PS: Skriver denne bloggen fordi jeg ikke har noe annet og skrive om, og føler jeg har vært veldig lite aktiv her det siste året så jeg skriver litt om meg selv.

Jeg er som en helt vanlig person utenpå, jeg har hår jeg har øyne jeg har bein, armer, alt alle andre har,

det er det som er inni meg. Det begynte i første klasse, jeg lå alltid langt etter fordi jeg aldri klarte og få ting til og passe sammen eller til og stemme,

det var alltid jeg som ble mobbet på skolen, helt fra første klasse til syvende klasse.

jeg måtte ha med meg en lærer i friminuttene forde jeg ble mobbet, slått, sparket, dratt inn på do for de andre skulle helle vann på meg, spytte på meg. stappe hode mitt i do.

fra 1-7ende klasse har livet mitt vært helt for ferdelig, jeg har også sosial angst, jeg får fort vondt i hodet, problemer med og puste, holder meg ofte vekk fra mennesker.

jeg bruker veldig mye tid for meg selv og er ikke stort glad i og være ute blant folk, derfor pleide også folk og samle seg i flokker rundt meg i friminuttene for de viste dette.

3 klasse byttet jeg skole, jeg gikk hos psykolog for og rense tankene, jeg gikk der i 1 år men det fant vi fort ut at det ikke gikk så bra.

jeg byttet skole i 5 klasse igjen og denne gangen byttet jeg også fosterhjem,( jeg har også bod i fosterhjem siden jeg var 3 år gammel).

jeg trudde da også at livet mitt skulle forandre seg nå jeg byttet hjem og skole for tredje gang. men nei, det ble det samme, denne gangen var det en stor fett fyr i klassen min.

han var liksom en av de kule gutta som skulle tøffe seg for jentene, han slo meg daglig, sparket meg spyttet på meg, slengte dritt til meg.

det var også da fraværet begynte og stige, jeg ville ikke mer så jeg begynte og skulke. det gikk selvfølgelig ut over karakterer, men det var bedre en og bli slått og sparket hver dag.

til en dag jeg tok med meg denne gutten ut på fotball jordet, slo han rett og slett rett ned. etter den dag han jeg ikke hørt noe fra han.

og nå går jeg i 10ende klasse, skal ikke gå noe mere skole etter dette året. da dropper jeg ut, jeg vet, jeg vet det er veldig domt og droppe ut men når du har vært igjenom så mye dritt med skole som jeg har så forstår du hva jeg om.

EJ

Selv etter alt det, er det utrolig dumt å droppe vgs.
Grunnskolen kan være horribel når det gjelder mobbing, men på vgs begynner folk å bli voksne og skjønner at det blir for dumt.
Har hørt veldig få tilfeller av mobbing på vgs.

Du havner jo sikkert også i klasse med nye folk, som ikke kjenner deg og derfor ikke har noen grunn til å hakke på deg.
Så vgs blir ofte en ny start.

Så istede for å droppe det helt, syns jeg hvertfall du skal prøve.
Finn ei linje hvor de gjør ting du liker.

Dummeste valget jeg har gjort så langt, er å hoppe av etter førsteåret.
Fremdeles et år igjen til jeg kan søke på nytt.
Og jeg vurderer det stadig.

jeg vet, men jeg har nokk tatt valget

Utrolig kjip historie, håper livet forandrer seg for deg framover
Håper du velger å ta deg en utdannelse litt senere i livet, når du forhåpentligvis får se at ikke ALLE er idioter..(Selv om det finnes grusomt mange av de...)

Hehe. det håper jeg og, antageligvis så blir det et hvileår til året ihvertfall, kan godt hende at jeg begynner på skolen om 2år men det får jeg se når den tiden kommer

Jeg er enig med Tommy her. Jeg har også blitt mobbet fra 1. klasse til 10. klasse, men valgte å starte på VGS, som ALLE burde gjøre. Uten VGS får du ikke gjort noen ting videre i livet.

Mobbingen for meg stoppet på videregående og etter dette har ting stadig blitt bedre. Nå studerer jeg og har vært et år på Svalbard og hatt "the time of my life". Så det er håp for oss alle, men det er opp til deg.

Du skal ikke gi opp, og du skal i det minste prøve VGS, om det ikke er noe for deg det første året så kan du bytte både skole og linje og få en ny start på en skole. Ikke ta en pause nå, pauser tar man etter VGS, for det passer mye bedre i forhold til videre studier og jobb.

Du har hatt det tøft, jeg vet hvordan du har og har hatt det, men du skal for faen ikke gi opp. De idiotene trøkker tryne ditt ned i gjørma, og du, DU skal reise deg opp igjen. Hvis du ikke gjør det så har din kamp til nå vært forgjeves. Hvis du står på, hvis du kjemper, får deg en utdanning og klarer deg, da har du vunnet over mobberne.

Stå på, dette klarer du! Om ingen andre tror det så tror jeg, for jeg vet at det går.

"Why do we fall, Bruce? So we can learn to pick ourselves up." - Batman begins

Jeg skal prøve.

Må henge meg på Crazy Kraken og Tommy og si at jeg kan nesten garantere at du kommer til å angre som faen hvis du ikke hvertfall prøver å gå videregående. Tenk om fem år eller noe, når du kunne vært ferdig med videregående for lengst og kan starte utdanning og komme deg vekk fra den jævlige delen av livet ditt, og starte på nytt. Det kan du ikke hvis du ikke går de tre siste årene. Pluss, på videregående møter du mange nye, gode mennesker. Jeg går i klasse med kun én fyr fra min ungdomskole nå, resten måtte jeg bli kjent med, og jeg stortrives. Jeg skjønner at du har det helt forjævlig, men vær så snill og forstå at du bare fucker opp enda mer hvis du ikke går videregående, og da kommer du til å angre.

