The Casual, The Hardcore, And That One Guy Who Just Enjoys Videogames


Dette innlegget er basert på en samtale jeg hadde med en venn før helgen. Det hele startet med at vi diskuterte noen kommende spill titler som Fable III, Assassin's Creed Brotherhood, osv.
Midt under samtalen spurte kameraten min(la oss bare kalle ham Tim) om jeg så på meg selv som en hardcore eller casual gamer.

Spørsmålet fikk meg til å tenke litt, og jeg valgte å stille flere spørsmål rundt emnet før jeg svarte. Samtalen var omtrent slik(forkortet for å spare plass);

Meg: Hva mener du med det?

Tim: Vel, spiller du mest casual spill eller hardcore spill?

Meg: Kommer an på. Hva er det du kaller et hardcore og et casual spill?

Tim: Du vet, hardcore, som i Halo, Counter-Strike, WoW, osv. Casual er alt det Nintendo lager.

Meg: Så, Halo er «hardcore» mens Mario er casual?

Tim: Ja, er ikke det tydelig?

Her begynner ting å demre litt for meg. Personlig har jeg aldri brydd meg så mye om casual og hardcore gaming, men først nå går det opp for meg; hva er det egentlig folk legger bak uttrykkene? Tenker folk i det hele tatt noe særlig over hva casual og hardcore betyr? Nøyaktig hva er en hardcore gamer, og hva er en casual gamer?

Om vi ser på uttrykket «hardcore» og ser litt på spillene som går inn i kategorien. De spillene jeg får høre mest om her er Halo og CS. Så en hardcore gamer er altså en 12-åring som sitter og spiller Halo 14 timer dagen og skriker inn i en mikrifon? En eller annen pjokk som bruker så mye tid og penger på et spill for å mestre det fult ut, drar på turneringer, og eventuelt får se sin sosiale status synke synkronisert med økningen av hans e-peen(WoW og CS er nevnverdige titler her)? Er en hardcore gamer virkelig ikke mer enn en person som selger sjela si til mainstream titler?

Dette ser ut til å være hoveddefinisjonen av en hardcore gamer, og jeg kan dessverre ikke si meg enig med den. Når jeg tenkte på en hardcore gamer - la det være sagt at jeg ikke liker klangen av ordet hardcore - så tenker jeg på en person som ikke bare spiller spill fordi de er mainstream, eller for å oppnå den høyeste achievement scoren menneskelig mulig, men på en person som spiller spill fordi han forstår dem; en person som spiller fordi han kan se spillene for hva de virkelig er!

Jeg snakker da om en person som kan se hvert enkelt element av et spill; story, gameplay, lyd, grafikk, den endelige beskjeden utviklerne ville gi spilleren, ambisjonene bak spillet, det som ble lagt inn for at spillet skulle gi oss den følelsemessige reaksjonen som det ville oppnå. Alt dette ser jeg etter når jeg spiller et spill, og jeg ser etter dem fordi jeg faktisk elsker spill; de har vært en del av livet mitt siden jeg var liten og jeg har brukt mye tid på dem. Jeg ser på omgivelsene, characterene, og hvilket inntrykk spillet vil gi. For meg er hvert element av spillene viktig - bortsett fra multiplayer, ettersom dette er mer en bonus til selve spillet enn noe som prøver å gi spilleren inntrykk av noe - og siden det er nettopp dette som skaper et spill, burde da ikke en hardcore gamer være en som virkelig forstår seg på et spill og som kan evaluerer hvert eneste element? Mange jeg kjenner spiller Halo multiplayer og ser på seg selv om hardcore gamere, men de beveger seg sjeldent utenfor mainstream spill, og i de aller fleste tilfeller så spiller de ikke single player delen av spillet. De går jo glipp av selve spillet og fokuserer bare på et eneste element. Er det da virkelig riktig å kalle dem hardcore?

Når det gjelder casual så er kanskje dette begrepet enda mer misbrukt enn hardcore. Det virker som mange gamere der ute har valgt å legge casual merket på Nintendo med store blokkbokstaver. Helst med fargeblyanter bare for å fremme poenget enda mer. Riktignok så er det kanskje ikke helt feil. Nintento har mange spill som passer perfekt under casual sjangeren på Wii. Wii Sports er jo et prima eksempel.

Men nå vil jeg at du, du som mener at Nintendo og deres spill, Mario, Zelda, og PokéMon, er casual spill, skal sette deg ned litt og tenke over begrepet «casual» før du leser videre. Kom igjen nå, bruk de små grå.

