Et dypt seriøst oppgjør med det tilsynelatende paradokset om høna og egget.

Hva kom først av høna og egget? Spørsmålet er eggstremt paradoksalt i sin natur; du får ikke ei høne uten egg, og du får ikke et egg uten høne. En god venn jeg besøkte i juleferien stilte meg dette spørsmålet, fullstendig retorisk. Han visste svaret: «En sirkel har ingen begynnelse», sa han. Han kunne ikke tatt mer feil, for jovisst har livets sirkel en begynnelse! Alt organisk liv har en fødsel og en død. En gang eggsisterte det ikke liv, nå gjør det det. For eggsempel, dersom jeg tegner opp en sirkel for deg og spør deg hvor den starter, vil du mest sannsynlig føle en trang til å tømme glasset med vann over hodet mitt i frustrasjon over at jeg kan stille et så dumt spørsmål. Dersom du ser at jeg tegner opp en sirkel for deg og spør deg hvor den begynner, vil du mest sannsynlig svare at den begynner der jeg startet å tegne den opp. Slik er det også med høna og egget. Det starter der den ble tegnet opp.

Så hva kom først av høna eller egget i følge sirkelen? For å forklare dette, må vi gå evolusjonært til verks. Du eier ei høne. Du bor i en leilighet i Oslo og du har ei høne som kjæledyr. Hvordan vet du at du eier ei høne? Jo, du ser på fellestrekkene. Den har fjær. Den gestikulerer med hodet når den vagler rundt. Du kommer hjem og finner et egg på stueboret. Den har en eggsepsjonell kam på hodet. Den er ganske tjukk til fugl å være. Og den flyr svært dårlig når du slipper den fra den franske balkongen. Det du eier er altså rimelig eggvivalent med ei høne, og du kan derfor gå ut fra at det er det. Men en gang var ikke dette en høne. En gang utviklet den seg fra noe annet som ikke var høne.

Jeg kaller det som var før hønen for prehøns, ikke fordi det fylogenetisk sett er den eggsakte termen, men for enkelhets skyld. Prehøns var det som utviklet seg til høns. Og i tro med evolusjon forekommer dette på et mutasjonsnivå. Evolusjon foregår over lang tid. En rekke mutasjoner i genene skaper forandringer over tid. På et tidspunkt forandret genene seg fra prehøns til høns. Når det skjedde ble hønene slik vi kjenner hønene i dag. De hadde de genene som trengs for at vi klassifiserer dem som høns. Den mutasjonen som gjorde at klassen prehøns bikket over til klassen høns manifesterte seg i hønefosteret som ei prehøne en gang skapte i et egg. Kort fortalt legger ei prehøne et egg. Egget inneholder det som skal bli ei høne.

Så kan det tilsynelatende virke som at egget kom først, fordi høna kommer av ei prehøne, og eggsisterer kun etter at det har blitt klekket fra egget. Dette er feil. Man har en prehanesædcelle og ei prehøneeggcelle. Når disse fusjonerer får man et foster. I vårt tilfelle blir dette et hønefoster. Er det per definisjon ei høne det øyeblikket unnfangelsen skjer? Dette er et etisk spørsmål som har skapt tvil hos mennesker i lang tid. For å nyansere dette, vil jeg fremheve et menneskefoster. Når er et menneskefoster et menneske? Har man sverget til abortmotstandernes absolutte moral er man et menneske i det unnfangelsen foregår. Enhver abort, uansett hvor tidlig i den biologiske genesen, er et drap på et menneske i følge dem. Fordi det ligger forankret i fosterets gener at det skal bli et menneske allerede på embryostadiet. Den rent konstruerte og politisk korrekte svaret i følge det norske helsevesenet er den 22. uken i svangerskapet. Etter den 22. uken blir fosteret til et menneske. Da er det ikke lenger greit å ta abort.

Vi har ikke helt det samme utgangspunktet for høns. For om enn hvor greit det kunne vært med fastsatte normer i dette tilfellet, er ikke høneabort spesielt utbredt, ei er det heller stor diskusjon om hvorvidt det burde være lovlig eller ikke. Det ville vært eggstraordinært og hørt om ei høne som ønsker abort etter den 22. uken i svangerskapet, men dette skjer ikke. Det er fordi det er ei høne, den har ikke den kognitive kapasiteten til å rasjonalisere. Den er derfor ikke i stand til å ta moralske standpunkter. Dette sier likevel noe om hvordan vi mennesket kan ane når ei høne er ei høne, og ikke et foster. Jeg vil påstå at i det ei prøhøne og en prehane unnfanger det som skal bli ei høne, så er det ei høne øyeblikkelig. Da er det allerede nedfelt i genene til zygoten at det skal bli ei høne. Sånn sett blir hønen skapt når prehansædcellen og prehøneeggcellen fusjonerer og zygoten oppstår. Da er det tydelig at hønen kom før egget, for egget eggsisterer ikke når hønen blir unnfanget. Dette er det objektive svaret som er fritatt fra moralsk tvil, fordi det er vitenskapelig.
Men det er også feil. Egget eggsisterer allerede når hønen blir unnfanget. Prehøneeggcellen er det som skal bli egget til hønen.

