Klokken 01.20 i natt satt jeg og tenkte. Jeg hadde sittet på rommet mitt og spilt TV-spill i omtrent ett strekk siden jeg sto opp, klokken 13.00. Med unntak av en dusj, middag og noen do-turer hadde jeg tilbragt hele dagen i den stolen jeg satt i. Hvordan er det mulig å sløse bort en hel dag på noe sånt kødd?!

Å spille i omtrent 12 timer i strekk er ikke noe jeg pleier å gjøre, og takk Gud for det! Etter å ha spilt så lenge blir du utrolig sliten, og får ofte veldig vondt i hodet. Likevel er det så vanskelig å legge kontrollen fra seg, bare reise seg opp, finne på noe annet. Det er skremmende hvor avhengighetsskapende spill er!

Å sitte seg ned etter en ordentlig spille-kule kjennes for meg litt likt det en alkoholiker kjenner etter enda en fylle-kveld. «Hvorfor gjør jeg dette mot meg selv? Hva faen er vitsen? Hvorfor gir jeg meg bare ikke?» Dette er tanker som går rundt i hodet på meg, i skrivende stund. Ja, jeg sammenligner videospill med alkohol, og det med god grunn! Alkohol gir deg en falsk form for lykke, en følelse av å være helt på topp, om så bare for en liten stund. Det kan man også si spill gjør, om så ikke på samme måte. Du blir plassert i et annet univers, for en liten stund kan du flykte fra verdenen du lever i, og leve i en annen persons sinn. Du kan være en muskuløs, modig romvesen-utrydder, eller en italiensk rørlegger på oppdrag for å redde en prinsesse. Men ingen av disse tingene er ekte. Du lurer på en måte deg selv til å tro at ting er bedre enn de er, noe som i utgangspunktet er negativt.

Mange vil nok si at å sammenligne spill og alkohol blir veldig drøyt, siden spill er en form for underholdning, og alkohol er et rusmiddel. Og det kan jeg si meg enig i. MEN, spill kan også være ekstremt avhengighetsskapende, det er bevist mang en gang. Bare se på sykehusene. Folk blir lagt inn med «spillavhengighet» som diagnose, det er rett og slett forferdelig.
At en uskyldig form for underholdning kan virke så negativt på folk er rett og slett skummelt. Men tilbake til det at spill er litt likt alkohol. Tenk over alkohol, hva er poenget med det? Du gir deg selv en illusjon om at livet er lettere enn det er, men så kommer den harde nedturen, når rusen er ute av kroppen din igjen. Tilbake til den harde hverdagen. Alkohol er også sterkt avhengighetsskapende og kan være skadelig for både deg og omgivelsene rundt deg. Så hvorfor ruser folk seg? Fordi det er godt. Ja, der har du grunnen. Det er behagelig å sette seg ned, slappe av med en øl og kose seg. Og det er greit nok, jeg forstår det. Men trenger vi det? Har vi noe slags behov for dette? Nei, det har vi ikke. Mennesket har ikke noe behov for alkohol for å overleve, selv om noen kanskje føler det sånn. Men vi mennesker skaper behov for oss selv, vi skaper våre egne problemer, ved å produsere ting som dette. For kommer det egentlig noe godt ut av alkohol? Unntatt det at du klarer å slappe av bedre? Fortell meg om du kommer på noe.

Vi går over til spill, for det er jo faktisk det denne bloggen handler om. Hva godt får du ut av spill? Unntatt det at du blir underholdt? Noen kommer sikkert til å si at spill hjelper på engelsk-kunnskapen, koordinasjonsevnen, reaksjonsevnen osv. I mine øyne er dette bare unskyldninger de som spiller lager for seg selv, for å rettferdiggjøre sin egen spilling. Hvorfor ikke sette søkelys på alt det negative spill bringer med seg? Vi har blitt vist gang på gang at spill på sitt verste kan skape problemer som overvekt, tap av venner og annen sosial kontakt, diverse fysiske smerter, vrangforestillinger etc. For ærlig talt, hvor mange er det egentlig som setter seg ned for å spille for å trene reaksjonsevnen? Svært få. Du spiller for å bli underholdt, og det er stort sett den eneste grunnen til at du spiller. Men her har vi også et negativt argument, for tenk deg om! Hvis du ikke hadde blitt introdusert for spill, ville du fortsatt hatt behov for den typen underholdning? Hvis du aldri hadde spilt et spill i ditt liv, tror du at du hadde behøvd høyturbulent action i den grad? Det tror nemlig ikke jeg. Hvis jeg aldri hadde vært introdusert for spill er jeg bombesikker på at jeg hadde brukt tiden min på helt andre ting. Jeg hadde hatt helt andre hobbyer, interesser, hverdager. Det blir feil å skylde på spill for at jeg ikke har flere hobbyer, det forstår jeg. Men spill er en veldig altoppslukende hobby som i tillegg til å koste mye penger, også krever mye tid, øvelse og interesse for å lykkes i. Et spill koster normalt i fra 500 til 600 norske kroner, og hvis man har planer om å henge sånn nogen lunde med på spillutgivelsene, sier det seg selv at det ikke blir plass til så veldig mye annet.

