Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

Et alvorlig anfall tenker du sikkert. Men nei, jeg har bare gjort en liten erkjennelse for meg selv.

Mitt navn er Michael og jeg er oppmerksomhetshungrig (nytt ord det der).

Hvor kommer denne erkjennelsen fra? Vel, jeg leste veldig nylig en blogg om akkurat det. Om hvordan noen internettbrukere forsøker å gjøre seg populære på sosiale nettverk uten å være det i den forhatte virkeligheten. Det, og jeg så en ustyrtelig morsom episode av Erstatterne på Disney Channel hvor temaet var internettavhengighet, hvor alle som en har muligheten til å gjøre seg ti ganger kulere, sterkere og mer likendes - og gjør det.

I det hele tatt liker vi å gjøre det. Ikke bare på nettet, men overalt. Det er en del av maskespillet vårt. Vi ifører oss forskjellige masker til forskjellige anledninger, helt naturlig. Og vi har videreført dette til nettet, også helt naturlig. Og derfor tar vi det hele et skritt til med å fremheve våre mest positive sider på profilene våre. Også det gjør vi mange steder. Men på nettet kan vi ta denne impulsen til uante høyder, for der møter vi folk vi ikke kjenner, og viktigst av alt - de kjenner ikke oss.

Ikke kan de se oss (med mindre vi tillater det, og bare det vi vil de skal se), ikke kan de møte oss (med mindre begge går med på det) og ikke kan de finne noe personlig å bebreide oss for med mindre vi gir dem det (og akkurat det er vel ikke så ille). Kanskje det er derfor det er blitt så mye lettere å få kontakt med folk hinsides budsjett- og kunnskapsvidde. Hvor mange er villige til å reise halve jorden rundt for å "bli kjent med folk fra andre kulturer" og hvor mange er villige til å opprette en profil på italki, lang-8, Facebook, Twitter og mange andre for å gjøre det samme (for eventuelt senere å foreta den lange reisen)?

Reiser vi flerfoldige mil for å møte folk møter de oss i kjøtt og blod, der feil og mangler er intakt. Setter vi oss foran tastaturet møter de oss også med mange feil og mangler intakt, men strukturen er endret og den har krympet. Drastisk for noen, mindre for andre, kanskje til og med ubetydelig.

Mens jeg korrekturleser denne bloggen erkjenner jeg også at den er sneversynt, den er tross alt skrevet ut i fra min egen erfaring. Bildet blir riktigere om dere erstatter all bruk av "vi" med "jeg". Og ettersom denne handler om meg (som den individualisten jeg er) skal jeg følge opp på erkjennelsen min.

Noen av dere synes kanskje at jeg er en god bruker. Noen av dere forguder kanskje også en person dere aldri har møtt. Det gjør jeg i hvert fall. Men bildet av meg på GR er et fordreid bilde. Til ære for måten jeg fremhever mine gode sider på vil jeg gjerne ta et øyeblikk til å fremheve noen av mine dårligere sider.

Jeg er ekstremt lat. Jeg klarer sjelden å rydde rommet mitt mer enn to ganger i måneden, og selv det gidder jeg så vidt. Jeg er elendig på kjøkkenet. Alt jeg kan er å ta oppvasken og lage noen greie småretter. Jeg har venner som kan laget et gourmetmåltid slik jeg aldri har klart. Jeg har begynt å miste interessen for spill. Denne er kanskje noe av det verste. Jeg fikk endelig kjøpt Smash Bros. Brawl og har ikke spilt det i mer enn tre dager. Jeg fikk låne Resident Evil 4 Wii Edition og har ennå ikke spilt det mer enn to dager.

Jeg er innesittende. Jeg har nesten ikke gått ut så langt denne sommerferien. Noen sosiale aktiviteter har jeg jo fått til å være med på. Men jeg har forelsket meg i PC, Wikipedia, språk, spotify, GR og Dagsavisen. Fingrene mine er mer veltrente enn beina mine for øyeblikket. Jeg kan ikke jogge mer enn 500 meter før jeg kjenner stinget i sida.

