Dette er et lite essay jeg skrev i norsken, om hat og diverse


Om jeg vet hva hat er? Nja...

"Hat er en intens følelse av uvilje overfor en person, en gjenstand, et sted, en handling, et fenomen og så videre."

Da tror jeg at jeg vet hva hat er. Hvis hat er den følelsen man får når man sklir på glattisen og er nær ved å brekke hoftebeinet. Dette skjedde med meg forrige uke og tanken som traff meg var "jeg hater vinteren". Men jeg har inntrykk av at hat er en følelse som går fort over, litt sånn som sinne. Jeg kom meg opp på beina igjen og haltet litt stakkarslig videre bortover veien og var snart i andre tanker. Jeg tror faktisk sinne oftest er opphav til hat, både i dagliglivet og verden generelt.

Men er det for lett å si at man hater noe? På samme måte som at det er litt for lett å kalle noen et geni. Et geni var før i tiden sett på med stor respekt, en kunstner som skapte underverker som var utenfor vanlige menneskers fatteevne. Nå til dags kan man kalle noen genial det ene øyeblikket og i det neste øyeblikk misunne vedkommende. Ingen respekt, slik det var før i tiden. Og misunnelse igjen leder ofte til hat.

Det har blitt litt av en klisjé i store filmer fra Hollywood å bruke misunnelse som utgangspunkt for en brutal og voldelig konflikt. La oss ta eksempelet om de to vennene som vokser opp til å bli mektige krigere. Den ene har gjennom arv, naturtalent og hjelp fra familie blitt trent opp til å bli en beryktet kriger. Den andre som var foreldreløs har måttet slite og jobbet ekstremt hardt for å bli like sterk. Hva tror du skjer når den foreldreløse en dag viser seg å være en langt bedre kriger enn sin venn med naturtalent, mot alle odds: Den førstnevnte blir misunnelig, som fy. Og tror du han a) Snakker med sin venn på en rolig og fornuftig måte; b) Lar det passere og prøver å se opp til vedkommende, som en overmann; eller c) Forråder sin venn og rømmer til en ond krigerhøvding for å bli sterkere og en dag møte sin venn til en kamp til døden (som svikeren er dømt til å tape).

På samme måte som at misunnelse fører til hat, kan også forvirring, uaksept og uvitenhet avle hat. Se for eksempel på konfliktene som foregår verden over, og som har gjort det til alle tider. Hadde muslimer og kristne hatet hverandre og gått til krig om de bare hadde akseptert hverandre, eller enda bedre, om religion ikke hadde eksistert i det hele tatt?

"Religion er roten til alt vondt", "Frykten for det ukjente". Vi har sett det gang på gang, under andre verdenskrig, korstogene, 9/11, og andre lignende hendelser opp gjennom historien. Det vi ikke kjenner til, tenker vi instinktivt på med skumle tanker.

Se for deg at du går hjemover etter en hyggelig kveld sammen med gode venner. Plutselig rasler det kraftig i busken på din høyre side. Hva er det første du tenker: a) "Det er nok bare vinden som spiller meg et puss"; b) "Dette var en hyggelig kveld med gode venner" (du ignorerer lyden); eller c) "Inni helvete, det ligger en gal øksemorder i buskene som dreper uskyldige forbipasserende". Selv om et stort flertall av Norges (og verdens) befolkning, i brøkdelen av et sekund ville tenkt alternativ c er det nok mest sannsynlig a som er det svaret som er nærmest sannheten i 99,9 % av tilfellene. B kunne også for øvrig medført stor riktighet.

Så langt har vi funnet ut at hat stammer fra andre følelser. Denne påstanden støttes også av følgende faktasetning: " Hat er ikke fornuftsstyrt, men kan være en blanding av andre følelser som mislikelse og forakt, svik og skuffelse." Men jeg føler at vi ikke helt har klart å definere hat. Kanskje vi bør hele se på det som en motpart til kjærlighet? Kjærlighet er jo også en følelse og som vi alle vet er det ikke lett å styre følelsene våre, men kjærligheten er antagelig den som er vanskeligst å temme. Om temaet kjærlighet står det skrevet følgende (noe åpenbare) setning: " Kjærlighet er å være glad i noen." Altså stemmer faktumet jeg slo fast helt i begynnelsen, den om at hat er å føle stor en intens uvilje mot noe(n). Men min tanke om dette forholdet hat/elsk er at den ene er ikke så veldig langt unna den andre.

