet som for første gang fikk meg til å innse at det faktisk er helt greit å gi opp et spill, hvis man ikke liker det. Frem til da hadde jeg tynt meg gjennom spill, fordi jeg var av den oppfatning at spill man begynte på måtte rundes, åkke som. Sånn sett var XIII til hjelp

Sånn, nå er jeg ferdig. Kos deg med treeren

Absolutt. De er artige karakterer med humør. Kjempespill! Men synes det blir vel mange battles. Blir så fort lei battles :/

Det er til tider som å spille Pokémon i høyt gress uten repel.

VII er overlegent XIII, ferdig.

Hahaha, ja, der er vi uansett helt enige! ;) VII er et mesterverk.

Best gift ever. Gled deg. Vanligvis får jeg en pondusbok av "mårranissen". I år sendte jeg en mail til pappa som jeg ba han videresende til mårranissen, der jeg fortalte at jeg heller ønsket meg "The Art of The Last of Us"

Har aldri hatt noe navn på det, men uten en morgengave hadde jeg sikkert krepert da jeg var mindre. Særlig hvis jeg visste at det lå spill under juletreet.

Det var det spillet som for første gang fikk meg til å innse at det faktisk er helt greit å gi opp et spill, hvis man ikke liker det.

Hadde samme opplevelse med Far Cry 2. Aldri, og jeg mener aldri, har historien i et spill kjedet meg så voldsomt. Jeg sovnet da jeg spilte det en gang. Det var sent, men likevel.

Sånn, nå er jeg ferdig. Kos deg med treeren

Det skal jeg. Det har jo blitt sagt at det eneste Lightning Returns har til felles med XIII er hovedpersonen. Det blir et helt annet spill, så jeg gleder meg til å prøve. Syns også det er deilig at man har mulighet for customisation, og kampsystemet som ser meget polert ut. Alle som ikke likte automatikken i de to første vil kunne tilfredsstilles denne gangen.

Vil si at Final Fantasy XIII er for meg et godt spill. Med tanke på hvordan Squaresoft og Squeenix har forandret på serien opp gjennom tiden så har jeg et veldig åpent sinn når det gjelder spillet. Jeg har tilgode å spille gjennom spillet, driver rundt på en save jeg tror er ganske nært slutten. Det er bare så mange andre spill som har kommet imellom, men jeg skal helt klart runde det før eller senere.

En ting jeg begynner å bli litt lei er konseptet bak kunsten de bruker i spillet. Jeg synes utsmykkingen av rustninger og fiender begynner å bli litt i mest utsvevende laget. Det er fantasifullt, men altfor organisk og "formfullt", om det er noe som heter det. Dette har pågått siden Final Fantasy X på PS2, og det har bare blitt mer og mer utsvevende synes jeg.

http://cheezburger.com/7952231424

Vil si at Final Fantasy XIII er for meg et godt spill. Med tanke på hvordan Squaresoft og Squeenix har forandret på serien opp gjennom tiden så har jeg et veldig åpent sinn når det gjelder spillet. Jeg har tilgode å spille gjennom spillet, driver rundt på en save jeg tror er ganske nært slutten. Det er bare så mange andre spill som har kommet imellom, men jeg skal helt klart runde det før eller senere.

En ting jeg begynner å bli litt lei er konseptet bak kunsten de bruker i spillet. Jeg synes utsmykkingen av rustninger og fiender begynner å bli litt i mest utsvevende laget. Det er fantasifullt, men altfor organisk og "formfullt", om det er noe som heter det. Dette har pågått siden Final Fantasy X på PS2, og det har bare blitt mer og mer utsvevende synes jeg.

Det er godt å høre at flere liker det. Mange har nok de samme forventingene i dag som tilbake da Squaresoft sto for spillene.

Jeg vet hva du mener. Jeg syns japanske spill generelt er ganske like på den måten, selvfølgelig med unntak. Det virker ikke som om de vil tone det ned i Lightning Returns heller, men personlig har det ikke plaget meg veldig.

http://cheezburger.com/7952231424

Det der er bare så frekt!

Det der er bare så frekt!

Kom tilfeldigvis over det, og det var bare én person jeg tenkte på. Det var deg, kjære Subject 17