Den er jeg enig med deg Martyren

Det eneste som hjelper er å dra seg 18 ganger om dagen. I'm just saying!
LOL. Har bare flytta en gang og det var fra leilighet til hus da jeg var 4 år og det var samme skolekrets n' shit så det var ikke mye. Men foreldrenen mine er skillt så shabby daddy bor in Bergen menellers er kan ikke jeg si mye mer om dette.

pappa bor også i Bergen

Leste dere to tullinger bare første halvparten av innlegget mitt, og overså den delen der jeg faktisk skriver at det er greit og at du har rett til å klage...? Prøv å forstå poenget med det jeg skriver istedenfor å desperat bare prøve å rettferdiggjøre noe, for da mister dere poenget med det som faktisk har noe å si.

Skjønner poenget ditt

Næmmen så bra da.

Take it easy, du finner fort nye venner! Du er 14 år og skal ikke tilbringe resten av livet ditt i 9.klasse, uansett. Bare fint med nettverk litt rundt omkring Jeg måtte engang si farvel til mange av mine venner da jeg var 10 år, og det var tungt, så jeg vet hva du går igjennom. Se lyst på det og tenk på alle de nye menneskene du vil møte.

Cladeus, just shut up, will you? Ja vel, så fins det enkelte som får all den jævligheten du kan tenke deg, spadd over seg. La meg si det slik; Jeg kjenner ingen som har opplevd noe liknende, og det er her snakk om en ung kar som sier farvel til alt han kjenner og er nødt til å si hallo til alt han ikke kjenner. Det du kaller ''desperate forsøk på rettferdiggjøring'' kan du ta med deg til jenta som kaster matpakka si fordi hun ikke liker smør på brødet.
Edit: Jeg skjønner poenget ditt, og er enig i deler av det du sier, men take it easy!

takk takk
Subject 17

Lol hissig?

Okay, her er tingen. Hun ene jenta som liek ikke har foreldre og går og er livredd for at faren skal komme ut av fengselet? Har aldri hørt henne klage en eneste gang. Hver jævla dag smiler hun og er positiv og bare er kul mot alle. Det er ganske imponerende.

Og jeg skrev ikke at det var desperate forsøk til å rettferdiggjøre sin sorg. Mer å rettferdiggjøre sine uttalelser. Seff har alle rett til å være triste og sånt. Dersom du faktisk leser innlegget mitt ser du jo at jeg bare prøver å hjelpe Venom140 med liek innsikt og sånt. Kritisserer eller fornærmer han ikke på noen som helst måte og har ikke ment noe negativt heller. Er du stein eller bare helt jævla tilbakestående? LOLZ

(Okay, kanskje i siste setning, men det var mot deg og ikke Venom140. Venom er kul nok.)

Vi setter strek her for denne diskusjonen

-

NEIN!!!

Høres tøft ut, men du får vel noen opplevelser da, antar jeg? Ikke i form av lykkelige minner, men negative opplevelser bygger karakter, vettu
Hold ut, det slutter på et eller annet tidspunkt!

bEICHMANN: ????

KF : Takk takk

Du skriver at det ''nesten er fornærmende mot de som faktisk har det vondt'', makan til mangel på empatisk måte å uttrykke seg på. Har lest innlegget ditt og skrevet at jeg faktisk er enig i ting du sier(!!!) For meg virker du som den hissige. At du kaller meg tilbakestående pga min mening i forhold til innlegget ditt er bare idiotisk.

Situasjonen med jenta du beskriver kan ingen forestille seg hvordan er, Venom derimot har et 'problem' mange kjenner seg igjen i, og som er enklere å vise empati for.

Du sier først det ene, og så veier opp ved å si noe annet. ''Fornærmende mot de som faktisk har det vondt'', og så ''ikke at dine sorger skal forkastes totalt, men'' osv. Er ikke bare meg som har problemer med å forstå helheten i det du skriver. Jeg har ikke skrevet noe for å fornærme deg, så ikke svar meg som om jeg har gjort det.