Jeg ser faktisk ikke på meg selv som avhengig av spill(utrolig nok). Jeg mener at jeg har et relativt sunt forhold til spill, og selv om jeg i blant holder på alt for lenge, har jeg stort sett en grei blanding av ting jeg gjør på fritiden, ikke bare spilling. Likevel kjenner jeg at når jeg sitter på kvelder som denne, har jeg store problemer med å se noe positivt med spill.
Jeg vet jeg overdriver og setter ting litt på spissen i denne bloggen, og jeg mener virkelig ikke å gi uttrykk for at jeg tror at alle gamere er overvektige, uten venner og lignende. For det gjør jeg virkelig ikke. Jeg er fult klar over at mesteparten av brukerne på gamereactor.no har et sunt forhold til spill, og verken spiller for mye eller for lite.
Men jeg syns faktisk at å spille TV-spill blir litt som å sitte og slå seg selv i hodet med en hammer, fordi det er gøy. Alle forstår at det er ikke er lurt å slå seg selv i hodet med en hammer, og at det er skadelig. Men så lenge man har et avslappet forhold til det går det bra. Det kommer ingen skade av å slå seg i hodet med hammer, hvis man bare gjør det litt i blant. Dette bringer så klart verdens mest naturlige spørsmål frem; Men hvorfor? Hva er vitsen? Hva tjener man på det? Og det er så klart ingenting. Du oppnår ingenting med å slå deg selv i hodet med hammer, det kan alle forstå!

Men hva oppnår du med spill da? Når du har rundet et spill, og legger fra deg spillet i hylla, står du da der som et klokere, mer tolerant, eller på noen måte bedre menneske enn før du begynte? Med unntak av noen svært få spill, vil jeg si at det gjør du mest sannsynlig ikke. Det eneste du får ut av et spill er øyeblikkelig underholdning, men trenger du virkelig det da? Før spillenes tid klarte menneskene helt fint å underholde seg, selv om de ikke hadde Playstation eller Xbox. Jeg tror at ved å produsere spillmaskiner har menneskene lurt seg selv til å tro at de har et behov de egentlig ikke har. Hvis du er alene og kjeder deg, hva gjør du da? Jo, du leser kanskje en bok, ser en film, surfer litt på nettet, eller finner noe annet å pusle med. Men hva er det første som dumper ned i hodet ditt? Hva er den lette løsningen på kjedsomhets-problemet og den enkle veien til å bli underholdt? Mest sannsynlig er det spill. Dette er enda en negativ ting med spill. Det dreper liksom evnen din til å finne på noe annet. Når jeg er med venner, sitter vi stort sett og spiller. Ikke alltid,så klart, det hender jo vi går ut, finner på noe på PCen, eller bare sitter og prater, men det går stort sett i spilling. For hva annet skal vi finne på da? I det siste har jeg begynt å prøve å tvinge hjernen min til å tenke annerledes, finne på noe annet å gjøre. For man blir egentlig skikkelig lei av å sitte og spille hele tiden... Men det er vanskelig, rett og slett. Selv om jeg gjør mitt beste er det vanskelig å komme opp med alternativer som kan konkurrere med spill når det gjelder tempo, variasjon og underholdningsverdi helt generelt.
Men hva om jeg aldri hadde spilt spill før? Hva om det ikke hadde finnes spill i verden, hva hadde skjedd da? Jeg tror både jeg og vennene mine hadde hatt mye lettere for å finne på andre ting å gjøre, hvis spill ikke var en mulighet. Jeg tror også mange unge mennesker hadde vært betydelig mye lettere, og fungert bedre sosialt. For å trekke en veldig drastisk konklusjon, vil jeg si at verden rett og slett hadde vært et bedre sted uten spill.