Prehøneeggcellen utvikler seg til å bli et egg på samme måte som hønefosteret utvikler seg til å bli ei høne. Dette fører klart til at egget eggsisterte allerede før hønen ble unnfanget fordi eggcellen trenger å eggsistere for at hønen i det hele tatt skal bli unnfanget. Da var det allerede bestemt i genene til eggcellen at det skulle bli et egg før hønen kunne bli unnfanget. Da kan vi med sikkerhet si at egget kom før høna, rett og slett fordi egget skulle bli et egg før høna kunne bli unnfanget.

Feil. Det som skal bli et hønefoster består som nevnt av to bestandeler, en haploid kvinnelig reproduksjonscelle og en mannlig sædcelle. Tilsammen utgjør dette den oogamiske helheten. Om det er bestemt at eggcellen skal forme et egg som hønefosteret kan vokse i når det blir unnfanget, må det også være bestemt at hønen skal bli unnfanget i genene til sædcellen. Genene til sædcellen innholder de riktige presupponeringene for det som skal skape et hønefoster. Og sædcellen eggsisterer som kjent før den smelter sammen med eggcellen. Både eggcellen og sædcellen må eggsistere for at hønen skal bli unnfanget, og det er bestemt at eggcellen skal formes til et egg og at sædcellen skal bli ei høne.

Så hva kom først, prehanesædcellen eller prehøneegget? Dette svaret er relativt, det kommer an på hva som ble skapt først av den spesifikke sædcellen og av eggcellen den skulle bli smeltet med. I et slikt tilfelle er det stokastisiteten som råder. Universets aleatoriske kaos og utvikling har til slutt ført til at enten prehanesædcellen eller prehøneeggcellen kom først. Det finnes et svar. En av de kom først, men uten muligheten til hverken å kunne reise tilbake i tid og observere eller determinere rent biologisk i nåtid hva som ble utviklet først, kan vi ikke vite hva som kom først av høna eller egget. Vi har ikke den teknologiske kapasiteten som forutsetter svaret. Endelig kan vi se at det egentlig ikke er relevant hvorvidt egget eller høna kom først, hva som ble skapt først er irrelevant for aleatorien som råder i universet. Det kunne like gjerne vært egget som det kunne vært høna. Hva kom først av høne eller egget? Konklusjonen er at det var tilfeldig.

Men jeg utelater en viktig detalj. Hva om universet ikke er stokastisk? Antitesen er det deterministiske. Hva om hele ekspansjonen av universet og utviklingen av energi og masse ikke har er tilfeldig, hva om den er deterministisk? Tenk om det hele var forutbestemt i naturlovene i det naturlovene begynte å eggsistere? Da ville dilemmaet i følge determinismen til kausalitetsprinsippet vært bestemt lenge før hønen ble planlagt som et ønsket barn av prehønene. Den deterministiske prosessen fra kosmogenesens start vil føre til en rekke tilnærmet ad infinitum med årsaker og virkninger som endte med at enten spermatogenesen eller oogenesen ble gjennomført først.

Om tilfellet så er at universet er deterministisk, er det mulig å reversere tankegangen. Hva som kom først av høna eller egget ble ikke bestemt i det oogamien inntraff, men langt tilbake i tid, til kosmogenesen, når naturlovene ble skapt. Siden vi ikke har noen forutsetning for å vite når naturlovene ble skapt, må vi ta utgangspunkt i at de var der når universet begynte å ekspandere - altså ved big bang. En person som tar det deterministiske standpunkt i eggsistensialismedebatten kan derfor si at det ikke var tilfeldig hva som kom først av høna eller egget - det var allerede bestemt ved universets begynnelse.

Det er likevel to ting som bør påpekes ved det deterministiske standpunktet. Nemlig hvorvidt det var bestemt orden eller tilfeldig orden. En bestemt orden innebærer en intensjon og dermed en skaper. Jeg er ingen tilhenger av intelligent design, fordi det faller under kreasjonisme, noe som er uvitenskapelig og svada fra overdreven eggsegese. Jeg eggskluderer derfor denne vinklingen. Dersom universet er deterministisk, anser jeg det å være med tilfeldig orden. Svaret på hva som kom først av høna og egget er også - i sin realitet - tilfeldig her også.

Etter å ha eggsaminert «paradokset» av hva som kom først av høna og egget kan jeg konkludere med at det råder tilfeldigheter i begge tilfeller, enten det dreier seg om en tilfeldig deterministisk orden eller et tilfeldig stokastisk kaos. Derfor har en sirkel en begynnelse, og dette tilsynelatende paradokset et svar. Det er mulig å gå enda dypere til verks om vi finner ut om universets utvikling er deterministisk eller stokastisk, men inntil da har vi ingen annen forutsetning for svaret. Hva kom først av høna eller egget? Svaret er irrelevant og meningsløst - det var tilfeldig.

Underholdende og interessant blogg, sier ikke nei takk til flere.

Må si at jeg er litt målløs etter å ha lest det der.

Haha, hvordan kom du på å skrive akkurat dette innlegget? Jeg er så fascinert!!

Haha, hvordan kom du på å skrive akkurat dette innlegget? Jeg er så fascinert!!

Det var en øvelse i forbindelse med skolen, så jeg bestemte meg like gjerne for å publisere den her

Citerer Archana:Haha, hvordan kom du på å skrive akkurat dette innlegget? Jeg er så fascinert!!

Det var en øvelse i forbindelse med skolen, så jeg bestemte meg like gjerne for å publisere den her

Håper du fikk god karakter

Håper du fikk god karakter

Ingen karakter, kun konstruktiv kritikk!

Dette var eggentlig ikke oppklarende i det hele tatt. Vil ha pengene mine tilbake.