...

......

.........

Ferdig?

Bra, da håper jeg at du har kommet fram til disse to tingene om en casual gamer;

En person som er ny til gaming og har ingen/lite erfaringer med spill

En person som syntes spill er artige men som ikke har mulighet til å spille for ofte

Om du ikke kom frem til dette så vil jeg at du går opp til forrige avsnitt og tenker på nytt. Denne gangen har du to fine hint skrevet med fet tekst.

Uansett, jeg vil snakke litt om førstnevnte; en person som er ny til gaming, eller har spilt før, men har liten til ingen erfaring.

Disse menneskene har nesten ikke vært borti spill før, eller de har, men mangler de nødvendige spill erfaringene. Så, da er det jo bare riktig å la disse personene prøve seg på casual spill først, sant? Meningene med casual spill er jo å skape enkel morro og samtidig introduserer personen til spillverdenen. Men om vi ser på Nintendo og deres titler, la oss si, Mario.

Mange sier at Mario er casual spill, men er det virkelig sant? Ja, det er tegneserie aktig; ja, det er ikke akkurat mye story å la hjernen tygge på, men ville du virkelig latt en person med nesten ingen erfaring med gaming spille Super Mario Galaxy? I så fall kan du nesten ha det mer gøy med å vedde om hvor kjapt han/hun kommer til å dø. Mario er en spillserie som er så hardcore og casual som du vil ha den. Mange som gamer glemmer det lille faktumet at 3D spill, særlig 3D platform spill, er noe som trenger trenging og øvelse. Du må styre kameravinkelen, beregne avstanden mellom platform A og B, beregne bevegelsene og hastigheten slik at hoppet blir riktig, osv. Selv har jeg noen ganger problemer med å klare et hopp i Super Mario Galaxy.

Om man virkelig skal begynne å kalle noe for et casual spill så bør man begynne med de simple spillene med simple spillmekanismer; Braid, Plants Vs. Zombies, Little Big Planet, og New Super Mario Bros Wii (eller bare de eldre 2D Mario spillene) er pefekte eksempler på moderne casual spill som gradvis blir mer utfordrende underveis og lar spilleren utvikler seg fra bunnen og opp. Faktisk, så kan man se på kontrollen hva som er casual spill eller ikke. Ta frem din X360 eller PS3 kontroll og ta en titt på den; kontrollen er så skremmende som den kan bli for en som aldri har tatt i en spillkontroll før. Se for deg at du er helt ny til gaming, du har aldri spilt før, men kjøper deg en Xbox 360 for å hoppe på trenden, du pakker ut Xboxen og blir presentert for kontrollen. Hvor forvirrende virker den ikke? Du har to analog spaker, en D-Pad, fire skulder-knapper, fire knapper med forskjellige farger, to hvite knapper som det står start og back på, og en svær knapp i midten. Kan du virkelig si at du ville forstått deg på denne ved første øyekast?

Det var en tid da kontrollen var enkelt og lett forstålig for alle. Den bestod av en D-Pad og to knapper; en for hopping og en for angrep, start og select knappene var også ganske lette å få med seg funksjonen til. Men med tiden som gikk og etterhvert som nye konsoll-generasjoner steg frem og flere og flere knapper ble lagt til, så ble kontrollen mer og mer avansert. Vi som har fulgt konsollene fra begynnelsen av har ingen problemer med å forstå den, vi kjenner igjen de gamle elementene og vi klarer fint å legge inn de nye funksjonene i kunnskapsbasen vår. Så lett er det ikke for nykommerne som ønsker å ta del i den allerede godt utviklede spillkulturen, og de vil mest sannsynlig trenge hjelp fra noen som har mer erfaring.

Derfor er det viktig at vi har casual spill på markedet. De følger det gamle prinsippet når det gjelder både kontrollen og gameplay. Det er nettopp disse spillene som får en ny spiller til å tenke «Hey, dette er ikke så vansklig! Og det er gøy!» og etterhvert som de kommer lenger ut i spillet vil de bli introdusert til nye elementer og funksjoner, alt på en måte som lar dem holde følge. New Super Mario Bros Wii gjør dette nesten helt perfekt! De første banene er enkle og du skjønner lett kontrollen; D-Pad, bevege seg rundt; 1 og 2 knappene for hopp, osv. men etterhvert blir det mer utfordrende og med tiden du er i World - 8 så har spillet økt vanskelighetsgraden og tempoet såpass at selv erfarne spillere vil få en utfordring. Jeg har aldri død så mye i et Mario spill før.