Og slik det er med alle motsetninger er de avhengige av hverandre for å eksistere. Ta eksempel i lys og mørke. Uten lys hadde det ikke eksistert skygger og på samme måte hadde man ikke kunnet tolke lyset om man aldri hadde oppfattet mørke. De to er uforenelige, men samtidig en helhet. På samme måte som verden består av både lys og mørke har mennesket muligheten til å føle både hat og kjærlighet.

Skal vi prøve å summere hva hat er med en setning? Hat er: a) En følelse som bare er positiv; b) Den eneste følelsen man ikke har kontroll over; eller c) En følelse som ikke kan beskrives med enkelhet, og som man samtidig ikke burde synse for mye over eller dvele for mye ved.

<bild>
Hva tenker du om hat? Er det noe du virkelig hater, i så fall hvorfor?

God og forståelsesfull blogg Soraki!

Jeg tror det er (c eller kanskje (b....

Enkelte ting hater man, jo mer man forstår det...

"Hat" er jo bare et ord som blir misbrukt fordi det er enklere å si "Jeg hater vinteren" enn å si "Jeg misliker vinteren". Man hater ikke noe bare fordi man misliker det. Hater egentlig ikke noe selv om jet bruker ordet, er bare kortere å skrive enn "misliker".

jeg kan bruke ordet hat/hater mye, men bruker det egentlig når jeg er bare irritert...det går fort over...

det jeg IKKE liker...er hat pga uvitenhet og frykt -.-....

god blogg soraki^^

*KUDOS for KH referansen *host* kremt*

Jeg klarer ikke å hate ting. Ja, jeg kan være oppgitt og mislike ting sterkt, men "hat" er ett såpass sterkt uttrykk som jeg ikke klarer å legge over noen/noe.

Mener du virkelig at "Religion er roten til alt vondt", eller tar du bare fram utsagnet for å påpeke noe?

Man hater fordi hat er et problem i menneskesinnet. Det er problemer som utgjør hat.

Religion er ikke ondt,
Men jeg kan bli sint på
Alle som misbruker det, de er så arrogante at de vrir om religion for å
"bevise" de tingene de frykter i andre...
Prøver man å si det motsatte? Blasfemi!

albaga: Det er åpenbart C, jeg fant på noe tull på de andre for å komme med et poeng ^^

Ruyzaki: Det er jo forsåvidt korrekt, et godt poeng

gnomely: Fant du Naruto referansen da? Enig med det du sier om religion, men hadde ikke verden vært et bedre sted om man ikke hadde hatt religion, i tråd med John Lennons "Imagine"?

Decyfer: Jeg trekker det i utgangspunktet bare fram for å bygge på det kjente utsagnet. Jeg mener selv at religion er roten til, ikke nødvendigvis alt, men mye dritt her i verden. En kort gjennomgang av kristendommens historie, som jeg har jobbet med på skolen viser hvor mye dritt kirken har vært innblandet i. Og dagens tilstand er ikke mye bedre...

fantomena: Er det et problem å elske også? Som jeg sier føler jeg at hat kan være en like viktig del av det å være menneske som kjærlighet ^^

Selvfølgelig kan man se på historien til religion og trekke fram sykt mye faenskap. Men tror du ikke at det ligger noe annet bak det?

Forestill deg en verden uten religion. Tror du det er en verden uten "ondskap"? Nei. Det ligger i menneskets natur å skape konflikter.

Jeg er ikke enig i det du sier, ingen mennesker er født onde, det er påvirkning utenfra som gjør oss slik. Det er ikke naturlig å være ond, og jeg mener at religion, hudfarge, ol. bidrar til å skape konflikter oss mennesker i mellom.

En verden uten religion hadde uten tvil vært et bedre alternativ, hva godt gjør religion uansett?

FrP og Islam. *host host* Ikke alt er som man først tror...