Og herved markerer jeg slutten av en ekstremt negativt ladet blogg. Jeg forstår hvis(mest sannsynlig mange av) dere er blitt litt provoserte av meg, og jeg forventer overhodet ikke at noen skal skifte mening på grunn av denne bloggen. Jeg vil også si det at dette trolig ikke vil ha noen betydning for min fremtidige spilling, siden jeg merker selv at denne bloggen ble skrevet på et tidspunkt jeg var ganske så negativ angående alt som har med spill å gjøre. Man har ikke alltid en like god følelse når man innser at man har sløst bort en hel dag foran en TV-skjerm....

Nedenfor ser dere spillsamlingen min, som sikkert er betydelig mindre enn den mange av dere har. Den digre stabelen til høyre er DVDene mine btw.

I haz a sad noaw...

Men dette forklarer vel hvorfor jeg er så tarda. Kthxbai...

Det var da fælt så negativt da.

Fenomenet spilleavhengighet brukes om folk som er avhengig av gambling med penger. Det er helt andre psykologiske årsaker til en slik avhengighet enn å bli hekta på å spille et dataspill. Medisinsk sett er de to fenomenene ikke sammenlignbare. De som blir hekta på dataspill, da som regel onlinebaserte rollespill, blir hekta av flere grunner. For å flykte fra hverdagen, mestringsfølelsen, det sosiale aspektet, og så videre. Men de som forsker på dette vegrer seg for å kalle dette for spillavhengighet, det er andre faktorer som gjør at folk blir hekta, og det er ikke snakk om en avhengighet i medisinske termer.

Det er helt normalt å bli hekta på et bra spill. På samme måte som man kan bli hekta på en bra bok. Eller en bra TV-serie. Eller noe annet. Å tilbringe mange timer foran et spill er ikke mer usunt enn noe annet. Fritiden din disponerer du selv.

Men hvis du sitter igjen med dårlig samvittighet etter å ha spilt et spill i flere timer, så har ikke dette noe med spillingen å gjøre. Det har mer med at du selv anser spilling for å være en mindreverdig aktivitet, som du påpeker flere ganger i bloggen din. Men det kommer jo helt an på hva man spiller. Det finnes gode og dårlige spill, og det finnes god og dårlig litteratur, og gode og dårlige filmer. Jeg ville heller spilt Heavy Rain i tolv timer enn å lest Isfolket i tolv timer. Rett og slett fordi Heavy Rain ville gitt meg en bedre og mer minneverdig opplevelse enn Isfolket.

Det sitter folk akkurat nå og ser 10-12 timer med OL-sendinger hver natt. Jeg ville mye heller spilt et bra spill i de timene enn å se andre folk gå på ski og skøyter. Det ville gitt meg mye mer. Fritiden vår disponerer vi selv. Og vi velger selv de opplevelsene vi synes er viktige.

Jeg synes du roter og rører en masse med forskjellige sammenligninger til spill her. Men jeg skjønner budskapet ditt og hva du har lyst å formidle. Jeg skjønner også det er fort gjort å føle at man har sløst for mye tid når man har spilt i 12 timer en dag eller en helg. Men det har vært ens egne valg, og om man får et problem med dette så er det et tydelig tegn på at noe burde gjøres. Det kan feks være at samboer sier at man ikke har vært sosial nok, eller at foreldre lurer på hvorfor man ikke er med venner og slike ting.

Jeg er litt uenig i det Jon Cato har skrevet, han burde fått bedre frem at spilling ikke er sunt når det går ut over en selv eller i tilfeller andre rundt deg. MEN det er ditt eget ansvar å ballansere spillingen! Klarer man ikke ballansere dette og det ender opp med et problem, så er det kanskje snakk om å søke rådføring før man gjør noe annet.

Jeg kan ikke spille mer enn en time i slengen i ukedagene, om jeg bruker mer tid på det så går det ut over rutinene jeg og min samboer har med dyrene. Så derfor må jeg spille i flere omganger når jeg skal spille mye en ukedag. I helgene har jeg mer fri, og jeg kan fort bruke 3-4 timer på et spill, og jeg føler ikke at jeg mister noe av den grunn. Det er for meg som å lese en bok!

Spill er gøy, ikke la det bli så mye at det ødelegger for deg bare!