Nå er det mange som sier at casual spillene ødelegger for hardcore spillerne, men er dette virkelig sant? Nå peker jeg tilbake til de punktene jeg har presentert for dere og vil gjerne høre deres meninger. Casual spill byr kanskje ikke på en godt fortalt story, eller banebrytende nytt gameplay, men de er morsomme og er en opplevelse i seg selv, og om en hardcore gamer er, som jeg ser på dem, en som kan se et spill for hva det er, burde da ikke casual spill være like viktige for dem som alle de andre titlene? Og hvordan kan vi mene at casual spill ødelegger når det er nettopp disse spillene som er med på å introdusere en haug med mennesker til spillverdenen?

Til syvende og sist så må jeg vel kanskje svære på spørsmålet som startet dette; er jeg en casual eller hardcore gamer? Personlig så liker ikke jeg noen av begrepene. Jeg kan nyte casual spill like mye som jeg kan nyte de såkalte hardcore spillene. Så svaret mitt er «Nei! Jeg ser ikke på meg selv som verken casual eller hardcore. Jeg kan tilbringe alt fra ti minutter til åtte timer med et spill. Jeg spiller det meste som fanger interessen min. Jeg er bare en fyr som virkelig liker å spille spill.»

Nå tror jeg at jeg har skrevet mer enn nok for en kveld. Kan også tenke meg at dere begynner å gå lei av å lese, så jeg avslutter det hele her.

Men jeg vil veldig gjerne høre hva folk her i Gamereactor legger i begrepene casual og hardcore, og hvilke begrunnelser har dere for at det er slik det er?

P.S

Jeg måtte dessverre droppe to av anmeldelsene som jeg hadde tenkt å legge ut fordi spillene ikke var å finne blant arkivet til GR, og jeg kan heller ikke sette karakter på spill som jeg legger til selv. Er det bare mainstream spill som er verdig en anmeldelse her? Tsk tsk.

wow, dette fikk meg til å tenke, jeg tenkte selv etter jeg fikk wiien ut av huset at det bare var casual gaming.
Jeg syns dette var en lang og godt skreven blogg! dette syns jeg tar opp en av sakene innen gaming, om casual og hardcore.

Veldig bra skrevet! jeg gleder meg til det neste du skriver

at du gidder å skrive så mye, på et nettforum...

@the_engineer

Jeg er en fyr som skriver og leser noveller på fritiden min. Ikke noe problem for meg å skrive i lengden. Tok meg en 40-50min å skrive dette.

Edit:

Det at det er et nettforum gjør det vel bare mer aktuelt å skrive nøyaktig og utdype seg så godt man kan. GR er kanskje ikke verdens mest leste forum, men det har en lesergruppe som jeg sikter til, og jeg ser virkelig ikke grunnen til at fordi det er på nett så skal man holde seg til korte innlegg. Det er nettopp fordi at det er et nettforum som gjør at man kan få mer ut av en diskusjon enn om man bare har den med 3 - 4 venner.

U know what? Du kunne ha vært en spillpoet! Sinnsykt bra skrevet, som alltid, og det fikk meg virkelig til å tenke. En positiv stemme på deg!

Lagt til 2010-11-01 07:39:
Du fikk faktisk en 4' stjerne!

Tenker ikke så mye over det, jeg spiller det som mange mener er casual, og det som mange mener er hardcore. Jeg spiller for å ha det gøy og for å få en unik opplevelse.

@Parkour Gamer

Takker for tilbakemeldingen. Syntes det er viktig at man skaper diskusjoner og kommer med innlegg som får folk til å tenke litt. Dette er tross alt en tid hvor folk er alt for kjappe med å komme med et uttrykk uten å egentlig ha lagt noen tanker bak det.

@sonic og link

Akkurat! Er det ikke slik det burde være med spill? Å kunne sette seg ned og nyte et spill for hva det er og vite at man har en opplevelse på lik linje med andre som spiller spill. Likevel velger vi å dele det hele opp i to grupper, og vi den ene gruppen ser ned på den andre og vice versa.

Når jeg tenker på en "hardcore" gamer så tenker jeg på en som spiller svært mye og har ekstensive kunnskaper om emnet. Altså en som har opptil flere konsoller og bruker noen timer hver dag (hvis mulig) på å spille.

En "casual" spiller er som du nevner en som spiller heller lite og ikke har de samme kunnskapene som en hardcore har.

Mener ikke det finnes noen hardcore og casual spill, bare spillere.

