Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

Hallo igjen, Gamereactor! Vi er nå på min femte anime anmeldelse, denne gang av den nostalgiske barndommsfavoritten Pokèmon, basert på den svært populære spillserien. Serien har definitivt vært en stor delav barndommen til mange av oss, men er den like god som vi alle husker den, eller er dette nok en serie som er verre enn vi alle husker den? Les videre og finn det ut!

Anime: Pokèmon
År: 1997
Sjanger: Eventyr
Episoder: 759 + 15 filmer
Studio: OLM Inc.
Utgitt av: 4Kids Entertainment
Aldersgrense: Tillat for Alle


Jeg tror ikke noen av oss kan påstå de aldri på noe tidspunkt så på Pokèmon da de var små. Serien var noe vi alle så fram til hver uke, siden det aldri ble kjedelig å se Ash og hans venner løse problemer og vinne kamper ved hjelp av de mystiske monstrene kalt Pokèmon. Men alle vokser opp, og en dag var det rett og slett ingen som så på Pokèmon lenger. Joda, spillene spilte vi fortsatt, men serien var ikke lenger noe vi fulgte med på eller brydde oss noe særlig med. Pokèmon animeen ble trygt lagret i en minneboks langt inn i hjernen, der den varmt ble husket som en fantastisk og underholdende serie fra barndommen. Men når jeg så, etter over 10 år uten å ha sett på serien, valgte å se litt på hva som hadde skjedd med serien siden jeg sist forlot den, for å se hvordan Ash og hans venner hadde vokst opp og endret seg siden den gang, innså jeg at den aldri hadde det. 600 episoder senere, og absolutt ingenting har endret seg. Pokèmon burde nok forblitt i minneboksen.

Ash Ketchum er 10 år, og har alltid hatt en stor fascinasjon for de mystiske monstrene kalt Pokèmon. Han eier ingen selv, men da hans mentor Professor Oak omsider gir han sin første Pokèmon, den sjokkerende (sorry) søte musa Pikachu, setter Ash ut på en reise for å beseire gymlederne rundt om i Kanto-regionen for å så utfordre de beste trenerne i Pokèmon ligaen. Etter kun noen dager etter avreisen fanger han seg nye Pokèmon til å ta med seg på reisen, blir venn med den hissige men godhjertede Misty og skjørtejegeren Brock, og utvikler et rivaleri med Gary Oak, Professor Oak's barnebarn. Han møter også på den onde organisasjonen Team Rocket, som alltid har lumske planer for å fange Pikachu.

Etter nesten 800 episoder har Pokèmon gjort lite for å endre denne formelen. Og da mener jeg LITE. Joda, Ash fanger nye Pokèmon, drar til nye regioner, får nye reisekompanjonger og skaffer seg nye fiender, men bortsett fra dette er det fint lite som har endret seg. Og når en serie snart har nådd sin 800 episode, er dette absolutt ikke noe positivt. Tvert imot er det patetisk, spesielt dette aldri var en spesielt god formel til å begynne med.

La oss begynne med karakterene i serien, som alle er så endimensjonale at det ikke er noe problem å oppsummere dem i en setning. Ash: Naiv og kjedelig hovedperson som aldri ser ut til å lære seg noe om hvordan man faktisk er en god Pokèmontrener og som støtt og stadig gir bort eller forlater sine fullt utviklede Pokèmon, sjelden med god grunn. Misty: den som som oftest ender opp som fornuftens røst, og passer fint inn i alle typiske kvinnestereotyper. Brock: "comic-relief" karakteren som av grunner som fremdeles er helt uforståelige ble med Ash på reisen hans, og som etter snart 800 episoder fremdeles ikke har klart å sjarmere en dame til å bli sammen med ham. Til slutt har vi Team Rocket medlemmene Jessie, James og Meowth, som til tross for å ha lite personlighet (som alle andre karakterer i serien) er uten tvil de mest sjarmerende karakterene i serien. Serien har dusinvis av andre karakterer, men det er få av dem som dukker opp i mer enn en episode, og 99% av alle seriens karakterer er "characters-of the day" som aldri blir nevnt igjen etter episoden de dukker opp i.

