I dette innlegget tenkte jeg å reflektere litt rundt gaming eller spilling som hobby/fritidsinteresse/tidsfordriv etc. I løpet av mine leveår har det blitt lagt ned enorme timer til å spille videospill, noen mener kanskje det har blitt for mye. Jeg personlig mener at jeg aldri har vært avhengig av et spill og med avhengig mener jeg slik at spillingen tar opp nær å si all tiden din. I den "verste perioden" kan jeg dog ha funnet på å sitte store deler av dagen med spill.

Så når man vet at et spill kan ta opp masse av tiden din og du velger å la det gjøre det, er dette en ufornuftig bruk av tiden? Er det andre ting man kunne gjort i stedet? Helt sikkert, men jeg skal prøve å forklare litt hvordan jeg personlig ser på spilling som en hobby.

Den perioden jeg satt mest klistret foran skjermen må ha vært i ungdomsskole tiden, jeg sluttet å spille fotball like før 8. klasse og drev stort sett ikke med så mye annet på fritiden enn å spille. Nå har det seg slik at vennene mine på denne tiden var (og er fortsatt) opptatt av stort sett det samme, så vi spilte jo også mye sammen. Dette gjør vi fremdeles og dette er personer jeg har kjent siden starten av barneskolen. I dag har i ihvertfall mitt interessefelt utvidet seg litt mer, jeg har blant annet blitt mye mer opptatt av trening og idrett. Siden jeg nå studerer, har jeg naturlig nok ikke tid til å sitte timesvis med spill om dagen lenger. Men jeg kan ikke benekte at jeg fortsatt er lidenskapelig opptatt av spill og det beste jeg vet etter gaming er å ta på seg løpeskoene, evt. sette seg på sykkelen, med spillmusikken på øret. Av de 1600 sangene jeg har på iPhonen tør jeg vedde på at halvparten er musikk fra spill.

Så over til en litt annen "problemstilling". Her jeg bor når jeg studerer, er personene jeg omgås med litt forskjellig i fra vennene mine hjemme. Her er det nok Fifa og i nødstilfelle CoD som spilles, mens de (litt overdrevent) knapt har hørt om Mario og Link. Som mange andre studenter går det også veldig mye i festing og drikking. Personlig er jeg ikke på nivået deres når det kommer til "interessen" for fyll og alkohol. Det skal sies at jeg er ikke avholds og blir gjerne med på fester i ny og ne, men jeg foretrekker helst hjemmefester. Nattklubber og utesteder synes jeg i grunn er relativt kjedelige greier, med mindre det er et fett liveband som spiller. Jeg ser heller ikke helt vitsen med å sløse bort flere tusen kroner hver helg. Så kan man da spørre seg, er jeg "usosial" om jeg velger å bli hjemme en Lørdag, sitte på skype med kompisene mine fra hjembygda og spille med dem, fremfor å bli med den andre gjengen på byen? Nei mener jeg, det handler både om interesser og prioriteringer.

Man har forskjellig syn på ting, og mens mange ser på spill kun som tidsfordriv og underholdning, er jeg litt mer opptatt av hele pakka. Selvfølgelig spiller jeg fordi det er gøy, men også fordi spill gir vanvittig gode opplevelser. De beste spillene jeg har spilt har gitt et så kraftig inntrykk at det etterlater en følelse av å leve i en helt annen verden og et tomrom i flere dager etterpå, en følelse jeg liker å betegne som "Post-game depression". Få andre ting, foruten en vanvittig god film eller bok kan gi denne følelsen og dette er mye av grunnen til at gaming fortsatt er så interessant. Når man også har en nokså livlig fantasi i tillegg hjelper det mye. Og som nevnt tidligere har jeg blant annet pløyet inn godt over 700 sanger fra spill på iPhonen.

Min konklusjon er at det å sjonglere litt med ting er bra. En perfekt dag for meg kan godt innebære en god frokost, en god treningsøkt, og en del timer med spilling. Er man fornøyd med tingenes tilstand så ser jeg ingen grunn til å forandre på noenting, og jeg mener at man verken er spillavhengig eller asosial før man sitter begravd i sin egen hule uten noe form for kontakt i flere dager i strekk. Da bør det kanskje gå opp et lys, men moderer man det litt er gaming en fantastisk hobby som skaper vel så mange opplevelser og minner som noe annet. Det mener hvertfall jeg.

Veldig god blogg

Trener litt selv, løping og diverse, og det å parkere seg i stolen med et godt spill etterpå er veldig godt. The Last Of Us er et spill jeg spillte nesten i et, det var så bra. Utrolig sterk historie som alle burde spille igjennom.

