I likhet med mange andre er det The Legend of Zelda som ligger aller nærmest mitt hjerte.

Etter at jeg nylig fullførte Wind Waker, tenkte jeg ''Det var ingen steder som var ordentlig skumle her''.
Det fikk meg til å tenke på en av de templene jeg husker aller best fra hele serien, nemlig Shadow Temple.

Denne lille manndomsprøven var svært uhyggelig for meg tilbake da jeg ikke hadde spilt mye annet enn Super Mario 64 og Mickey Mouse Speedway USA tidligere, og jeg er ikke i tvil når jeg sier at Amnesia er barnemat i forhold til dette.

Shadow Temple ligger rett ved Kakariko Graveyard, et sted som er ganske nifst i seg selv. Som et av hovedtemplene i Ocarina of Time byr dette på lik linje med de andre på sitt eget særpreg. Hvis du vil lese om tempelet eller noen av de andre for den saks skyld kan du klikke deg inn på Zeldapedia

Hvorfor Shadow Temple er så skummelt:

Musikken

Som i alle Zelda-spill spiller musikken en veldig stor rolle, og som en serie kjent for musikken sin skuffer den ikke her heller. Denne musikken er vårt første inntrykk idet vi åpner porten til Tempelet. Det er selvfølgelig etter vi har lært en av de mange minneverdige melodiene til Ocarinaen vår, nemlig Nocturne of Shadows.
Jeg fikk frysninger helt ned til margen første gangen jeg hørte musikken, og det er naturlig nok en av grunnene til at jeg husker dette tempelet så godt. Jeg husker også vanntempelet, men det er bare fordi jeg aldri har vært så frustrert som da jeg skulle komme meg igjennom det.

Utformingen

Alt i tempelet er gjennomgående mørkt. Veggene er matte og mørke, og minner om murstein. Kaldt, fuktig, creepy.
Vi får ofte bruk for Lens of Truth for å finne skjulte ganger og løsninger på mange av gåtene vi møter på.

Tempelet domineres også mye av steder der vi kan risikere å falle ned. Dette er ingenting annet enn en mørk avgrunn som du ikke ser bunnen på. Vi må også ombord på et svevende Ghost Ship for å avansere. Freak-eh.

Fiendene

Vi møter blant annet på The Dead Hand her inne. Vi lærer fort at vi må sikte på hodet hans for å beseire ham.

Vi møter også på skjeletter, flaggermus, edderkopper og ikoniske fiender som Floormaster. Dette er en lysende arm som drar oss ned i avgrunnen hvis den får tak i oss. Skummelt skummelt.

Bossen

''Phantom Shadow Beast, Bongo Bongo''

Denne bossen er en av mine definitive favoritter i Zelda-universet.
Udyret kan best beskrives som et trommespillende, gigantisk, enøyd monster.

Det har dislokerte hender som svever i løse luften, og øyet har en slags forhud som skal beskytte hodet.
Oppskriften er klassisk, og forholdsvis enkel. Bongo Bongo har to hender den vil bruke til å angripe, og hvis du lykkes i å treffe disse, vil man kunne skyte Bongo Bongos svake punkt, nemlig øyet (sjokk). Den vil også angripe med øyet, og man kan enten dukke unna eller skyte øyet idet det nærmer seg Link.

Når Bongo Bongo er beseiret vil han rage på trommen sin.

Selv om det kanskje ikke er den bossen som byr på mest utfordring eller variert kampinnhold så er det en av de kampene jeg husker best. Når vi lander på tromma vet vi ikke hva som venter oss, men etterhvert dukker Bongo Bongo opp, og vi er på hans hjemmebane, en tromme. Duh!

Mestringsfølelsen og gleden over å beseire denne bossen og tempelet overgikk det meste jeg hadde av spilløyeblikk fra før, og ingenting kunne skremme meg lenger. (Merket selvfølgelig at jeg tok feil da jeg en stund senere prøvde Majora's Mask.)

Har du noen skumle eller nifse spillminner? Hva er ditt favorittempel i TLoZ?

Etter at jeg nylig fullførte Wind Waker, tenkte jeg ''Det var ingen steder som var ordentlig skumle her''.

WindWaker er et av mer "koselige" Zelda-spillene

Jeg husker jeg sleit som faen med å finne frem til selve tempelet. Og det er forsåvidt et rimelig guffent sted ja. The Dead Hand er noe av mer jævlige jeg har sett i et slikt type spill noen gang og ReDead greiene er ikke stort mye bedre. Når vi først er inne på Zelda, så husker jeg at jeg skvatt ganske godt av dette også...

Når det gjelder favorittempler så er det vanskelig å rangere dem, for det finnes så mange gode. Må jeg velge ut noen blir det kanskje City in the Sky fra TP og Lanayru Mining Facility fra SS.

WindWaker er et av mer "koselige" Zelda-spillene

Helt klart!

Ja, som du sier er ReDead-skapningene også ganske jævlige.

Når vi først er inne på Zelda, så husker jeg at jeg skvatt ganske godt av dette også...

Haha!

Den der hadde jeg nesten glemt. Gode minner. Videoen minner meg også på hvor godt jeg likte grafikkstilen i TP.

Shadow tempel var ganske skummelt ja, men selv ble jeg også riktig så skremt første gangen jeg skulle gjennom Forest temple, og en floormaster endte opp med å ta meg.

Skummelt

Flott blogg!

