Det siste halve året har jeg vært engasjert i et oversettelsesarbeid. Jeg har hatt gleden av å oversette en fantasyserie rettet mot unge tenåringer (12-16-årssjiktet) fra engelsk til norsk.

Fra i dag av er boka til salgs på forlagets hjemmeside, og det er ikke uten en viss stolthet jeg kan se at Andrew Petersons bokserie The Wingfeather Saga nå er tilgjengelig på norsk under navnet Vingefjærsagaen.

Serien er en festlig sak. Vi følger Igiby-familiens tre barn som bor i landet Skri okkupert av hærstyrkene til Gnag den Navnløse. Okkupasjonsmakten til tross er Igiby-barna ganske så fornøyde der de bor med sin mor og bestefar, som for øvrig er en enbeint eks-pirat (som jeg i den norske stemmen har valgt å gi en bergenslignende dialekt fremfor å forsøke å oversette engelsk sjørøver-sosiolekt til norsk). Freden og idyllen i den lille landsbyen Glipetre er likevel nær å bli brutt som følger av Gnags jakt på de såkalte Annieras juveler.

Peterson skriver med sjarm og glimt i øyet, noe som ikke minst gjenspeiles i Skris fauna, hvor man finner dyr som de fryktede huggtannkyr og hulefladdermus (som ikke bor i huler, men som er så fæle å se på at man tenker "jeg skulle ønske fladdermusen var i en hule, slik at jeg slapp å se på den"). Ikke minst synes jeg som akademiker det er ekstra festlig med alle fotnotene han vever inn underveis, hvor detaljer blir forklart med et akademisk språk og endatil kildehenvisninger. Dette gjør at boka, og serien, har et grunnlag som gjør den tilgjengelig for både eldre og yngre lesere. Jeg har arbeidet i et forsøk på å bevare dette grunnlaget også i den norske utgaven, og håper leserne kan si det samme.

Vingefjærsagaen bok 1: Jakten på Annieras juveler ble i dag lagt ut på forlagets sider. Ikke dumt, med tanke på at det snart er jul. Egen Facebook-side har boka også...

Litt av en jobb. Hvor vanskelig var det å oversette alle de ikke-eksisterende ordene?

Spennende!
Er dette ditt første bokprosjekt?

Spennende!
Er dette ditt første bokprosjekt?

Boka er min debut som bokoversetter, ja. Har tidligere arbeidet med å oversette lengre tekster, men ingenting som har vært i nærheten av dette. I skrivende stund holder jeg forresten på med bok nummer 2 i serien.

Litt av en jobb. Hvor vanskelig var det å oversette alle de ikke-eksisterende ordene?

Det aller vanskeligste var ikke å dikte opp nye ord og dyrenavn (toothy cow ble temmelig naturlig til huggtannku, for å ta et eksempel). Det vanskeligste var derimot all poesien. Å få rim og rytme til å klinge like bra på norsk som på originalspråket er aldri enkelt.