Jeg har tenkt litt over hvordan mine foreldre har forholdt seg til spill.

Da jeg var 15/16 år fant mor ut at jeg spilte 18 års spill. (Hadde spilt slike spill siden 12 års alderen.) Hun viste at hun ble litt sint og så gikk hun sannsynligvis for å tenke over det jeg holdt på med.

Må innrømme at jeg ble skuffet over hennes konklusjon om at: "Okey, du spiller 18 års spill. Jeg hadde sikkert ikke greid å stoppe deg fra å fortsette om jeg hadde prøvd. Kjør på." Det var ikke akkurat slik hun formulerte det, men det var slik det opplevdes.

Det får meg til å tenke. Hvor engasjerte er foreldrene mine i spill? Såklart, de spiller jo aldri... Men hvor engasjerte er de i det innholdet som jeg har blitt utsatt for i min barndom.

Verdier blir spredd gjennom spill. Noen barnespill kan si at jenter er bare til for ekstra liv. Skytespill kan legalisere drap. Skal ikke si at jeg kommer på mer eksempler akkurat nå.

Foreldrene mine var dårlige på å følge med på min spilling. Når/hvis jeg skal få meg barn, så ønsker jeg at de skal ha et godt forhold til spill. Hvis et spill står for verdier som jeg ikke støtter, så må ting følges opp.


Nedenfor er et bilde av Call of Duty: Modern Warfare 2 som hadde med en scene hvor spilleren fikk som rolle å være terrorist.

På den ene siden synes jeg det er greit at man ser an, og jeg synes man skal se an barna/ungdommen, og vurdere om en skal la dem spille spill med litt høyere aldersgrense om man mener de er modne for det. Men, da må foreldrene vite hva det er de vurderer, og hva det er de lar barna spille. For ignorante foreldre bør tommelfingerregelen være at aldersgrensen skal følges. For personal i butikken også. De bør i hvert fall informere om innholdet om de mistenker at dette kjøpes til mindreårige, så får de haller ta salven om at de ikke har noe med oppdragelsen av barna deres å gjøre, om de skulle støte på en sånn type forelder.

Jeg tror ikke barn har direkte godt av voksenspill, selv om de færreste nok blir nevneverdig påvirket. Ofte ser de nok bare volden, og skjønner ikke historien som ligger bak. Det blir både usunt, og meningsløst for dem. Mine barn skal følges opp, men jeg skal prøve så godt jeg kan å gi dem gode alternativer om de får lyst å spille typiske voksenspil jeg mener blir for drøye.

Et lite apropos: Så mye mer barnevennlige mange spill ville vært om man bare kunne slå av blodeffektene, som i Assassins Creed. Just Cause 2 uten blod hadde jo vært perfekt som et "GTA Light" for barn som er sugne på frihetsfølelsen.

Foreldrene mine fulgte for det meste med på hva jeg spilte, gjennom å se hva jeg drev på med, men også ved at de gikk til innkjøp av spillene.

Har selv alltid hatt en dialog om det jeg driver med, og gjennom min barndom fungerte det utmerket.

sonic og link:

Det er flott å høre.

Kan vel ikke snakke for voldspill alene men spill generelt. For å sitere pappa: "Å kjøpe den Playstation er det dummeste jeg noen gang har gjort".

Hehe, spørs hvor seriøst ment det er, men jeg får også stadig spørsmål om: "at du ikke går lei?" eller "kan ikke fatte hva som er så morsomt med det greiene der, løper jo bare rundt hele tiden".

Tror nok noen foreldre kan ha vanskelig for å sette seg inn i videospill, det er jo tross ganske langt ifra det de drev med som barn.

På en måte føler jeg at aldersgrenser gir et litt feil bilde. Om man burde få lov til å spille slike spill er noe som burde bli vurdert basert på den mentale alderen, ikke det som står i fødselsattesten din.

Og igjen, det er noe som er vanskeligere å avgjøre. Hvordan vet man at en person er mentalt klar? Vel, ikke vet jeg. Hadde det vært et fasitsvar på en persons mentale alder ville vi ikke trengt å ha denne evigvarende debatten.

Uansett, poenget er at en gutt på 10 år kan være mer mentalt klar enn en på 15. Jeg kjenner til personer på min alder som jeg er overrasket over at har rettigheter i det hele tatt, fordi de er såpass fjerne. Jeg kjenner også til folk yngre enn meg som er mer enn klare for å spille slike spill.

Og forøvrig, når det kommer til oppdraget "No Russian" i MW2, så har jeg faktisk aldri forstått oppstyret med det. I mange andre spill kan du også drepe sivile, men de blir aldri klaget på.