Skal jeg være helt ærlig, må jeg si at tankene mellom avsnittene er unødvendige. HVEM I HELVETE VILLE TENKE SLIK? Selvfølgelig ville ingen på GR oppført seg sånn! Ikke folk med rette innvoller i huet, i hvert fall... :/

Jeg synes det virker som en tøff tid du går igjennom, but hey! De fleste opplever det nøyaktig slik! Selvfølgelig er det tungt å måtte flytte for andre gang på seks måneder - og jeg synes du absolutt har grunn til å være lei deg - men du må bare innse at det er en del av livet! Det er noe du legger bak deg, men aldri glemmer.

Du vil alltid ha vennene dine i Tromsø, bare ikke like nærme, du vil alltid ha vennene dine i Fredrikstad, bare ikke like nærme, og du kommer uansett hva, til å få nye venner hvor hen du flytter denne gangen.

Så uansett hvilke fæle ting som mot all formodning skulle skje, ikke mist motet, og hold deg fokusert på fremtiden. Du vet aldri hva den vil bringe, men med rette holdning og syn på livet, vil det gå bra! Tro meg!

Jeg har også opplevd å flytte langt - kanskje ikke like langt - men jeg vet hvor hardt det er i starten. Du må vite at det finnes andre som har opplevd det samme som deg, og at det har gått bra for dem fordi de har hatt et positivt syn på det.

Jeg er 14 år, og begynte å grine da jeg fikk vite at vi skulle flytte 500 meter. Nå har vi nettopp flyttet, og jeg har funnet venner.

Da jeg skulle flytte fra Halden, i andre klasse, følte jeg meg død og forlatt, men jeg fikk så mange gode venner dit jeg kom i Oslo! Nå har jeg aldri hatt det like bra!

Jeg synes du burde se lysere på ting, og tenke over det faktum at det er noe alle må igjennom. Du opplever en del av livet ditt. Ikke hopp av toget før du kommer til den rette stasjonen.

Takk Takk for lang kommentar. Jeg tenkte rett og slett ut fra hodet på gamle kommentarer jeg har fått på ting så klarte jeg og forme sånne tanker hva noen sikkert tenker.

Takk Takk det er egentlig alt jeg kan si

ikke hopp av toget før du kommer til den rette stasjonen.

Jeg har ikke planlagt selvmord da

Fint. IKKE TENK PÅ DET EN GANG!

haha så mange jeg ikke hadde fått lov til å ta selvmord av

Subject 17:

Greit, ser nå at jeg valgte å oppfatte innlegget ditt på feil måte og beklager selvsagt for det, men svaret mitt til deg tok likevel hensyn til det at du skrev at du ser poenget mitt og til tross for min noe angripende tilbakemelding prøver jeg faktisk bare å fremheve det jeg opprinnelig ønsket å få frem til Venom140 (som det ikke virker som om ble helt oppfattet riktig, selv om jeg får inntrykk av at du forstod det).

Grunnen til at jeg oppfatta deg negativt var fordi alt jeg skrev ble misforstått helt (kanskje mine konfronterende metoder er litt vriene for en fjortenåring elns. No offence to anyone.) og så kom du og starta med å si stfu liksom. Ikke at jeg blei lei meg, men fikk vel bare ett negativt helhetsinntrykk av innlegget ditt som jeg nå ser er feil. Det at jeg kalla deg stein/tilbakestående var uansett i begge tilfeller ikke ment å bli tatt så bokstavelig da, teehee.

Anngående den oppfatta selvmotsigelsen du peker ut så kan jeg jo forstå hvordan du kan tolke det som ett paradoks, men det du skriver med at det er ett "normalt problem" er nettopp det jeg prøvte å få frem. Og at jeg da kommenterer at han har "rett på å syte" er jo enda en del av det hele. Mener det mer som, for mangel på ett bedre ord, trøst. Å kanskje erkjenne og konfrontere det at, som du selv sier, alle har problemer og at alle går igjennom kjipe ting i livet som man må velge å håndtere på den måten som fungerer best for seg selv.

Cladeus: Du har nettopp vunnet tilbake min respekt, om det betyr noe. Om jeg hadde kjent deg hadde jeg forstått måten din å uttrykke deg på utifra innlegget, men det gjør jeg altså ikke. Med andre ord, hvem kan vite hva du mener med det du skriver, sant? Det gjelder jo for alle.
Jeg forstår også at mitt innlegg kan ha blitt tolket på feil måte også, som du skriver, og jeg beklager det. Er du som meg har du liten interesse av å fortsette denne pågående analysen av hverandre

God sommer, Cladeus! :]