Hahahaha jeg kan ikke fatte det! Jeg leste denne bloggen , og gikk over til å skulle kommentere da jeg så Jon Cato hadde skrevet NØYAKTIG det jeg skulle skrive!

Og han har rett, spillavhengighet er snakk om gambling, ikke dataspill. Blir du hekta på ei bra bok, så får du ikke akkurat noe mer ut av dagen enn hvis du hadde spilt spill, bortsett fra at om du hadde spilt online, hadde du i alle fall hatt et snev av sosial kontakt.
Dessuten er TV like ille som spill. Faren min er så hekta på fotball at han ikke klarer å la være å se en eneste kamp som går, pluss at nå i disse OL-tider er det svært sjeldent at han ikke sitter og glaner foran kassa, og er ikke det like ille, så vet ikke jeg.

Det at spill er dyrere enn å se film, etc. er ikke helt riktig heller. En film varer toppen... 3 timer, men om du kjøper et spill til 600 kr, vil man gjerne få opptil 20 + timer med underholdning, og da vil du ende med mer valutta for pengene.
Spørsmålet om vi "trenger" det eller ikke er jo et spørsmål av definisjoner, men om du bryter det ned til sin simpleste form; trenger vi noe som helst? Hvorfor kan ikke vi alle bare bli munker og gi frakall på alle eiendelene våre? De klarer seg helt fint de også. "Eier du mer enn fem gjenstander er det gjenstandene som eier deg" er det noe som heter. Om du stiller spørsmål ved om vi trenger spill, så kan du like gjerne spørre om vi trenger datamaskiner, biler, ja til og med krydder. Vi trenger mat, ja, men vi trenger ikke all smakstilsettningen krydderet gir, men likevel krydrer folk maten deres. Du kan ikke kritisere det fordi det er såpass integrert i kulturen vår.

Jeg ser på spill som et slags "krydder" i hverdagen, men har i alle fall et sunt forhold til spill. Selv om du mener det som deg selv ville jeg virkelig IKKE sagt at du har det når du spiller i tolv timer i strekk (mer eller mindre). Fire-fem timer i strekk er min maksimalgrense. Etter det klarer jeg ikke mer, og må finne på noe annet.

En god blogg, Hammy. Skaper diskusjon uten irritasjon. ^^

fra mobilen\n \n Jeg føler mange ganger jeg har kastet bort livet på spilling, for eksempel når jeg og noen venner spiller hele natta og våkner en halvtime etter vi la oss. Men mange ganger har jeg hatt det skikkelig gøy også da. Men om jeg har sittet helt alene foran pcen en hel kveld så blir jeg litt trist inne i meg. Tenk på hva jeg heller kunne fått gjort... Lurer på hvordan det må være å bli voksen å innse hvor mange timer du har brukt foran skjermen alene... Voldsomt til kommentar da, Jon Cato...

Hobbyer er jo per definisjon "bortkastet tid"
Som andre påpeker er ikke spill noe annerledes i så måte.

Det bør være opp til den enkelte å avgjøre akkuratt hva vedkommende vil bruke sin fritid på. Du kaller deg selv gamer, men ærlig talt er du ikke en del av vår gruppe hvis du tenker så negativt om spill, og hvis du føler det er så bortkastet tid anbefaler jeg deg å slutte å spille. Det er ikke umulig.

Av prinsipp vil jeg ikke diskutere om spilling er sunt eller ikke. Men, en ting kan jeg si: Det er allmennt akseptert at spilling, som faktisk er en aktiv og stimulerende aktivitet, er langt bedre for hjernecellene enn passiv underholdning som f.eks TV og film.

Uansett koker det ned til det oppbrukte uttrykket "alt med måte". Jeg klarer selv å få tid til omfattende studier, trening flere ganger i uka, samboer/venner og spilling/jobb (jobber som spillanmelder). Og i tillegg spiller jeg gitar!
Selv-regulering, mann.

Ser ut som om vi har en barnslig bruker her...

Vær så snill å fjerne kommentaren til shadow! Helt menigsløst for ikke å snakke om unødvendig og barnslig...

God blogg også, men er ikke helt enig på alle punkter selv om jeg kjenner meg igjen i det du sier...

Ur playing the wrong games bro!

vel nå er det da sånn at hvis jeg ikke har gjort leksene,oppvasken,gått ut med bosset,drept naboene eller hva det skulle være.

Så skylder alltid moren min på pcen, hun mener hvist at jeg sitter på den hele tiden og at det ødelegger meg helt... Hvordan faen kan hun vite det? Sist jeg sjekka så var det jeg som visste hvordan kroppen min har det.