Når det kommer til OOT, så er nok Lord Jabu-Jabu's Belly det "templet" jeg fryktet mest. Dette hovedsakelig på grunn av min unge alder. Jeg turte liksom ikke å spille lenger når jeg kom dit, så da begynte jeg heller på nytt.

Og slik fortsatte det en stund. Spilte til jeg kom dit, så begynte jeg på nytt. Et repeterende mønster. Men, omsider, etter en ganske lang periode, fikk jeg nok mot til å fortsette eventyret, og greide "tempelet"!

Mitt favorittempel er nok Stone Tower, fra Majora's Mask. Syns hele utformingen bare er helt perfekt, og det faktum at du må gjennom tempelet opp-ned gir en ny dimensjon av gåter. Musikken er også et av mine favorittstykker, og selv om bossen er alt for lett, så klager jeg ikke når jeg får sloss mot den som en gigant! Dessuten disker tempelet opp med flere minibosser underveis.

Så må jeg ikke glemme å nevne historien og mystikken rundt Stone Tower også. Verdt å nevne.

Jeg kan forstå at Shadow Temple kan være guffent når du er yngre, og således ganske uerfaren med skrekk i spill og filmer generelt. Men du kan da ikke mene at du fortsatt finner det skremmende?

Jeg kan forstå at Shadow Temple kan være guffent når du er yngre, og således ganske uerfaren med skrekk i spill og filmer generelt. Men du kan da ikke mene at du fortsatt finner det skremmende?

http://www.youtube.com/watch?v=ONkbc5Narlg&t=0m10s

http://www.youtube.com/watch?v=GKnx-r4ZzqM

I beg to differ...

Jeg kan forstå at Shadow Temple kan være guffent når du er yngre, og således ganske uerfaren med skrekk i spill og filmer generelt. Men du kan da ikke mene at du fortsatt finner det skremmende?

Selv om det kan måle seg med mange moderne spill så har jeg fått litt høyere terskel enn den jeg hadde da jeg var 10 år gammel, ja. Det jeg prøver å få frem er at Shadow Temple har i oppgave å virke skummelt, i motsetning til templene i f. eks Wind Waker.

Shadow tempel var ganske skummelt ja, men selv ble jeg også riktig så skremt første gangen jeg skulle gjennom Forest temple, og en floormaster endte opp med å ta meg.

Ja, de var også ganske skremmende. Musikken til Forest Temple er også utrolig kul.

Skummelt

Ikr!

I beg to differ...

Dead Hand er jo som tatt rett ut av et mareritt.

Lagt til 2013-11-26 15:09:

Og slik fortsatte det en stund. Spilte til jeg kom dit, så begynte jeg på nytt. Et repeterende mønster. Men, omsider, etter en ganske lang periode, fikk jeg nok mot til å fortsette eventyret, og greide "tempelet"!

Hehe, da var du i det minste godt kjent med den første delen av spillet. Kjempekult konsept med å være inni kroppen til Jabu Jabu. Virker som Zelda sikter seg inn på et yngre og yngre publikum for hvert spill som kommer.

Mitt favorittempel er nok Stone Tower, fra Majora's Mask. Syns hele utformingen bare er helt perfekt, og det faktum at du må gjennom tempelet opp-ned gir en ny dimensjon av gåter. Musikken er også et av mine favorittstykker, og selv om bossen er alt for lett, så klager jeg ikke når jeg får sloss mot den som en gigant! Dessuten disker tempelet opp med flere minibosser underveis.

Så må jeg ikke glemme å nevne historien og mystikken rundt Stone Tower også. Verdt å nevne.

Stone Tower er et av de templene som skiller seg ut med sin særegenhet. Fantastisk musikk også. Jeg syns alltid Link-statuen var ganske creepy.

Med Shadow Temple til side, vil jeg nevne at hele Majoras Mask gir meg frysninger...

Jeg syns alltid Link-statuen var ganske creepy.

Hehehehe, it's Ben.

God blogg! Jeg er ikke helt enig i at Wind Waker ikke er nifst, da jeg først spilte det syns jeg både at Forsaken Fortress og Earth Temple var ganske skumle. Særlig Earth Temple hadde jeg problemer med å gjennomføre siden jeg ofte følte jeg mistet kontrollen over Link når jeg gikk i den lilla røyken men jeg var kanskje litt lettskremt som barn...

Favorittempelet må nok være et Snowpeak Ruins fra TP. Det tempelet har både veldig kult design og brettdesign samtidig. Det har på en måte en fin historie også

Hehehehe, it's Ben.

yeah Ben!

God blogg! Jeg er ikke helt enig i at Wind Waker ikke er nifst, da jeg først spilte det syns jeg både at Forsaken Fortress og Earth Temple var ganske skumle. Særlig Earth Temple hadde jeg problemer med å gjennomføre siden jeg ofte følte jeg mistet kontrollen over Link når jeg gikk i den lilla røyken men jeg var kanskje litt lettskremt som barn...

Favorittempelet må nok være et Snowpeak Ruins fra TP. Det tempelet har både veldig kult design og brettdesign samtidig. Det har på en måte en fin historie også

Takk for det Ja, jeg kan jo forstå at Forsaken Fortress og Earth Temple kan virke ganske nifst, men var mye yngre som sagt når jeg spilte igjennom OoT.

Snowpeak var et morsomt tempel med en fin historie som du sier. Det var jo ganske nytt å få servert noe sånt i et tempel.