Skal jeg plassere meg selv i en av de så må det være hardcore ettersom jeg har alle tre konsollene, godt over 200 spill og prøver å få inn minst et par timer hver eneste dag til det. Leser også mye nyheter om det slik at kunnskapene mine alltid er på topp. Spiller i tilegg alle type spill og ikke bare de mainstreame.

Ps: Er enig i det du sier i det siste avsnittet ditt. Har selv hatt problemer med et par spill som jeg gjerne skulle anmeldt.

En av de beste bloggene jeg har lest på lenge! Du kommer med mange gode argumenter og klarer å holde oss interessert gjennom hele teksten. Bra jobba! Er for øvrig enig med deg på samtlige punkter.

@Kakashi sensei

Fint at det er flere som er enig med hva "hardcore" burde innebære. Liker ikke å bli satt innenfor noen av kategoriene, men det er vel nesten umulig å unngå nå til dags. Jeg spiller spill og det får holde.

Forresten, du sier at du liker å holde kunnskapsnivået ditt på topp, leser du noe spillhistorie?

@Ine

Takker. Jeg prøver å skrive innlegg som er aktuelle og interessante i dagens gamingverden, og jeg vil prøve å skrive flere innlegg som er like interessante i fremtiden. Jeg har en del emner jeg vil ta opp og gjerne skape litt diskusjon rundt, så jeg syntes det er flott at dere liker dem! Gjør det hele litt mer verdt å skrive!

Har allerede et nytt emne jeg vil ta opp som er relatert til dette, men som fortsatt er et emne i seg selv, så håper dere vil lese den når jeg får den opp.

Tror de fleste av oss på GR setter pris på noen skikkelige kvalitetsblogger i blant, så tror ikke du vil få problemer med å få folk til å lese dem. Gleder meg til din neste.

Leser ikke så mye gammel spillhistorie nei, men holder meg oppdatert på alle de nyeste spillene i tilegg til utviklere og utgivere. Men for å bevise at jeg i alle fall kan littegrann kan jeg si at Nintendo orginalt var et brett og kortspill firma som ble stiftet på 1800 tallet. (Selv om det handler mer om Nintendo enn spill direkte)

Ah, spillhistorie er en fantastisk ting å sette seg inn i. Er utrolig mye interessant å finne! Som du sier så ble Nintendo stiftet på 1800-tallet, 1889 for å være riktig, som er kort firma. Navnet "Nintendo" betyr "Leave Luck To Heaven" på Japansk!

Shigeru Miyamoto ble også tilfeldig ansatt som en staff-artist i 1977. Utrolig hvordan en helt tilfeldig handling endret så mye for et firma og sørget for at en enkelt mann ble den moderne spillverdenens far!

Hehe, ser ut som du vet en god del mer enn meg.

Ha ha, som sagt, spillhistorie er utrolig interessant, særlig for oss spillentusiaster. Det er veldig mye å sette seg inn i, men det er ikke det minste kjedelig. Det finnes gode bøker der ute som dekker alt av spillhistorie fra det første spillet laget i 1958 og frem til i dag. Godt lesestoff for de som liker å lese.

Bra blogg! Selv har jeg aldri likt inndelingen i "casual" og "hardcore" gamere, vi er alle bare gamere. Selv føler jeg at jeg ikke passer inn i noen av disse kategoriene. Jeg er veldig interessert i spill, men får ikke spilt så mye jeg skulle ønske lenger... Jeg spiller både "mainstream" og andre spill.

En ting jeg lurer på, siden vi har en Engelsk Gamereactor side, er det mulig for meg å poste denne bloggen der og(dette innlegget)? Ser at det ikke er så veldig mange som poster der, men hadde vært greit om noen la ut litt mer stoff der, slik at de andre som leser Gamereactor og som ikke bor i Norge kan være med på diskusjonene. Så, er det mulig, eller er det sett på som spam?

Kommer til å oversette det hele selv, selvsagt. Google translate er fullstendig nyttesløst.

Veldig bra blogg, det må jeg si. Innterresane synspunkter som jeg er veldig enig i. Hvis jeg skulle putte meg selv noe som helst sted, er det enkelt, den tredje som ikke er der. Jeg spiller fordi det er noe jeg trives med, som bringer mye moro til noe som kunne vært en kjedlig dag, selv om jeg lett kan diskutere med meg selv i hodet langt ut på natten(for å ikke glemme å finne opp egne dype histroier).

Jeg spiller for jeg har ikke så mye annet og gjøre..