Gamereactor Norge. Gamereactor er Nordens største gaming site. Vi står altid klar med de seneste nyheder og anmeldelser af de nyeste spil. Blogs og brugeranmeldelser er også en stor del af siden, og så har vi nturligvis Danmarks bedste gaming forum. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

Diskusjonene om den eventuelle sammenhengen mellom spillmediet og voldsutøvelse kan til tider virke som evige og uendelige. De hardeste kritikerne, som gjerne er ikke-spillende personer i alderen 30+, kan hardnakkede påstå at spill avler vold og gjør unge menn og gutter til følelsesmessig avstumpede mennesker. Spillere flest har derimot en tendens å ta slike beskyldninger svært personlig, skyter rygg og unnskylder seg med at det ikke er noen sammenheng, eller at sammenhengen i så tilfelle kun gjelder de ytterst få.

Nå har spørsmålet nok en gang blitt aktuelt, men saken har denne gangen en noe annen fremstilling enn det den vanligvis har.

Det er ikke noe ukjent faktum at Anders Behring Breivik i sitt manifest oppgav spill som World of Warcraft og Call of Duty: Modern Warfare 2 (MW2) både som fritidssysler, og oppgav bl.a. sistnevnte spill som "mer som en del av treningssimuleringen min enn noe annet" i manifestet sitt. Dette var noe av årsaken til at butikkjeder som Coop og Platekompaniet rett etter 22.juli valgte å fjerne disse spillene midlertidig fra butikkhyllene sine, en handling som i seg selv ikke akkurat var 100% konsekvent (man kunne f.eks. forhåndsbestille lignende spill som Battlefield 3 og Modern Warfare 3 på nettsidene til Platekompaniet). Men spillenes fravær varte ikke lenge, og spillene er nå igjen tilgjengelige i butikkene.

Grunnen til at saken nå har blitt aktuell igjen, er at en far hvis datter overlevde Utøya-massakren har bestemt seg for å saksøke utgiverne av MW2, ifølge Fædrelandsvennen. Mannen uttaler at han ønsker å bruke lovverket til å regulere samfunnsfiendtlig aktivitet, og legger til: "Vi må stille spørsmålstegn om det er samfunnsgavnelig med vold som underholdning."

Mye har vært sagt om hvor feilproposjonerte raske koblinger mellom spill og vold er, og fremfor å ramse opp de samme argumentene kan man heller henvise de interesserte til gode kommentarer angående tematikken, som NRK og Gamer.no sine artikler. Samtidig legger jeg ikke skjul på at om jeg ikke støtter politianmeldelsen av en konkret dataspill, er jeg enig i at det er fullt ut legitimt å stille spørsmålstegn ved voldsbruken i spillene. Diskusjonen om virkemidler i alle medier, det være seg bøker, film og spill, bør være legitime og skal kunne fremmes på en saklig måte dersom man ønsker at mediet skal godtas som en seriøs samfunnsaktør. Spill har uten tvil kommet for å bli blant de store mediene, og skal spillindustrien oppnå den posisjonen som seriøst medium som de så gjerne trakter etter må man også tåle at spill blir diskutert på seriøst vis. MW2 åpner med den høyst omdiskuterte scenen No Russian, hvor en CIA må delta i en terroraksjon mot sivile på en russisk flyplass for ikke å avsløre sitt undercover-oppdrag blant terroristgruppa. Sekvensen kan hoppes over, men den er uten tvil kontroversiell og fortjener en diskusjon, så lenge den skjer på saklig vis.

For det er liten tvil om at ikke all sex- og voldsbruk i filmer og spill (for å ta to medier) er nødvendige, verken for handlingen eller produktkvaliteten. Hvor direkte en skal være i sine skildringer er også en grense som stadig testes i mediene. En som omgås slike medier med jevne mellomrom (og det er etterhvert de fleste av oss) bør derfor reflektere over sitt eget forhold til medienes virkemidler og hva det gjør med en. Å si "jeg blir ikke påvirket når jeg ser film" er omtrent like banalt å si som "kroppen min blir ikke påvirket av hva jeg spiser." Idet samhandlingen mellom individ og medium finner sted vil påvirkningen på en eller annen måte finne sted. Spørsmålet er heller derfor hvorvidt en er klar over denne påvirkningen, på hvilken måte en lar seg påvirke og i hvor stor grad dette skjer. Jo større ettertanken rundt slike spørsmål og bevissthet om sine egne meninger og holdninger er, jo lettere kan en selv kontrollere noe av denne påvirkningen.