Det er lite annet i Pokèmon som imponerer. Animasjonen er kun middels, selv i dag, og musikken er svært enkel og de få bra sangene det er å finne i serien er kun remixer av sanger fra spillene. Voice-actingen er heller ikke noe å skryte av, med uinspirerte stemmeskuespillere og et enda mer uinspirert manus som ofte blir flaut å høre på, uansett hvilket språk du ser serien på. Pokèmon filmene øker kvaliteten på alle disse punktene en smule, spesielt animasjon, men selv på sitt beste er Pokèmon aldri mer enn middelmådig.

Pokèmons største problem er at den aldri gjør noe forsøk på å endre noe ved seg. Hverken karakterene eller verdenen rundt dem endrer seg overhodet i løpet av seriens 759 episoder lange løp, og selv etter å ha beseiret gymledere i snart 5 regioner er Ash fremdeles en like udugelig trener som han var da han startet eventyret sitt for snart 15 år siden. Team Rocket dukker fremdeles opp i hver episode, som oftest med en eller annen lumsk plan for å stjele Pokèmon, blir stoppet av Ash og Pikachu, og "BLIR BLÅST AV STED IGJEEEEEEEN *ding*". Ash's mange kompanjonger endrer seg heller ikke stort, og har ofte såpass lite personlighet og dybde at det er lite å "endre" til å begynne med. Serien har et forferdelig episodisk oppsett, og plottet er så syltynt at jeg fint klarte å se en episode 10 år senere uten å føle at jeg har gått glipp av noe. Serien utdyper seg en smule i noen av filmene sine, men selv de beste av disse filmene er kun middelmådige, og tilbyr lite til andre enn de mest ekstreme Pokèmon fans der ute.

Pokèmon er rett og slett en pengeku som har blitt melket så mye at det ikke er annet en gammel, tørr luft igjen, og kua for lengst har dødd. Serien er så ufattelig ensporig og endimensjonal at enhver med IQ over 80 vil innse at det finnes bedre alternativ der ute. Joda, Pokèmon er en barneserie, men dette gir den ikke et fripass fra all kvalitet. Og med bedre barneserier som Digimon der ute er det liten grunn til hvorfor andre enn den mest hardbarka Pokèmon fan burde se dette. Den mystiske Pokèmon verdenen har mye potensiale (noe miniserien "The Legend of Thunder" klart demonstrerer, som etter tre episoder klarer å overgå Pokèmon's 759 episoder), men med et såpass tynt og ensformig konsept kan serien aldri nå kvaliteten spillene har. Med mindre du ønsker å få alle varme barndommsminner om serien tråkket på, knust, og overkjørt anbefaler jeg deg å la Pokèmon forbli i minneskuffen du la den i, og aldri, aldri, aldri la den komme ut.

OPPSUMMERING:
Plot: 1/10 (En simpel formel som etter nesten 800 episoder fremdeles er helt den samme)

Animasjon: 5/10 (Svært middels animasjon og dårlig animerte Pokèmon-kamper. Filmene har i senere tid riktignok fått ganske pen animasjon, men serien i seg selv er fremdeles middelmådig animasjonsmessig)

Lydspor: 3/10 (Kjedelig og ensporig lydspor der de eneste sangene som er det minste fengende kun er remixer av sangene fra spillene)

Stemmeskuespill: 2/10 (Unispirert manus og uinspirerte stemmeskuespillere gjør Pokèmon til en flau afære, enten det er japansk, engelsk eller norsk du ser det på)

Karakterer: 3/10 (Ash er kanskje den mest ubrukelige hovedpersonen jeg har sett i en anime siden Shinji fra Neon Genesis Evangelion, og hans tørre entourage av følgesvenner gjør lite for å bedre dette. Team Rocket trioen er riktignok morsom, men blir brukt så ofte at de mister all sjarm de hadde når de først dukket opp)