Jeg er egoistisk. Hvor mange ganger har jeg ikke latt være å gi penger til innsamlingsaksjoner. To ganger har jeg betalt inn til OD uten å ha jobbet, jeg har sjeldent hjulpet noen å rekke en T-bane. Og noen ganger kan jeg være en regelrett drittsekk.

Jeg er en pipestilk - liten, spinkel (på grensen til mager), til tider meget barnslig - jeg kan dagdrømme til jeg glemmer hva det var jeg skulle handle inn før butikken stenger og snakke med meg selv til jeg går i stikk motsatt retning av dit jeg skulle.

Leser dere mellom linjene har dere kanskje lagt merke til hvordan jeg konsekvent drar frem de feilene som (tror jeg) gjør at jeg ser bedre heller enn dårligere ut. Litt som de talkshowene der alle gjestene gjør noe av det samme. Det er faktisk utrolig gøy, å trekke fram feil som man vet bare vil sjarmere tilhørerne og fremstille deg som enda kulere og større enn det du kanskje er sammen med dine nærmeste. Jeg lider av et alvorlig tilfelle av dette. Det er min hovederkjennelse i dag. For som vi vet, noen hemmeligheter tåler ikke dagens lys. Eller som Oscar Wilde en gang sa det: Det er noe deilig med selvbebreidelsen. Når vi bebreider oss selv, føler vi at ingen andre har rett til å bebreide oss.

Dette er ingen moralsk pekefinger mot noen, det er ikke engang en moralsk pekefinger mot meg selv. Det er bare noe jeg ble veldig klar over om meg selv etter å ha lest en undersøkelse om medlemmer av wikipedia. Den konkluderte med at den fremste motivasjonen for å delta her er et begjær etter oppmerksomhet og anerkjennelse. Konklusjonen er omstridt og jeg tviler ikke på at den har sine betydelige mangler og feil, Men jeg vet i det minste at den gjelder for min tilstedeværelse på mange nettverk på den utrolige verdensveven.

Det er naturlig å søke oppmerksomhet, kanskje ikke for alle, men det er ikke unaturlig i hvert fall. At vi fremhever våre gode sider etter det ønsket er ikke nødvendigvis noe negativt, vi fremhever våre gode sider mange steder. Ikke noe er mer gøy enn å vandre rundt i en fantastisk verden bevæpnet med skjold og sverd og redde verden, innta fluesopper som brått gjør oss like store som vi streber etter å være, blåse romvesener til helvete med et velrettet skudd med det futuristiske laservåpenet eller skyte hodet av en parasittbesatt bonde. Spilling gir oss underholdning og kanskje også en velfortjent flukt fra virkeligheten. Og spilling er gøy.

Så denne merkelige teksten er ikke noe annet enn et lite sleivspark til meg selv, samtidig som det ikke er en moralsk pekefinger mot meg selv (hmm ... merkelig).

Men det verste av alt er at denne bloggen er den mest oppmerksomhetshungrige teksten jeg noengang har skrevet.
"People who count their chickens before they are hatched act very wisely because chickens run about so absurdly that it's impossible to count them accurately."
  • 0
Morsom blogg detta!
"Don't cross the crooked step"
  • 0
en veldg god blogg

det er nok naturlig og søke oppmerksomhet, men noen trenger det mer en andre, og det finnes også folk som dummer seg ut for oppmerksomhet, noe som jeg synes er litt rart/patetisk.

