I går kom jeg hjem fra høstferie, og selv om det ble en hytteferie på et sted jeg har vært 20 ganger før, skulle denne vise seg å bli spennende.

Noe som er mulig fra en hytte som ligger langt unna alt som heter byer, er å se på stjernene (nå ble du demotivert til å lese videre, men gi bloggen en sjanse da mann!). Jeg, storebroren min og faren min gikk rundt i bekmørket og så opp som en gjeng idioter, og jeg ble bare mer og mer overveldet da jeg skjønte at jeg ikke kunne skjønne hvor stort dette universet er. Fra skole og andre steder er jeg vant til å forstå og bearbeide det aller meste, men dette ble noe helt annet. Det virker som det ligger utenfor menneskets evner å tenke seg hvordan det hele henger sammen, men det er kanskje dette som gjør det hele så fascinerende?

Jeg vil tro at jeg ikke er den eneste her som finner verdensrommet interresant, og derfor var det flott at jeg endelig så mitt første stjerneskudd (ganske feilinformerende navn i grunn). Jeg begynte å tenke på at det sikkert er noen/noe som lever i "nærheten" av noen av stjernene jeg så, og at kanskje de ser mot sola vår akkurat nå, men at den forsvinner i de millionene som finnes der ute. Når jeg begynner å tenke slik gleder jeg meg virkelig til den dagen vi får kontakt med de første E.T.ene. Det virker kanskje usannsynlig, men når man ser hvor mange planeter det må være der ute, tenker man at det jo MÅ være liv på minst én av dem, ettersom det vanligvis er flere potensielle "liv-bærende" planeter som kretser rundt hver eneste stjerne. Det er derfor det også ville vært utrolig interresant om vi hadde funnet rester av bakterier på for eksempel Mars, noe som kunne bevist at livet på Jorda ikke oppstod ved tilfeldigheter.

Fremtida vil vise, og vi håper vel alle på at de eventuelle romvesnene ikke minner om noen av de vi kjenner fra spill som Halo eller Gears of War. Så hva tror DU om dette? tror du at det i det hele tatt er liv der ute, og når/hvordan tror du vi finner dem? Vil de være vennligsinnede?
Nå tror jeg at jeg bør avslutte... Man blir sprø av å tenke for mye på dette.

Jeg tror at det garantert er liv der ute! Har ikke du sett kornsirklene! Sinnsykt!

Stilte meg samme spørsmålene i 4-5 klasse, og jeg har fremdeles ikke konkrete svar. Det jeg har, er flere spørmål. Vil tro jeg har filosofert mer enn gjennomsnittet om dette Fint å vite at andre tenker likt

Btw, siden universet er uendelig stort (13 milliarder lysår to be "exact.") Ville det sjokkere meg en million ganger så mye hvis det viste seg at det IKKE fantes liv på andre planeter i verden, da sjansen for dette er UENDELIG stor... Man trenger ikke å ha studert mattematikk lenge for å finne ut om det finnes liv på andre planeter da

Og så kan du tenke deg, den dagen man offentligjør beviser for dette, hvilken innvirkning det hadde hatt på verdenssamfunnet. Spesielt den religiøse delen! Ville prester og munker verden over sette fyr på seg selv? WW3? Who knowz...

Lagt til 2009-09-30 20:34:
Og Persisco.. kornsirkler kommer av sopp. Sopp som utvider seg radialt No more, no less.

litestorm: I dont believe you before you prove it!

Here's my proof:

www.justfuckinggoogleit.com

Litestorm: Det virker sannsynlig at kornsirkler kommer av sopp ja, men hva med denne http://brandonblattner.com/home/wp-content/uploads/2009/09/cro
p-circle.jpg
Hvordan kan sopp forårsake former som det? Jeg har mer tro på at stråene bøyer seg fordi de blir utsatt for en eller annen form for stråling, men hvor den kommer fra har jeg ikke peiling på...

Ellers, hyggelig at flere tenker over dette, og jeg har hittil ikke opplevd å komme meg noe videre med filosoferingen jeg heller

Et annet problem er hvordan vi skal oppføre oss mot evt. romvesener. Alt kan tolkes som fientlige handlinger. Noen ser på smiling som frekt f. eks. Hvis de er teknologisk overlegne oss vil vi kanskje lide samme skjebne som de innfødte amerikanerne...

http://selsius.files.wordpress.com/2008/05/2002crabwood.jpg

http://www.adressa.no/multimedia/archive/00951/KORNSIRKEL-1_
951146a.jpg

http://www.coldplanet.net/fnix/images/div_pix/kornsirkler/kornsirk
el_5.jpg
Denne her er på størrelse med ca 15 fotballbaner. Og i alle dager skal sopp klare å lage sånne syke mønstrer!

tror nok det er liv der ute, men om de er snille eller ikke har jeg ingen anelse om.