Underholdning: 2/10 (Serien er så tørr som det går ann, og med episoder som aldri gjør det minste for å endre historien eller karakterene i den minste grad er Pokèmon en serie som best forblir glemt)

Bonusmateriell: 2/10 (Så godt som ingenting å finne bortsett fra trailere for serien)

Er den verdt å se igjen: NEI

Totalt: 2/10



Som alltid blir det opp til dere lesere å avgjøre hva jeg skal anmelde neste uke. Det er ingen regel mot å stemme på mer enn en serie, så det er ingen grunn til å begrense dere.
Deres valgalternativer denne uken er følgende:

- Okami-san and Her Seven Companions
- Digimon
- Chobits
- Fullmetal Alchemist
- Moribito: Guardian of the Spirit
- School Days
- Spice and Wolf
- Black Lagoon
- Shakugan no Shana
- Eureka Seven


Som alltid, stem på hvilken serie dere ønsker å se anmeldt neste uke, og ikke glem å kommentere hva dere syntes om anmeldelsen! Husk også at all konstruktiv kritikk blir tatt godt imot. Til vi sees igjen, Peace Out!
Unfortunately, the atmosphere was a facade. Not once did my own daughter looked me in the eye. Oh, the food? Tasted like blood...
  • 0
Trodde jeg likte pokémon, frem til nå. Takk for at du opplyste meg. Og dette er ikke ironisk ment, selv om det kanskje hørtes litt slik ut.

Gode barndomsminner, intet mer. Jaja, så kommer spillene i tillegg, som jeg har fått inntrykk av at er jevnt over veldig bra, selv om jeg aldri har rørt et selv.
Bonkies - Apekatter, Tetris og avansert robotikk i skjønn forening
  • 0
Det er gode minner fra barndomen, men nå som Pokemon er blitt som det er...

God anmeldelse! Next time: School Days, please.
"Sometimes good people make bad choices. It doesn't mean they are bad people. It means they're human."
  • 0
Du slakter de lykkeligste barndomsminnene mine, how dare you.
Emma Watson er skikkelig digg.
  • 0
Jeg er enig i at Pokémon er en dårlig serie, og kan egentlig bare sees pga. ren nostalgi. Heldigvis er spillene bedre, de til de håndholdte konsollene, altså.

Jeg synes at du kunne ha skrevet mer om regionene, ettersom at du skriver episodeantall hele tiden. Du kunne også ha skrevet mer om de andre fiendene (Magma, Aqua, Galactic, Plasma), andre rivaler (Paul) og følgesvennene (Dawn, May, Tracy og han lille fyren med brillene som jeg ikke kommer på hva heter). Du har på en måte begrenset deg til de originale episodene, men de er jo på "bare" 200-300 episoder. Filmene er jo heller ikke nevnt noe særlig heller. De tre første er jo faktisk greie nok. Men jeg er fornøyd med ukens anmeldelse. Godt jobbet.

Digimon eller Black Lagoon neste gang.
  • 0
Jeg gikk igjennom første sesong av Pokemon i fjor etter en lang stund siden sist. Jeg ble direkte skuffet. Serien er ufattelig kjedelig! Kom 17 episoder inn, så gadd jeg ikke se mer. Pokemon har definitivt ikke eldet bra. Filmene synes jeg har en litt bedre underholdningsverdi tho.

Jeg gikk samtidig igjennom Digimon på nytt, og det synes jeg er mye mer interessant! Ble jeg faktisk ganske hektet på. Sesong 3 er definitivt den beste.
"Don't cross the crooked step"
  • 0
Tror bare jeg har sett de tre første sesongene av Pokémon. Og utifra anmeldelsen din å dømme, så holder det i lange baner. Det er gode barndomsminner, ja. Men egentlig ikke stort mer enn det. Det alene holder desverre ikke for å gjøre det til en god serie.

God anmeldelse, og jeg vil veldig gjerne se School Days i neste anmeldelse.
"You've got to live life standing up straight and look right at the sun"
  • 0
Gikk selv gjennom store deler av serien for et år eller to siden, kom til omtrent midt uti Gen4. Absolutt noe jeg anbefaler, om bare for nolstagiens skyld, og for å friske opp de gamle minnene. Bare ikke forvent noe høy kvalitet, så går det bra.