selv er jeg ikke så veldig opptat av oppmerksomhet, men ofte når jeg snakker med folk jeg kjenner har jeg en tendens til å snakke om ting som bare bryr meg fordi jeg vil at andre skal bry seg om mine intereser, noe som er litt negativt.
"Jeg har fått Xenoblade til wii, som jeg vil anbefale på det varmeste. Spillet er så bra at det er flaut at det ikke er mer kjent." - Royality Indeed.
  • 0
OK
Det er bedre å tisse på bæsjen enn å bæsje på tissen
  • 0
oscar wilde var god når det kommer til gullkorn.
my personal favourite: i can resist anything but temptations
Jeg glemmer aldri et ansikt, men i Deres tilfelle er jeg villig til å gjøre et unntak.
  • 0
  • Ivor
  • Ivor
Gøy blogg dette..-
Oppmerksomhetshungrige barn på YouTube er det verste jeg vet.
"Strike the epic with your fail!"
  • 0
Nja, jeg ville i hvert fall ikke kalt deg (etter denne bloggen å dømme) noe i nærheten av oppmerksomhetssyk. Oppmerksomhetssyken er et allment syndrom på nettet, der folk og fe stort sett er fullstendig anonyme og derfor meget ofte uvørent høylytte. Nå skal ikke jeg prøve å motargumentere ditt eget syn på deg selv, haha, men på nettet er som sagt det du anser som dine trekk ganske utbredte.

For min del har jeg ingenting til overs for folk som er ute etter oppmerksomhet, men min forakt begrenser seg mer til det nært ekshibisjonistiske - ikke det å strebe etter anerkjennelse. Det der var forøvrig veldig knotete formulert, du får unnskylde meg den...

Jeg må også legge til at du har et poeng når det gjelder det å fremstille seg selv som et glansbilde. Problemet er bare at det veldig ofte går motsatt vei også, man er på sitt verste. Haha. Jeg fikk forresten vite her om dagen at jeg har intelligenstype "intuitiv", hvilket innebærer en større disposisjon for selvinnsikt!

Er selvinnsikt og selvbebreidelse det samme mon tro?

EDIT: Glemte nesten: Tankevekkende blogg, takk for den!
Alltid beret! sa motespeideren.
  • 0
Crazy Eyed Gamer93: Jo takk for det

sonic and link: Noen går kanskje litt for langt i ønsket om oppmerksomhet, ja, har sett noen tilfeller av det på nettet

Det med fokus på egne interesser har også jeg gjort, igjen noe helt normalt. Mange omfatter meg nok som beskjeden fordi jeg pleide å være fryktelig sjenert. Men det har endret seg kolossalt siden den gang

sofus_tha_beast: D'accord

Ivor: Takk for det. He he, er noen som går litt langt ja

42: Oppmerksomhetssyk? Nok et godt ord, takk for det

Vel, takk for det, jeg peker meg nok ikke ut blant alle de millioner med nettbrukere, men jeg merker at jeg mer og mer dagdrømmer om anerkjennelse. Det blir neppe sunt i lengden, så jeg kunne like gjerne innrømme det for meg selv og alle de jeg forsøker å overbevise om at jeg er så superkul Så spørs det om ikke dette ble nok en skryteblogg

Har egentlig lite til overs for det jeg òg, men blir litt vanskelig nå

Det hadde jeg helt glemt, godt poeng! Det er blitt så mye drittslenging og hoverende debattinnlegg at jeg vurderer å slutte lese kommentarfelt på nettaviser. Der viser folk sine verste sider, for der er man anonym, uten en profil, uten et "rulleblad" som sier noe om hva slags bruker man er.

He he, kanskje det. For meg lyder selvinnsikt som et tegn på visdom og selvbebreidelse som et tegn på dårlig selvbilde

Bare hyggelig, og takk for bloggros
"People who count their chickens before they are hatched act very wisely because chickens run about so absurdly that it's impossible to count them accurately."
  • 0
Tjaa,
nå har du vel fått oppmerksomheten du ville?

...eller?