Litestorm: Det observerbare universet er (ifølge mange kilder) mer enn 13,7 milliarder lysår i diameter, selv om det bare er 13,7 milliarder år.

http://scienceblogs.com/startswithabang/2009/07/the_size_of_the_
universe_a_har.php

Skjønte det ikke helt, men regner med at han har peiling.

Bra blogg forresten

Se på den første linken til Periso, der er det bilde av en "alien", altså hvordan MENNESKET ser for seg aliens. Det kan også godt hende at noen mennesker strør noe over åkeren som gjør at kornet bøyer seg.

Tusen takk cosmo-kramer94

Bare hyggelig

Rart at det alltid er sånn en alien skal se ut (kilden til Periso). Vi baserer oss ikke på noe som helst, kun fantasi

Det er nettopp derfor jeg tror det er menneskeskapt, fordi vi alltid har sett for oss aliens slik (eller rettere sagt: filmbransjen har gjort det, og derfor blir vi påvirket fra ung alder før vi rekker å lage vårt eget bilde av dem). Det neste blir vel kornsirkler med farger, hvor de er farget grønne. Til tross for at jeg nå er ganske sikker på at mennesket har laget disse er det fortsatt interresant, og de blir laget over natta i tillegg.

Perosi. Man trenger ikke være partikkelfysiker for å skjønne at de bildene er fake...

Cosmo-Kramer: Har hørt om teorien, men jeg er fremdeles skeptisk til hvordan universet kan utvide seg RASKERE enn lysets hastighet.. Men beviser du det, kan jeg ikke gjøre annet enn å tro på deg

Hvordan kan man måle størrelsen på universet? Min teori går ut på at siden det utenfor universet må være "ingenting" (aka tomrom), noe det også er mellom hver planet, stjerne, sorte hull osv., finnes det ingen ende på universet. Hvordan kan man avgrense noe hvis det er tomrom på begge sider av grensen? Det kan godt hende at det kun finnes grunnstoffer innenfor en viss radius fra sentrum, men jeg synes fortsatt at man ikke kan avgrense vårt univers, med mindre det finnes flere universer utenfor et stort mellomrom med tomrom.

Dette er også noe den menneskelige hjerne ikke forstår, det med "uendelighet" og "ingenting".

Vel, egentlig består ikke plassen mellom planeter og galakser osv av "tomrom" eller vakuum, men gasser osv. Riktig nok er det lengre mellom hvert atom midt ute i universet, men det er ikke BARE vakuum.

Vi regner "universet" utifra hvor the big bang var, og regner også at universet har utvidet seg i lysets hastighet ever since. "Utenfor universet" antas det å være KUN vakuum.

Utifra å regne på avstanden mellom galakser osv, og hvordan den økes med tid, kan man regne seg frem til sentrum.. so that's that..

Litestorm: "Ville det sjokkere meg en million ganger så mye hvis det viste seg at det IKKE fantes liv på andre planeter i verden"

Haaaa! : P

http://www.youtube.com/watch?v=_KoR2t-iM9k&feature=related

Jeg håper og tror at det finns liv på andre planeter. Og den teorien om sopp, er noe av det dummeste jeg har hørt. Hvis det er sant, er soppene intelligente også

Om noen milliarder år vil vi bli oppslukt av sola. Pga sola som er i middels oppvekst nå, vil utvide seg og da blir jorde varmere. Vi vil uansett dø hvis vi ikke flytter til en annen planet i fremtiden eller leve i en spaceship.

Jeg håper at det er liv der ute, for det fins milliarder galakser. Og da MÅ det være et eller annet bakterie som utvikle seg og bli til en vesen.

The big bang er bare en teori. Hva som er utenfor enden, finner vi nok aldri ut. Kanskje om 1000 år. Hvis the big bang skulle vise seg å være fakta, lurer jeg på hvordan tilstandene var før det

The Lost Boy: Hvis mennesket fortsetter å utvikle teknologi med samme tempoet som i de siste 100-årene, tror jeg at vi har kolonier på andre planeter innen enda en 100-års periode, så jeg tror ikke sola vil føre til vår undergang akkurat.

cosmo-kramer94: Som sagt klarer vi ikke å forstå det som var før Big Bang, som trolig ikke var noe i det hele tatt. Det kan også hende at noe i et eldre univers (muligens et sort hull som slukte en galakse) satte i gang Big Bang som utslettet det forrige universet og satte i gang dette. Kanksje alt foregår i sykluser som kan minne om de i Hinduismen... Men alt må ha begynt en gang, og det må alltid ha vært noe før det som var før det som var før osv. (i følge menneskelig tankegang). Kanskje møter vi en gang utenomjordiske vesener som tenker på en helt annen måte, og hvis man setter det sammen, finner vi svarene på alt *klikk her for episk bakgrunnsmusikk*

Jeg vet at jeg ikke kan vite svaret på dette, og prøver derfor å la være å stille spørsmål om det. Jeg gir meg liksom aldri før jeg får svar på ting, så er redd jeg blir skikkelig verdensrommet-frik hvis jeg prøver

Shits... Det står respekt av bare å orke å skrive en blogg om universet.. Det er meget spennende, og jeg er enig med deg, hvor sannsynlig er det at det finnes organsik liv på EN ENESTE STEIN, når det er... uendelig mange steiner der ute..