Hun mener også at jeg er veldig u-sosial.
Well i beg to differ. Nesten alle vennene mine er gamere, når jeg sitter på pcen så pleier jeg og snakke med dem på skype... Det kan i ytterste grad ikke kalle sosialt. Men jeg velger og tro det.

okay da så er dette litt tenårings raseri :p but kåm ån, hun burde jallefall lese seg opp på det faget hun skal snakke om før hun snakker :p

jeg spiller en god del selv, men det er ikke fordi jeg er hekta. jeg nøler ikke med å skru av ps3 eller pcen om jeg må. det er ikke så ofte det er så mye å gjøre

Har ikke vært hekta på spill siden Rome: Total War i 1. klasse eller noe sånt på vgs. Da var det snakk om seks timer i strekk eller noe, ikke mer. I dag er jeg bare avhengig av mat og trening

grunnen til at man spiller er for å bli underholdt, og skape et minne for live (det skjer som oftest med 10/10spill) ellers er jo man av og til sosial når man spiller, som for eksempel når jeg får en venn på besøk og vi spiller borderlands, da spiller vi og snakker samtidig og har det gøyt.

som tidligere sagt alt med måte.

Jeg skjønner godt hvordan det føles og jeg har følt det sånn noen ganger selv.
Det jeg prøver å gjøre er å tenke ut om det er noen ting som må gjøres og gjør det før jeg spiller.
Da blir spillingen mer en slags "belønning" fordi jeg allerede har gjort noe produktivt.

Det er også forskjell fra å spille et spill for å runde det og det å sitte 6 timer og bare spille online aleine.
Førstnevnte har jeg sjeldent problem med, men sistnevnte kan svært ofte føles som bortkastet tid. Derfor spiller jeg som oftest online kun når jeg har venner som jeg kan spille sammen med, enten ved siden av meg eller online.

Med mic'en kan man planlegge strategiske trekk sammen med vennene dine mens du spiller og det gir mye mer sosial følelse enn å bare sitte aleine.

Okey, here we go.

Jon Cato:
Ja, jeg vet jeg er utrolig negativ i denne bloggen, og den er nok ganske farget av at jeg kjente meg passe bedriten etter den dagen der. Men grunnpunktene jeg tar opp er ting jeg har tenkt mye over, selv om jeg kanskje ikke er SÅ i mot spill som jeg gir uttrykk for i bloggen.

Nå ja, jeg tror det er litt både og. Den rent medisinske begrepet spilleavhenighet gjelder kanskje for gambling og lignende, men sykehusene får massevis av mennesker inn som er avhengige av dataspill, ikke nettpoker og sånt, og dette vet jeg faktisk litt om, ettersom moren min jobber i psykiatrien.

Men du har rett i at det avhenger av hva slags spill du spiller. Noen spill gir deg rett og slett mer enn andre, og noen spill er rett og slett kunstverk.

Jeg syns heller ikke å sitte og se på OL døgnet rundt er særlig smart eller sunt, men OL er over om en liten stund. Det er ikke spill. Så lenge det finnes folk som spiller, vil det bli produsert flere spill. Og så lenge det blir produsert nye spill vil flere folk spille. Det er på en måte en ond sirkel.

Dr Madnar:
Jeg følte selv at jeg ble litt forvirret når jeg leste denne bloggen etterpå. Jeg er ikke alltid like flink til å få frem poenget mitt, selv om jeg gjør så godt jeg kan.

Ellers er jeg veldig enig i det du sier. Det er mitt ansvar å regulere min spilling, og jeg kan ikke skylde på noen for det. Likevel kjenner jeg at livet hadde vært litt lettere hvis jeg aldri hadde prøvd spill.

Jonaskram: Som jeg sa i bloggen er det jeg gjorde i går langt i fra noe jeg pleier å gjøre. Det er et ekstrem-tilfelle, som følge av at jeg var småsyk, kjedet meg noe grenseløs og ingen venner var hjemme. Jeg tror faktisk aldri jeg har spilt så lenge før.... Og selv om man kanskje kan få et annet inntrykk av denne bloggen, har jeg et ganske godt regulert forhold til spill. Det er sjeldent jeg spiller over 3 timer, og jeg gjør andre ting også. I går derimot, ble det ikke mye annet...