Alt er bra, så lenge det ikke blir for mye

Selv gjør jeg ikke på så mye utenom å studere og spille, så jeg spiller nok en god del mer enn de fleste i min alder.

For min del er jeg ikke så nøye på hvor mye jeg spiller, så lenge jeg har det gøy, samt at det ikke går utover studiene.

Min konklusjon er at det å sjonglere litt med ting er bra.

Helt enig. Nå spiller jeg forsåvidt relativt lite i forhold til før, men hvis man klarer å balansere det går det bra.

Hvis du kun spiller og stapper i deg energidrikk, sjokolade og tar en gradis som middag hver dag sier det seg selv at det ikke er spesielt lurt.

For min del, selv i periodene jeg spilte mest, har jeg klart å holde meg i form. Jeg har spist som et "normalt" menneske, og har unnlatt å stappe i meg usunnheter. I den perioden gikk knapt opp i vekt, og mesteparten av de kan skyldes på at jeg vokste, og da naturlig blir litt tyngre.

Hvis du kan supplere det med forholdsvis sunn mat og litt aktivitet er ikke spilling direkte usunt.

For det første: Om spilling er usosialt? Ikke nødvendigvis. Jeg har aldri snakket så mye med vennene mine som jeg har gjort over Skype mens vi har spilt.

Jeg har alltid spilt mye, i forhold til gjennomsnittet i klassen, men jeg har alltid vært flink med å gjøre lekser først, og jeg har trent flere ganger i uka, hver uke. All tid jeg hadde utenom dette ble som regel brukt til spilling. Så, som det står over her, spilling er ikke usunt så lenge man holder seg i normalt aktivt og har et normalt kosthold.

I det siste (les: i slutten av sommerferien) har jeg hatt perioder hvor jeg har hatt lite å gjøre, som da har ført til at jeg har satt meg ned foran spillmaskinen. Det er ikke ofte jeg har hatt veldig lyst til å spille, men jeg har gjort det fordi jeg har kjedet meg så utrolig mye. Dette i seg selv kan jo være et litt urovekkende tegn, det å velge å spille uten å ha lyst til det, men når alternativene har vært så dølle ting som å se på TV (det går vanvittig mye dårlig på TV) eller å gå seg en tur i skog og mark (hater å gå uten mål og mening) så er det jo helt greit at jeg velger å spille, så jeg føler ikke det er noe usunt med dette heller.

Så lenge spilling ikke er førsteprioritet i ens liv, men at man studerer/jobber, er med venner og familie og trenener først, så er spilling en aldeles strålende hobby.

Interessant tema. Spillere må finne seg i å bli sett på med fordommer (slik som alle andre grupper). Dette endres ettersom folk ser at mange spiller. Folk må skjønne at man kan ta merket i birken og samtidig ha 200 timer spillt i BF3.

God blogg om ett veldig aktuelt tema

Personlig behandler jeg spilling som min primær hobby. Dette er en av de tingene som gjør at jeg og mine venner er så godt sammensveiste som vi er. Dette er en måte jeg møter nye folk på og bygger forhold til dem på.

Men jeg har merket at jeg blir uglesett pga hobbyen min, spesielt på arbeidsplassen. Mens jeg aldri kunne finne på å spille i selve arbeidstiden, har jeg ofte diskusjoner med likesinnede på arbeidsplassen om spill og pop kultur. Det dette ofte resulterer i er at noen utenforstående for diskusjonen vitser om at vi "har for mye fritid" eller at vi må "bli voksne"

Jeg kjenner jeg blir frustrert over slike holdninger, for ingen sier noe til mannen som vasker og boner bilen opp til flere ganger i uken og bruker titalls tusen på bilstyling

Eller de som jakter på forsvarsløse dyr for moroskyld, De heller får ingen pes for hobbyen sin.

Men jeg biter som oftest frustrasjonen i meg, eller vitser tilbake om deres hobbyer som jeg synes er like interessante som å se på gresset gro

Jeg mener at viss du er fornøyd med ditt valg av hobby, og spill er noe du er lidenskapelig for så er det ingenting galt i å bruke en lørdagskveld benket foran skjermen. Jeg er utrolig mye "rikere" når det kommer til opplevelser jeg har fått gjennom spill, en fra de opplevelsene jeg har fra fylla

Og når jeg først drikker, så drikker jeg mye

Så lenge jeg har det gøy

Og det er vel det viktigste ikke sant?

Dette er en av de tingene som gjør at jeg og mine venner er så godt sammensveiste som vi er.

Jeg er utrolig mye "rikere" når det kommer til opplevelser jeg har fått gjennom spill, en fra de opplevelsene jeg har fra fylla

Det der var skremmelig likt meg selv.... Og jeg er helt enig. Noe av den største grunnen til at jeg fremdeles har så god omgang med venner jeg har kjent siden barneskolen er jo fordi vi spiller sammen og har gjort det i alle år.