Jeg var 13 når jeg først spilte No Russian. Ble jeg mentalt forstyrret av det? Nei. Hadde jeg mareritt av det? Nei. Ble jeg inspirert til å gjøre noe lignende? Nei. Ble jeg bedre til å skyte med ekte våpen overhode? (les: ABB sine uttalelser om MW2) Nei.

Jeg er sterkt uenig i at spill legaliserer drap. Jeg regner med du mener legitimerer men poenget står fortsatt. Virtuelle drap kontra reelle drap er to vidt forskjellige ting. En annen måte å si det på er at Die Hard filmene legitimerer drap siden John McLane dreper terrorisrter over en lav sko. Vi godtar de voldlige bildene fordi det er fiksjon, og selv om spill gir den som opplever mediet en mer aktiv rolle i voldlighetene, er det fortsatt fiksjon

jeg tror de aller aller fleste som spilte scenen i Modern Warfare ikke kunne bringe seg selv til å gjøre det i virkligheten, og selvom folk som Breivik og tenåringene bak Colombine, Sandy Hook, Virginia Tech osv. spilte spill som Call of Duty, oppsøkte de spillene basert på sin psykose, og psykosen i seg selv oppstod ikke fra en desensitering av vold i dataspill

www.youtube.com/ddZfCMRx47Q

Dette er ihvertfall måten jeg som forelder kommer il å ta for meg spill med sønnen min

Hadde det vært et fasitsvar på en persons mentale alder ville vi ikke trengt å ha denne evigvarende debatten.

MEn det finnes ikke noen kjapp måte for GameStop betjening å finne dette ut på. Aldersgrenser er kanksje teit, men det er det beste vi har.

Og forøvrig, når det kommer til oppdraget "No Russian" i MW2, så har jeg faktisk aldri forstått oppstyret med det. I mange andre spill kan du også drepe sivile, men de blir aldri klaget på.

Har vel mye med måten det ble presentert på. Kan man egentlig sammenligne de tilfeldige drapene man begår i GTA og den kalde oppstilte slaktingen i "No Russian". Skjønner jævlig godt man blir provosert. Publikumet forventet neppe noe sånt av en generisk shooter... kan være en grunn til ståheien. Kanskje man reflekter litt mer over hva det å drepe er etter en episode som "No Russian". Det må gjøre større inntrykk å drepe sivile som ber for livet sitt, enn en å skyte en soldat på det andre laget, men er det i grunn noen stor forskjell? Ah, pheelosophey...

Nå er kanskje No Russian hypet opp siden man tross alt dreper sivile amerikanere?

MEn det finnes ikke noen kjapp måte for GameStop betjening å finne dette ut på.

Litt vanskelig å finne ut noe ingen egentlig kan svare 100% på.

Aldersgrenser er kanksje teit, men det er det beste vi har.

Det stemmer, men jeg mener at man bør kunne prøve å kartlegge litt mer det mentale i enkeltpersoner. Man kartlegger gjerne det fysiske, hvorfor ikke prøve å grave litt dypere i det mentale?

Det stemmer, men jeg mener at man bør kunne prøve å kartlegge litt mer det mentale i enkeltpersoner.

Hmm... hva med om man med jevne mellomrom ble innkalt til modenhetskontroll. En prøve i moral, virelighetsforståelse, empati og litt sånn greier som ikke kan pugges på, og at scoren på denne prøven blir din "alder", so to speak, frem til neste prøve.

Så hvis scoren på prøven går fra 1 til 20, så må spill, filmer etc rangeres fra 1 til 20.

Kan forskes på. Kan, forskes på...

Jeg holder foredrag for foreldre og da tar jeg opp denne problematikken. Erfaringen jeg får med meg fra foredragene er at foreldrene rett og slett ikke har tid til å følge så mye med på det som skjer når barna spiller. De vet lite om spill og er redde for å sette seg inn i spillene.

Når man begynner å nærme seg 15-16 år, så er det litt opp til foreldrene når det kommer til 18 års spill. Det jeg er i mot, er at barn ned i 8 års alderen spiller f.eks. Grand Theft Auto, Call of Duty og Battlefield. Det synes jeg blir ille. Barn i denne alderen blir lettere påvirket og vet ikke helt forskjellen på virkelighet og fantasi.

Men spennende tema og en god blogg var det da

Foreldrene mine fulgte godt med, men var åpne for innspill. Jeg kunne få dem med for å kjøpe spill med høyere aldersgrense dersom jeg kunne begrunne hvorfor det var et spill jeg taklet aldersgrensen på. Forøvrig var jeg aldri veldig ivrig etter særlig mange attenårsspill, så det ble aldri noen konflikt eller uenighet. Jeg ville nok som forelder ikke fulgt aldersgrensene slavisk, men de gir en veldig god pekepinn.