Angående spørsmålet om vi "trenger" noe som helst, jeg skjønner veldig godt hva du mener. Og jeg kan si meg enig i at det virker litt dumt hvis man vinkler det på den måten. Men poenget mitt var jo at uten spill hadde mange hatt mye flere ting å gjøre på fritiden, siden de da ikke har opplevd spill, som suger ut ideene om andre ting. Uten spill ville nok TV, bøker, musikk, internett og lignende vært enda mer brukt enn det allerede er. Og om det er positivt eller ikke kan jo diskuteres. Men et spill varer mye lenger enn en bok eller en film. Du kan holde på i månedsvis i enkelte spill, og fortsatt ikke bli ferdig. På den måten er bøker og filmer bedre, for der blir du liksom ferdig etter en ikke alt for lang stund.

A link to the cast:
Jeg spiller fordi jeg syns det er gøy, det er hovedgrunnen. Grunnen til at jeg i blant blir sittende så lenge er en ganske annen grunn, men i utgangspunktet syns jeg jo at spill er en positiv ting, selv om jeg vet at jeg sier det stikk motsatte i denne bloggen.

Jeg har et litt todelt og vanskelig forhold til spill. På den ene siden vet jeg hvor underholdende, imponerende og sosialt det kan være. Men jeg vet også hvor tidskrevende, idé-drepende og avhengighetsskapende det kan være. Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skal syns, men en ting er sikkert. Det som skjedde i går vil jeg ikke skal skje igjen. Noensinne. For det var seriøst en helt forjævlig følelse.

Jeg er ganske sikker på at jeg spiller en god del mer enn gjennomsnittet, likevel er jeg verken overvektig, asosial, eller sliter på skolen. Jeg får mer enn nok mosjon til å overleve. Det finnes mange ting som er mye farligere enn spill, ta fotball og religion som to eksempler.

Spiller en del selv og har en ganske stor spillsamling, men ser ikke noe problem i det. For hva man har lyst til å bruke fritiden på er hvert enkelt individ sitt ansvar og har man lyst å bruke den på spill så gjør man det. Så lenge det ikke går utvoer lekser, skole osv, ser jeg ikke noe problem med spillingen uansett hvor mange timer man enn spiller.

Kan vel forresten nevne at spillrekorden min er 15 timer i strekk, men det var bare 1 gang.

Jon Cato tok ordene rett fra min munn.

Som han nevnte er ikke TV-spill stort verre enn film og TV. Eller de fleste andre former for underholdning for den saks skyld. Det koker i bunn og grunn ned til at du er ekstremt negativt ladet overfor 'meningsløs' underholdning som følge av din tolv-timers maraton. Vel, for det første, så kan jeg delvis sette meg inn i tankegangen din. Etter at jeg kastet bort oppimot 4 timer en dag på å grinde i Final Fantasy VII så alt skulle bli litt lettere følte jeg kraftig anger. Jeg hadde kastet bort verdifull tid som kunne blitt brukt til andre, mer produktive og ikke minst morsommere ting på et spill jeg ikke engang liker noe særlig. For ikke å snakke om de helgene jeg har kastet bort på det jævla makkverket som er Final Fantasy VIII... Likevel føler jeg ingen anger etter for eksempel å ha brukt hele dagen på å komme igjennom vanntempelet i Majora's Mask sammen med en venn, eller etter å ha brukt hele dagen på å lese ferdig de siste kapitlene av The Deathly Hallows. Ganske enkelt fordi at god underholdning gir en følelse av tilfredshet i motsetning til tomheten og angeren som kommer av den hjernedøde og mindre gode sorten. Jeg tror rett og slett at du enten spiller for dårlige spill, eller de samme spillene litt for mye. Prøv noe nytt og spennende som du kanskje ikke vanligvis ville vurdert, eller enda bedre, skaff deg andre hobbier og prøv å mikse det opp litt.