Så har vil jo alltid de gode, gamle gullkornene, som Ashs Charizard, Mistys Psyduck og Brocks så tørre ordspill at til og med jeg må stille meg i skammekroken.

Hvis du vil ha et Pokémon-eventyr med kvalitet derimot, anbefaler jeg å lese mangaen Pokémon Adventures(Special i Japan). Den tar utgangspunkt i spillene, med spillerpersonene (Red, Blue, Silver etc.) som hovedpersoner, bruker også spillets plott men legger på masse krydder. Absolutt noe envher Pokémon-fan burde få med seg.
"Give a man a fire and he's warm for a day, but set fire to him and he's warm for the rest of his life." - Terry Pratchett
  • 0
Siterer Gamezfan:
Brocks så tørre ordspill


"Hey, I know. I'll use my trusty frying pan as a drying pan." Best line ever.
  • 0
RIGHT IN THE CHILDHOOD
Du kunne jo anmeldt serien, Hellsing, som jeg syns er veldig stilig
Penger er verdiløse inntil du bruker dem.
  • 0
  • gnyg
  • gnyg
Er veldig enig. Pokemon er ikke noe bra saker. Digimon er jo mye bedre, i alle fall de to første sesongene som jeg har sett.

Selv om One Piece hovedsakelig går i slåssing og vennskap. Så forandrer karakterene seg. De blir sterkere, og man blir virkelig knyttet til karakterene.

Jeg vil gjerne se Digimon neste gang. Er den beste nostalgien fra Japan om du spør meg.
Is it the fear to fall in space that keeps us from understanding? The only way to find the power is to look inside Increase your fall on purpose and let this river flow Now you hold this secret, appeared out of the vacuum of space - Gojira
  • 0
Jeg kan se de 3 første sesongen (tro jeg, kanskje 4 og 5 også) om og om igjen om jeg vil.

Har sett alt ut sesong 10 eller 11 tror jeg, der stoppet jeg fordi jeg gikk lei.

Det er nokk en serie som du ikke burde se når du blir eldre ettersom det kan ødelegge de gode minnene du hadde fra du var liten. Og da burde du ikke se alt etter hverandre dag inn og dag ut, da vil du garantert gå lei ganske fort.

Siterer LesMiserable:
han lille fyren med brillene som jeg ikke kommer på hva heter)


MAX!

Lagt til 2012-10-14 13:44:
Oh og du kan anmelde Digimon, ettersom det er den eneste av de seriene jeg har hørt om. Selvom jeg aldri likte serien.
"Fact: In 100% of all fake gun shootings, the victim is always the one with the fake gun."
  • 0
Anmeld Digimon neste gang, forresten. Spent på om se om du vil slakte det nest lykkeligste barndomsminnet mitt i TV-sammenheng også.
Emma Watson er skikkelig digg.
  • 0
Holder meg til spillene og mangaen.

-Digimon.
"Jeg har fått Xenoblade til wii, som jeg vil anbefale på det varmeste. Spillet er så bra at det er flaut at det ikke er mer kjent." - Royality Indeed.
  • 0
Spillene og Mangaen er mye bedre.
http://markusgamesdesign.weebly.com/
  • 0
Såpass. Trodde det kanskje ville blir bedre karakter

Veldig bra skrevet igjen dr. peace
Bernt Erik Sandnes/Spill er sunt - Intel i7 4960X, Gigabyte X79-UP4 hovedkort, Gigabyte HD7970 2GB GDDR5, 32GB Kingston Hyper X Beast, Kingston HyperX 240GB SSD, BenQ XL2720Z LED Skjerm, Philips amBX, Cooler Master Cosmos SE kabinett.
  • 0
Er helt med deg på denne. For meg er Pokemon gravlagt nostalgi.

En anmeldelse av School Days hadde vært fenomenalt.
du må høre ordentlig etter
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!