Eller de som jakter på forsvarsløse dyr for moroskyld, De heller får ingen pes for hobbyen sin.

Har du ALDRI hørt kritikk av jakt og jeger virksomhet ? Da kan det kanskje hende at du faktisk spiller litt for mye. Det er nemlig en debatt som kommer opp hver jævla høst

Uansett over til bloggen, som jeg likte godt.
Jeg ser på spilling på samme måte som jeg ser på annen passiv-aktiv aktivitet som lesing og filmtitting.



Å kombinere et velfungerende liv, som du beskriver med en eller flere av disse aktivitetene er både sunt og berikende. Det er slett ikke verre at en 17 årig gutt bruker noen timer om dagen eller en hel helg, for den slags skyld til gaming enn at en 45 år gammel dame gjør det samme ved å lese Jo Nesbø bøker ect.

Det finnes tusenvis av andre ting å ta seg til enn å sitte stille og lese, game eller se film, men det ene er ikke bedre eller verre enn det andre. Det handler ene og alene om smak og behag. Og alt med måte.

Og når ungdomskriminaliteten har gått ned med 25 % pga bla.a gaming og databruk er alle bare nødt til å være glad

God blogg!

Jeg er enig i det meste du sier, og kjenner meg igjen i situasjonene. Bruker mye tid på gaming, og jeg syns gaming tar mye tid generelt.

Men jeg har merket at jeg blir uglesett pga hobbyen min, spesielt på arbeidsplassen. Mens jeg aldri kunne finne på å spille i selve arbeidstiden, har jeg ofte diskusjoner med likesinnede på arbeidsplassen om spill og pop kultur. Det dette ofte resulterer i er at noen utenforstående for diskusjonen vitser om at vi "har for mye fritid" eller at vi må "bli voksne"

Det er kjipt at man ikke blir forstått når man heller bruker tid på gaming fremfor å drive med annet tidsfordriv. Men håper det blir en endring når flere begynner å spille. Føler ihvertfall at det er trenden med mobilspill og sånn. Jens Stoltenberg har brukt noe tid på Age of Empires vet jeg, og han har kommet ganske langt i livet. Gaming burde bli mer akseptert.

Har du ALDRI hørt kritikk av jakt og jeger virksomhet ? Da kan det kanskje hende at du faktisk spiller litt for mye. Det er nemlig en debatt som kommer opp hver jævla høst

Selvfølgelig har jeg hørt kritikk, men ikke i jobbsammenheng. På jobb hører jeg mye mer kritikk rettet mot de som skyter folk på dataspill enn de som skyter forsvarsløse dyr for moroskyld ;)

Forskning har vist at spill utvikler ulike kognitive evner, så man kan på sett og vis si at spill er sunt. Man må derimot ta alt med måtehold. Det er ikke bra å bare spise grønnsaker heller. Jeg gleder meg til den dagen spill blir likestilt med andre medier som film og bøker. Jeg tror det bare er snakk om tid.

På jobb hører jeg mye mer kritikk rettet mot de som skyter folk på dataspill enn de som skyter forsvarsløse dyr for moroskyld ;)

Dette er veldig off topic, men jeg er selv jeger og blir provosert når noen fremstiller jakt på den måten. Jeg har skrevet en blogg om det for lenge siden. Du kan ev. lage en tråd om det (eller sjekke om en gammel finnes). Diskusjon er alltid bra, men ikke ta den her.

Dette er veldig off topic, men jeg er selv jeger og blir provosert når noen fremstiller jakt på den måten

Beklager om jeg trokker deg på tærne her Remote, Det er veldig satt på spissen. Jeg har ingen problem med at folk driver jakt. Jeg bare synes det er rart at det er der mann legger lista liksom. at den ene (spilling) er en uting, mens den andre (jakt) blir opphøyet som maskulint og blir godtatt som en helt normal hobby..

Jeg ønsker ikke på noen måte å dra denne paralellen videre, Jakt er en fin hobby det for de som velger å drive med det.

Men om det er off topic er jeg litt uenig om. Deler av bloggen til Glorfindel tar opp holdningene mot spill som hobby, og det er derfor jeg dro den paralellen.

Anders, du har jo meg. Jeg gamer ikke bare cod og fifa. Spiller ikke fifa engang. Cod spiller jeg som regel når jeg kjeder meg! Men dette var en veldig god blogg, du får inn mange gode synspunker som virkelig er aktuelt i dagens samfunn. Jeg skal prøve å legge inn litt mer spillmusikk på tlf når jeg er ute å jogger, men jeg føler det kan bli litt "treg" musikk i forhold til økten. Men det er jo smak og behag!