Men hør. I bloggen omtaler du frekvent underholdning som meningsløs; et gjøremål som ikke har noen positiv effekt på oss bortsett fra en 'falsk' glede. Jeg er veldig uenig. Du bringer opp eksempler som hvordan mennesker klarte seg helt fint uten spill før. Det er korrekt. Men tror du seriøst at folk ikke hadde andre former for underholdning i oldtiden? Hvis huleboeren Stian bare hadde holdt seg i hulen sin hele dagen hadde han ikke bare sultet i hjel fordi han ikke hadde gått ut og skaffet mat, han ville mest sannsynlig også kjedet vettet av seg. Jakt var ikke bare en måte å skaffe seg ernæring på, det var også en primitiv måtte å underholde seg på, eller i hvertfall stimulere sinnet. Mennesker går fortsatt på jakt i dag, til tross for at vi kan få all maten vi trenger i butikken, rett og slett fordi vi synes at det er gøy og fordi vi kommer i kontakt med naturen. Det virker faktisk som om du helt og holdent avfeier de positive effektene av underholdning uten noen videre tanke. Et annet eksempel er musikk. Musikk har vel eksistert siden mennesker fant ut at det kom morsomme lyder når onkel Ugg slo på trestammen med en stein. Musikk er en form for "meningsløs" underholdning, men det ville rett og slett blitt for dumt om noen hadde nektet for at det har positiv effekt på sinnet vårt. Det kan gjøre oss mer produktive, og det kan også ha en positiv effekt på humøret vårt. Tenk litt over det, blir du ikke lettere til sins om du hører på musikk mens du arbeider med noe? Poenget mitt er at underholdning er like "unødvendig" for livet vårt som god smak er for mat. Det kan fortsatt spises selv om det ikke smaker noe, men du får ingen motivasjon til å gjøre det bortsett fra at det holder deg i live.

Jeg tror alt kan oppsummeres så godt som at så lenge underholdning gjør det det er ment å gjøre, underholde oss, er det ikke meningsløst. Mennesket trenger stimulerende intrykk for å enklere kunne fungere. Vi spiller spill, hører på musikk, napper i løken osv fordi vi synes det er behageligt og morsomt; livet hadde ikke vært verdt å leve hvis ikke den levende tilstanden hadde vært tilfredsstillende på noen måte.

Men anyways, jeg føler at jeg beveger meg litt for langt unna tema. Bloggen var god i og med at den legger ann til diskusjon, men jeg synes at den var litt lite gjennomtenkt. Uansett, prøv å spille noen bedre spill, gjerne de med en historie å fortelle. Hjernedød underholdning holder kun så lenge før den føles meningsløs. Håper du blir litt mindre negativt innstilt til saken!

Lagt til 2010-02-23 17:36:
Okay, så replyen din og tenkte at det var noen saker og ting jeg bør gi mitt synspunkt på.

Jeg ønsker ikke å fremstå som aggresiv eller fornærmende nå, men for å være ærlig synes jeg at noen av argumentene dine der ble litt småidiotiske og heller meningsløse. Ja, OL er over om en liten stund, men det kommer alltid til å være andre ting på TV som gjør at folk kommer til å okkupere lenestolen. Nei, OL er ikke et spill, det skal være sikkert og visst, men hvorfor skal du ha det til at spill er så mye verre enn TV? Når man ser på TV er man helt og holdent den som observerer, og det krever ingen form for avansert tankegang. Med unntak av å sette to og to sammen for å regne ut et plot-point eller å løfte fjernkontrollen for å skifte kanal krever TV-titting ingenting fra seeren. Når det kommer til spill derimot, er du en viktig del av de som utspiller seg, DU kontrollerer hva som skjer. Du må bruke knollen litt, og det holder ikke bare å observere. På det verste er TV og spill like ille.

Ja, spill er avhengighetsskapende, men som sagt kun på det viset at det er mer underholdende og krever mere av tiden din(and it better be, jeg forventer at man kan bruke litt tid på det når det er såpass dyrt som det er) enn mange andre ting. Og når du ser på ting som mindreverdige fordi de er så morsomme at du føler en trang til å bruke mere tid på det enn andre, mindre underholdende ting, må jeg virkelig innrømme at du er kanskje i overkant negativt vinklet til saken.

Så lenge det finnes folk som spiller, vil det bli produsert flere spill. Og så lenge det blir produsert nye spill vil flere folk spille. Det er på en måte en ond sirkel.
Åkei, her lo jeg godt. Du omtaler musikk som om det er et slags farlig narkotika. Det blir litt som å si "Så lenge det finnes folk som hører på rockemusikk, vil det bli produsert flere album. Og så lenge det blir produsert nye album vil flere folk høre på rockemusikk." Greit at du har din mening om at spill er en negativ ting, men det der ble bare latterlig...