Det er derimot nærmest skuffende å lese hvordan store medier fremdeles nærmest lurer leserne til seg med å slå opp fete overskrifter hvor koblingen mellom spill og vold står sentralt. I forbindelse med politianmeldelsen har Dagbladet nok en gang kastet all seriøs journalistikk på dør og blåser opp med store bokstaver "Er det slik terroristen trente på å drepe?" og fortsetter:

"I september 2005 bestilte Anders Behring Breivik flere spill med voldelig innhold. Dagbladet har fått tilgang til dokumentasjon terroretterforskerne har hentet inn og politiet kartlegger nå hvilke spill Breivik kan ha blitt inspirert av. Den da 26 år gamle Anders Behring Breivik bestilte flere voldelige og omstridte spill, blant annet «Max Payne 2, The Fall of Max Payne», «True Crime , Streets of LA», «Mace Griffin, Bounty Hunter», «Unreal II: The Awakening», «Legacy of Kain: Defiance», «Dungeons & Dragons Heroes», «Baldur's Gate: Dark Alliance II» og «The Lord of the Rings: The Return of the King»"

Hvorfor sier jeg at Dagbladet kaster seriøsiteten på dør? Jo, fordi spill som Baldur's Gate og et spill basert på Ringenes Herre-filmene knapt nok noen gang har blitt omtalt som "omstridte."

Skriver Dagbladet dette fordi de ikke har kompetente mennesker på området? Overhode ikke. Dagbladets spillavdeling, PressFire, er blant Norges ledende spillmedier med flere høyst erfarne skribenter og anmeldere. En kjapp prat med noen av dem eller å inkludere en av dem i arbeidet med artikkelen kunne lett ha endret hele artikkelens perspektiv, men snarveier er tydeligvis lov å ta i jakten på høye lesertall. At artikkelen med det ender opp som grunn, uinformativ og underbygger syndebukk-skapende fordommer i jakten på de lette løsningene er bare en pris man tydeligvis må betale.

Vi må gjerne diskutere medievirkemidler. Men la oss for all del gjøre det på seriøst vis. Både spillindustrien, spillere og ikke-spillende utenforstående fortjener det.

<bild>
PS: Innlegget er i utgangspunktet skrevet for min ikke-Gamereactor-men-alt-mulig-orienterte blogg med tanke på lesere med liten erfaring fra spillmediet. Derfor den noe detaljerte og forklarende tonen.
Ash nazg durbatulûk, ash nazg gimbatul, ash nazg thrakatulûk agh burzumishi krimpatul
  • 0
Veldig bra å se at du legger dette opp på en saklig måte. Jeg støtter heller ikke faren i anmeldelsen av selve spillet, men jeg er helt klart for en diskusjon om spillenes innhold og hvorfor de skal/skal ikke inneholde visse ting.

Er desverre litt for mange som bruker helt feil argument når de skal "beskytte" spillenes innhold, noe som gjør at medie helt klart kjører på feilinformering og alt mulig de kan finne kun for å lage overskrifter.
  • 0
Bra blogg
Men hva er vel spill uten litt vold? Så klart er de grenser for hvor voldelig det går ann å lage spill. Kommer ikke på et spill som ikke inneholder et snev vold. I Jordbær Matilde må man til og med by til vold, men ikke noe mer seriøst en volden i Mario
Å tenke seg om før man snakker er som å tørke seg i ræva før man driter
  • 0
Fantastisk blogg!

Skulle bare ønske tabloidavisa hadde hatt litt mer vett og vært mer fornuftig.
  • 0
Mange viktige poeng du frembringer, dog jeg vil tørre å påstå at jeg kan se en voldelig film og mer eller mindre ikke bli påvirket, verken positivt eller negativt. Gjelder bare å skille mellom fiksjon og virkelighet.
"Jeg har fått Xenoblade til wii, som jeg vil anbefale på det varmeste. Spillet er så bra at det er flaut at det ikke er mer kjent." - Royality Indeed.
  • 0
Jeg er så hjertens, hjertens enig

Jeg synes tiden er moden for en debatt rundt vold og annet umoralsk innhold i spill (og i underholdning generelt), hvorvidt det påvirker brukere og samfunn ubevisst. Dessuten er det på tide at folk som ikke spiller blir opplyst om hva spill egentlig er, og at vi som spiller anerkjenner at spill kan påvirke, om enn ikke umiddelbart merkbart.

Jeg skrev faktisk en veldig lik blogg tidligere i dag om dette temaet.
Bonkies - Apekatter, Tetris og avansert robotikk i skjønn forening
  • 0
Veldig veloverveid og saklig håndtering av et ganske betent tema Ingar.

Spørsmålet denne stakkars Utøya-faren, som jeg ellers har all sympati for, bør stille seg er ikke om spesifikke spill kan illegges skyld for det som skjedde 22. Juli, men om vold som underholdning på tvers av medier bør revurderes.