Ps. enda en god blogg fra din side,
fortsett slik!
(selv om du satt listen ganske høyt)
War is a cowardly escape from the problems of peace. -Thomas Mann
  • 0
Når jeg leste denne bloggen tenkte jeg med en gang på meg selv. Dagdrømmer blant annet nesten hele tiden og som oftest er det om hvor god, kul og awsome jeg er. Så jeg tror nok jeg er litt vell mye oppmerksomhetsyk.

Heldighvis er jeg en forholdsvhis sjenert person og tør ikke alltid å ta kontakt med folk, men når jeg først gjør det har jeg en tendens til å snakke om hva jeg liker og prøver å framheve det på en best mulig måte.

Så det er bare til å erkjenne, jeg er oppmerksomhetsyk!
http://markusgamesdesign.weebly.com/
  • 0
Bullmajor: Yes, søt, deilig oppmerksomhet, er mett for denne gang, men bare vent, hungeren kommer tilbake, og når den gjør det, kommer det flere blogger

Kakashi sensei: Da er vi i samme båt, nøyaktig det samme med meg

Igjen veldig likt meg, jeg er ikke god på å starte samtaler med folk, men når vi først snakker skal jeg alltid snakke om ting jeg har gjort som kanskje - muligens - har noe å gjøre med det personen sa. Og slik kan jeg fortsette å bable i flere minutter

Ingenting å skamme seg for, du er ikke alene
"People who count their chickens before they are hatched act very wisely because chickens run about so absurdly that it's impossible to count them accurately."
  • 0
haha, morsom blogg xD
Skate fast, wreck shit
  • 0
Veldig bra blogg michael
Mange gode poenger, og du skriver bra og på ein sånn måte at det er interessant å lese (pleier vanligvis ikkje lese så lange blogger )

Siterer 42:
For min del har jeg ingenting til overs for folk som er ute etter oppmerksomhet


hmm.. janteloven? Anyways, ein av dei "lovane" som irriterer meg mest. Den sinker samfunnet, men er samtidig nødvendig på ein måte
There's a reason it isn't called Grand Theft Public Transport.
  • 0
ooh. kanskje innlysende blogg, faktisk. altså. gav meg ingen ny kunnskap om meg selv som jeg ikke har visst før, men tok dem liksom frem for meg. du får ordlagt en veldig allmenn følelse helt perfekt og gjorde det om til noe som nå er aktuelt for meg å gruble på i noen få dager. fascinerende.

Skal jeg plent komme med noe konstruktiv kritikk så må jeg si at du brukte litt lang tid på å formidle det simple poenget. Dette styrker selvsagt poenget når du legger frem de fleste sider med det hele, men syntes det ble pittelitt repetisjon. Det aller mest leet man kan kunne innen språk er så si så mye som mulig med så få ord som mulig. Ikke at jeg sier du er dårlig. Du snakker utrolig bra og formidler deg herlig, og det er jo en noe toungue in cheek-take på hele konseptet i denne bloggen. Men jeg syntes likevel du kan trene deg litt på å "nå" folk. Litt som idèen med å ha "PUPPER OG BIKINI" i tittelen, men ikke fullt så manipulerende.

Du skriver forresten herlig og bloggen var underholdende å lese. men hadde jeg ikke hatt lest tidligere blogger av deg og likt dem er jeg ikke sikker på om jeg hadde satt igang med å lese denne. keep up the good work, though ;)
  • 0
Lymfe: Takker

torleif: Takk for det Er kanskje litt janteloven i det ja, selv har jeg ikke noe imot folk som søker oppmerksomhet, er jo som regel bra å satse og allting

Møsbrøm: Tusen takk for konstruktiv kritikk og bloggros Er helt enig i at jeg er litt dårlig på å komme med poenget fortere. Jeg tenker meg det hadde vært bedre om jeg introduserte poenget tidligere og kom med skikkelige tilleggspoeng som en bedre oppbygning.
"People who count their chickens before they are hatched act very wisely because chickens run about so absurdly that it's impossible to count them accurately."
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!