Jeg humret også litt over argumentet ditt med at folk hadde brukt mer tid på film/musikk/internett om spill ikke hadde eksistert. For det første er jeg 100% sikker på at folk bruker mye mer tid på nettet enn forann X-Boxen, og når det kommer til avhengighet tror jeg også at internett er den større synderen. Uansett, hvis spill ikke hadde eksistert da, så må du jo også ta med i beregningen at folk hadde brukt mye mer tid på film/musikk/internett enn de normalt gjør, så "problemet" blir bare flyttet. However, dette er et av tilfellene hvor argumentet rett og slett går på meningen om at spill er mer skadelige enn andre underholdningsmedier.

Du kan holde på i månedsvis i enkelte spill, og fortsatt ikke bli ferdig. På den måten er bøker og filmer bedre, for der blir du liksom ferdig etter en ikke alt for lang stund.
Definer "bedre". Hvis det går på at spill varer lengre(igjen, bare rimeligt prisen tatt i betraktning), så ser jeg på det som et heller feilaktigt argument. Så lenge du begrenser deg kan du bruke like mye tid på et spill hver dag som du for eksempel gjør på bøker eller filmer. Ja, spill er lengre i lengden, men bøker er mye billigere, faktisk gratis med tanke på at du kan låne dem fra biblioteket, og filmer er heller ikke spesielt dyre. Så mens spill er lengre, sørger prisen dog for at du sannsynligvis ikke anskaffer dem like ofte som film/bøker. Så alt i alt koker det ned til hvor mye du klarer å begrense deg selv.

Beklager hvis jeg framstår som litt spydig, jeg er bare veldig uenig i mye av det du argumenterer med. Du sier selv at du er veldig usikker rundt dine tanker om saken og er litt forvirret når du selv leser bloggen. Jeg tror du er litt, I dunno, overemosjonell om emnet etter spilledagen din.

@Yuggo: Jeg synes ikke du virket noe spydig i det hele tatt. du kom med argumenter som virkelig får en til å tenke, og det står det respekt av. Må dog si at jeg ikke sitter og LOLer når jeg napper i løken da.

På den måten er bøker og filmer bedre, for der blir du liksom ferdig etter en ikke alt for lang stund.

Ja, sure. Du blir fortere ferdig med bøker og filmer, men kom igjen. Om du kan spille i tolv timer i strekk, så kan du glatt gjøre det samme med boka. Eneste forskjellen er at boka har flere "save points", så den kan til tider være enklere å legge fra seg, men who needs that when you can just PAUSE the game? En film er over på rundt to-tre timer, men da er sjangsen stor for at du da går over til TV siden du allerede var i den modusen.

Dessuten, som Yuggo sier; spill er ment til å underholde. Alle trenger å bli underholdt, og spill er bare en form for denne underholdningen, likeså musikk, fotball etc. Svaret blir da at JA, vi trenger spilling fordi det er underholdning. Det ødelegger oss ikke mer enn vi lar det ødelegge oss, og en som får livet ødelagt av spillavhengighet kunne like fort blitt avhengig av å sitte å putte kulepenner i nesa, siden det er bare mentaliteten det går på.

Mitt tips til deg, hammy? Loosen up litt. Ikke spill hele dagen uansett, og spill heller spill du liker, pluss at du også spiller nye spill slik at du unngår å sitte igjen med "Hva er det jeg bruker dagene mine på...?" Hadde du ikke prøvd spill, hadde det vært noe annet du hadde gjort, og jeg tror det hadde vært TV. Tenk over det. Når det slutter å gå noe bra på TV, ender du opp med å se på Hotel Cæsar til slutt.
Whoa... Nå er jeg nesten stolt over å være en gamer. x)

Virker som du jobber hardt for å finne argumenter for å sette spilling i et dårlig lys. Ikke forstår jeg hvorfor, det er et flott fenomen som utrolig mange setter pris på. Og så vidt jeg veit er det ikke veldig mange som blir skadet av det heller. Det eneste du oppnår er å ødelegge ditt eget forhold til spill ved å dytte det så langt ned i søla som du gjør her. Hvis du sier "spilling suger" mange nok ganger syns du nok at det gjør det etterhvert.

Words from the wise. Som sagt; ikke gjenta hele den tolv-timers dritten igjen, ellers blir du å ødelegge forholdet ditt til spill totalt

Du har mange synspunkter å svare på her, mr. Swanton. Får håpe du tar deg tid til det snart. Før alt glemmes, liksom.

Jeg finner meg selv stadig tilbake på denne bloggen for å se svarene, men finner ingen. I, along with JtLoC, await your return to this blog.