Selv mener jeg at vold på ingen måte bør sensureres vekk fra underholdningsmedier, for vold er, på godt og vondt en del av den menneskelige tilværelse. En kan derimot se på om glorifisering av vold bør skjerpes. I spill som MW2 syns jeg det ble gjort veldig tydelig at det som foregikk på ingen måte var en positiv ting. I samme oppdrag som man blir tvunget til å begå den grusomme terror-handlingen (beklager for spoiler) så blir man avrettet selv. Et mer tydelig budskap for at terror ikke lønner seg skal man lete lenge etter.

Samtidig er jeg åpen for at enkelte vil se på slike scenarioer i spill som "trening" eller simulasjon. Spørsmålet blir da, bør vi sensurere alt for å forhindre at noen få skal bli påvirket i negativ retning, eller skal vi vurdere om vi trenger andre instanser for å plukke opp og hjelpe slike mennesker før de får utagere?
/Adrian Berg / Undersått / Gamereactor Norge
  • 0
Takk for gode tilbakemeldinger.

MrKickass: Det går da fint an å lage spill uten vold. Bare tenk på puzzle-orienterte spill som Tetris og Portal (voldsutøvelse er ikke en del av Portals spillmekanikk, med mindre en har sterke protester mot å destruere morderiske turrets), eller all verdens sportsspill for den saks skyld, som FIFA (vold er, håper jeg vi alle er enige om, ikke en del av kvalitetsfotball). Men at karikert vold er en del av selv uskyldige barnespill som Mario og Donkey Kong er det nok ingen som fnyser av, nei.

Sonic & Link: Jeg tror nok vi legger litt forskjellig betydning i ordet "påvirket." Det jeg vil frem til er at enhver samhandling mellom to enheter (person-person, person-reklame, person-media osv) genererer en påvirkning av en eller annen grad, nettopp fordi denne interaksjonen har skjedd. Når du ser en reklame, så gjør du deg opp en mening om den i større eller mindre grad (morsom, kjedelig, uaktuell, bryr meg ikke, god/dårlig musikk etc). Ingen går upåvirket hen ifra et slikt møte. Spørsmålet er bare på hvilket nivå påvirkningen skjer, og i hvor stor grad. Jeg blir f.eks. sjelden tørst når jeg ser en Cola-reklame (mest fordi jeg ikke er så glad i Cola), men jeg blir påminnet om at det finnes et produkt der ute som heter Cola, at det er en drikk og at de har penger nok til å lage store reklamer. Spørsmålet som jeg tror er viktig å diskutere, er derfor i hvor stor grad vi er klar over disse påvirkningsfaktorene og i hvor stor grad vi eventuelt er i stand til å kontrollere dem. Det er dette jeg legger i å se på media med et kritisk blikk: Man lærer noe om hvordan bruke media på en fornuftig måte.

Joelspeanuts: Jeg likte innlegget ditt. Grunnen til dette noe like innlegget var at jeg gikk og tenkte på det ganske mye av gårsdagen, men dessverre rakk jeg ikke å skrive det før på kvelden pga lang studiedag. Men jeg tror vi er ganske enige i det meste...

Adrian: Jeg er eller ikke for sensur. Men vi må tørre å spørre hvorvidt alle meningsytringer er sunne og nødvendige. Ytringsfrihet er ikke det samme som ytringsplikt. Det er også viktig å stille seg spørsmål rundt spillvold når terskelen for amerikanske soldater å skyte på levende mål har gått ned etter at de begynte å bruke simulatorer snarere enn stillblinker. Vi må tørre å stille de kritiske spørsmålene snarere enn å skyve motargumentene under teppet og kalle motstanderne for idioter og ignorante (ikke at jeg føler noen har gjort det i dette kommentarfeltet). Jeg er enig i at No Russian formidler budskapet om "terror lønner seg ikke" på en direkte og tydelig måte, men jeg er likevel ikke sikker på om scenen er nødvendig for spillet i sin helhet (personlig liker jeg den ikke).
Ash nazg durbatulûk, ash nazg gimbatul, ash nazg thrakatulûk agh burzumishi krimpatul
  • 0
Vel, om man tenker over det slik vil vel alt kunne påvirke, noe som gjør debatten om spill påvirker eller ikke meningsløs. Derimot debatten om påvirkningen er god eller dårlig, (ikke i hvilken grad) er mer aktuell. Jeg har inntrykk av at spill i de fleste tilfeller ikke påvirker negativt, noe som jeg også mener om bok, film og andre former for massemedia. Uansett vil jeg si at man bør heller ta en debatt om media som helhet, ettersom jeg mener at det ikke er så stor forskjell angående grad av påvirkning mellom de ulike massemediane.
"Jeg har fått Xenoblade til wii, som jeg vil anbefale på det varmeste. Spillet er så bra at det er flaut at det ikke er mer kjent." - Royality Indeed.
  • 0
Jeg kom til å tenke på enda en ting.
Vikingene som var ganske mange,
Herjet, plyndret, drepte og kidnappet
på sine tokt.
Hvilken påvirkning hadde de siden det ikke fantes spill eller media på den tiden?
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!