And yaaahhh... Det er allerede funnet rester av vann på Mars, noe som meget sannsynlig vil tilsi at det har vært bakterier der. Life.

Forresten, hvem har sagt at livet der ute må ligne på vårt eget? Det kan jo være hvasomhelst... Store, blå slanger med hjul og hoggtenner i ræva..

Nei, nå merker jeg at hjernen snurrer her, jeg også... Men det er virkelig ett bra tema du tar opp!

Faren min var astronom, så har alltid likt unniverset. Slik jeg husker så lurte han også på hva som bodde der. Jeg trodde det vare bar grønne aliens når jeg var liten, men jeg har endret mening: tror kanskje det er mer noe lys lignende svende organismer, som former seg.

Btw, siden universet er uendelig stort (13 milliarder lysår to be "exact.") Ville det sjokkere meg en million ganger så mye hvis det viste seg at det IKKE fantes liv på andre planeter i verden, da sjansen for dette er UENDELIG stor...

Det finnes ikke flere mer partikler, materier og støv i universet nå, enn det gjorde når universet var 3 milliarder lysår stort, eller når big bang inntraff for den saks skyld. Siden big bang har universet ekspandert, men det har ikke dannet seg flere planeter. Stjerner dannes hele tiden, da atomer fusjoneres sammen, men ikke planeter.

Vel, egentlig består ikke plassen mellom planeter og galakser osv av "tomrom" eller vakuum, men gasser osv.

Du mener mørk materie, den udefinerbare eksistensen som fyller opp universet?

heretic er inne på det. Hvis verdensrommet er uendelig stort finns det uendelig mange sjanser for levende skapninger ute i rommet. Med uendelige sjanser for dette, finns det også uendelige sjanser for at disse skapningene har kommet lengere enn oss når det gjelder teknologi. Man kan si at hvis det ikke bor en planet med romvesener på 1 millard millioner km unna oss bor det muligens romvesener enda en milliard milloner unna. Og hvis ikke det så kan man bare tenke slik i uendelighet.

Det som gjør det så usansylig er at på utallige måter så er utviklingen til mennesket et under,,et mirakel. Tenk å finne en opp lyspæren etter bare å ha levd av stein og trær. For å finne noe liknende (ikke bare små levende organismer) tror jeg man må veldig langt ute i verdensrommet. Men som sagt: det finns uendelig mange sjanser for dette i et uendelig verdensrom.

syns det hele er ganske deprimerende, i og med at man aldri helt vil forstå det. Mennesket vil hele tiden spørre hvor stort er verdensrommet. Å stille det spørsmålet tror jeg er det som gjør at vi heller aldri vil få vite svaret.

Lagt til 2009-10-01 03:32:
Og når det gjelder Big Bang: Det kan finnes uendelige mange Big Bangs i et uendelig stort verdensrom.

The Heretic: Du mener mørk materie, den udefinerbare eksistensen som fyller opp universet?

Nå har det seg slik, at mørk materie (eller antimaterie) KAN defineres. Selv om vi riktignok aldri har SETT antimaterien, vet vi like sikkert at den er der, som vi vet at materien er der.

I verdensrommet finnes det noe som kalles supersymmetri, og denne supersymmetrien betyr i praksis at for hvert elektron, (materie) finnes det ett positron. (antimaterie.)

Antimaterie og materie oppstår hele tiden (tusenvis av ganger i sekundet) men så snart de oppstår, vil de to partiklene tiltrekke hverandre (gravitasjonskraft) og... når antimaterie og materie kommer i kontakt med hverandre vil begge parter omformes til energi.

Energi. Før the big bang var universet fult av bare energi. Det er det fremdeles idag. Hele tiden oppstår partikler (like mange materiepartikler som antimateriepartikler) fra energi, og utslettes igjen.

Energi, er overalt. Energi veier ingenting, og det finnes i selv det tynneste vakuum.

Antimaterie er ikke mer en negativt ladet materie, og det fungere på nøyaktig samme måte som materie. Sannsynligvis vil det finnes antimaterie-romvesen, da det er like sannsynlig som materie-romvesen.

Det er heller ikke noe som tilsier at antimaterien skal befinne seg der hvor vi ser "tomrom," slik at det "fyller opp universet."
Antimaterien oppføres seg på samme måte som materien, og påvirkes av den samme gravitasjonen. Vi kan gjette oss til hvor denne antimaterien er gjennom å se på universet og undersøke HVOR gravitasjonen er stor uten at det finnes noe form for materie der.

Hvis et punkt i universet har høy gravitasjon, og ikke inneholder materie, finnes det to alternativer. Et svart hull, eller animaterie.