Det er jeg fult klar over, og jeg har bestemt meg for og i det minste prøve og gå litt!

Kjempebra Masse lykke til

Takk Takk

Du har hatt det veldig tøft og jeg føler med deg. Sleit selv mye med mobbing i fra 1-5 klasse, men det forsvant litt da og kom tilbake i 8. klasse. Men etter den lille stunden i 8. klasse var det over for meg. Og må nesten takke de som mobbet meg fordi det har bygd med som person.

Men å bli mobba fra og med 1 til 10 er helt sikkert ikke lett. Så håper virkelig ting endrer seg for deg Og jeg må si meg enig med flere over her om at du burde ta utdanning nå, men kanskje best å starte med et fri år for å samle tanker og alt det.

Så ønsker deg masse lykke til videre på veien

Jeg kan ikke være mer enig Crazy Kraken og Tommy. Jeg har også blitt mobbet og hatt en god del stress, samt harde tider. Jeg fikk inspirasjon fra Naruto faktisk(Anime). Han gir aldri opp og gjør alt han kan for å nå drømmen sin. Han var forbildet mitt i en god stund, selv om det kanskje høres litt rart ut.

Uansett ikke gi opp! Prøv å gå på VGS! Der er folk mer modne og du kan få en bedre start på det nye livet.

Jeg ønsker deg lykke til videre!

Ser flere folk har skrevet mye fornuftig her. Livet blir ikke bedre hvis du stenger deg inne neste år. Godt å se at du skal gå på VGS til neste år, som de andre sier er steget fra ungdomsskole til videregående veldig stort. Jeg gikk fra rundt 400 elever på ungdomsskolen til 2000 elever på videregående, møtte masse nye folk og mobbing så jeg ikke noe til på VGS. Alt var mye større, så hvis en person var litt frekk var det bare å finne seg en annen person å være med. Og med valgfag (hvis du velger studiespesialiserende) slipper du å ha alle fag med klassen din. I VG3 hadde jeg 15 timer med klassen min og 15 timer med valgfagsklassene, så jeg hadde fag med mange ulike personer.

Lykke til.

skal vist begynne på folkehøyskole i moss

Man må absolutt ha videregående om man skal lykkes med å få arbeid senere. Så om du først går et år på folkehøyskole for å få et avbrekk, kan du jo bare gjøre det. Folkehøyskole er så særegent at den nesten ikke kan kalles skole heller.

Høres kjipt ut. Lykke til uansett.

Har flere venner som har gått på forskjellige folkehøgskoler, og de sier de har hatt "time of their lives"

Takk for alle som gadd og skrive en liten kommentar.

Der ser du, greit å få høre andres mening iblandt og ikke bare bestemme seg for å gi opp.
Motgang er en del av livet, det gjelder bare å stå på.

Also, som familie må jeg si at det ikke er lurt å følge i din fetters fotspor
Gjør smarte valg istede for de du tror er de enkle.
Det finnes ingen snarveier for gjennomsnittsfolket.

Kult hvis du gikk fra å ikke ville gå videre på skole til å gå på høyskole i Moss bare pga. oss. Gamereactor to the rescue.

Når det kommer til mobbing, så har jeg en liten personlig teori om at vold er den eneste løsningen!

Når du når et visst punkt, så er det like greit å slåss tilbake, selv om du ender opp som den personen som får mest bank. Slå mot ribben, ansiktet og andre steder som gjør vondt (if you know what I mean ), da finner mobberne ut at det ikke er vits i å fortsette lenger, ettersom det går utover dem fysisk hver gang de gjør noe.

Når det kommer til mobbing, så har jeg en liten personlig teori om at vold er den eneste løsningen!

Når du når et visst punkt, så er det like greit å slåss tilbake, selv om du ender opp som den personen som får mest bank. Slå mot ribben, ansiktet og andre steder som gjør vondt (if you know what I mean ), da finner mobberne ut at det ikke er vits i å fortsette lenger, ettersom det går utover dem fysisk hver gang de gjør noe.

Haha ja ikke sant

Å bli mobbet har ikke jeg opplevd, men jeg kjenner mange som har blitt det og som jeg selv har prøvd og hjulpet videre. Til og med dama mi ble mobbet i mange år på skolen og har fått høre mange historier fra henne hvordan det føltes.

Dessverre har det seg slik at det alltid finnes noen som "er bedre" enn andre og noen få av disse har en tendens for å mobbe. Selv har jeg veldig mye i mot mobbing og prøver alltid å ordne opp om jeg ser noen som blir mobbet.

Jeg skjønner deg godt jeg og synes veldig synd på deg som har opplevd dette. Ta deg et par pauseår, søk personer som du kan stole på, nettsider du kan komme i kontakt med andre og bygg opp selvtilliten, så kan du alltids ta opp skolen ved en senere anledning. Man bli aldri for gammel til å studere.

Stå på og gjerne tilbring tiden her på nettsiden vår. Gjerne spille spill, for det får tankene på noe helt annet. Så skal vi i alle fall ta godt vare på deg her på nettsiden

Det er veldig sant, kan altids ta skolen opp igjen om noen år, setter veldig pris på at folk kommenterer, og viser at noen bryr seg