Savnet etter noe man aldri har hatt:

Som noen av dere sikkert vet så kjenner jeg ikke faren min og har nå levd 15 år uten min biologiske far. Det høres kanskje forferdelig ut, men det er det absolutt ikke. Jeg har mange ganger gjennom årene savnet en far som kunne være der når jeg trengte en eller støtte meg, men jeg har vent meg til og leve uten en far. Selvfølgelig hadde det vært fint med en far å spille fotball med eller videospill. Jeg har ikke hørt noe særlig om faren min annet enn at han er en dritsekk. Livet uten en far har ikke vært vanskelig, men jeg har liksom alltid savnet en farsfigur som jeg kunne snakke med om alt. Livet uten en far har ikke påvirket meg på noen negativ måte annet en at jeg kanskje har blitt litt Jålete og pinglete, hvem vet? Jeg begynte vel å undre hvem faren min var når jeg var 8 år gammel, men jeg spurte aldri hvem han var eller hvorfor jeg ikke kjente han. Det var ikke før jeg fylte 12 år at jeg første gang spurte hvem han var. Min mor ignorerte det jeg sa å gjorde ikke noe med det. Noen dager sener sa hun at han var en slem mann og at jeg aldri burde kjenne slike mennesker som han. Jeg har latt saken ligge siden den gang å er fornøyd med livet slik som det er den dag i dag. Jeg undrer jo noen ganger, men jeg aner ikke hvordan det er å ha en far så jeg har latt saken ligge. Det er nok noen av dere som vet hvordan det er å ikke ha en far, men jeg ser faktisk på det som en liten bonus siden jeg får 2000 kr i måneden av han. Det er med disse jeg får råd til å kjøpe så mange spill for dere som lurer på der.
Pengene er kanskje en dårlig erstatning, men det er da noe som hjelper litt da.

Jeg har hørt om folk som har funnet familie igjen etter mange år enten med hjelp av tv eller seg selv. Jeg har alltid lurt på om jeg skulle gjøre det engang, men jeg er så fornøyd med livet som det er så for dette øyeblikket er det uaktuelt. Jeg husker serien Tore på spore der folk fant igjen familie etter mange år og man fikk mange tårevåte kvelder foran tv-en. Jeg spør meg selv er det mulig å savne noe man aldri har hatt eller opplevd? Det finnes nok mange svar på dette å er selv ikke helt sikker på hva jeg mener. På mange måter har det vært fint, men også hardt til tider. Jeg har som sagt aldri plages noe særlig av dette, men som dere sikkert skjønner så lurer man jo litt. Hadde jeg vært en far å ikke fått møtt sønnen min hadde jeg nok vært lei meg. Så jeg kan jo tenke meg hvordan det er, men på den andre måten har jeg jo aldri hørt noe fra han. Han kan være en man jeg har møtt mange ganger uten å vite at det var han. En ting jeg tenker på ganske ofte er det at om han har flere barn eller familie så kan det jo være noen jeg kjenner og kanskje noen av vennene mine. Jeg vet ikke, men for alt jeg vet kan en av dere her på GR være broren min eller noe annet. Jeg har hørt om tilfeller der søsken har giftet seg med hverandre på grunn av at de ikke viste at de var i familie. Dette kan jo skje meg så det er jo litt ekkelt å tenke på at jeg liksom kan like søsteren min eller noe.

Det finnes mange mysterier der ute og dette er en av mine mysterier. Er faren min den gamle mannen i kassa på Rimi, er han rektor på skolen eller er han faren til en av mine klassekamerater ikke vet jeg. Ja, ja følte bare at dere skulle kjenne meg litt bedre å det var godt å fortelle dette til noen. Håper dere likte bloggen hilsen Espectro XD

PS! Et sted på dette bildet bor nok min far pluss at dere nå kan se hvor jeg bor i forhold til dere der ute.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Hadde det vært meg hadde jeg nesten forlangt et møte med ham. Ingen fortjener å ikke vite hvem sin egen far er!

en god blogg, det må jo føles litt rart og ikke ha en far, men jeg antar det er noe som man blir vant til

Må være rart å aldri ha møtt faren sin ja.. I og med at han uansett gir deg en årlig pengesum må vel ihvertfall indikere at dere har en viss kontakt? Men som sagt leste jeg bloggen din som også handlet litt om faren din så jeg har vel egentlig ikke så mye mer å si..

Ja det er litt kjipt å ikke kjenne faren sin. Grunnen til at jeg får pengene er fordi at en far alltid skal betale bidrag. Jeg får bidraget så jeg har jo ikke noe kontakt med han på noen som helst måte. Selvfølgelig er det rart å ikke kjenne faren sin annet enn det man har blitt fortalt, men jeg har vendt meg til det.

God blogg Kan ikke tenke meg et liv uten en far, men du tar visst ikke noe skade av det

Nei tar ikke noe skade av det. Du vet ikke hvordan det er å ikke ha en far og jeg vet ikke hvordan det er å ha en far. Uansett takk for at dere likte bloggen

Det går ann og savne noen man ikke har hatt det gjør jeg som dere vet men Bra Blogg

Inb4 I'm your father vitser

Anyway, herved kårer jeg deg til en harding, jeg har møtt en annen kis som aldri kjente faren sin, og han bitcha hele tida og hvis vi sa noe som helst til ham, sa han "Det ekke' morsomt, for je kjen itj far min!!1111!1!1enenene".

Anyway, synd, da . Føler med deg, men synes det er skikkelig bra at det ikke har fått noen "følger" at du ikke kjente faren din.



Og nå....

Start med å bruke "og" istedenfor "å"!

Det var alt.

Det er jo forholdsvis lett å finne ham da, hvis han sender penger. Bare spor kontonr.et og VIPS!

God blogg! Når du ikke har vært oppvokst med en far, virker det vel mer naturlig enn om f.eks. foreldrene ble skilt da du var 5-6 og aldri har sett ham siden...

Men det må være litt kjipt og aldri ha kjent faren sin.

Takk for det setter pris på dette. Tror ikke jeg skal prøve å finne han jeg har det fint som det er.

Har alltid hatt en far og jeg kan nok ikke forestille meg hvordan det er å ikke ha.

Uansett god blogg

Vanskelig å tenke meg livet mitt uten mamma eller pappa. Er mange ungdommer idag som driter fullstendig i foreldrene sine.

En trist blogg. God, men trist. Hvis du noen gang bestemmer deg for å prøve finne ham, håper jeg du klarer det Espectro.

Takk for det. Ja det er mange den dag i dag som driter i foreldrene sine å det er absolutt ikke bra. Hvis jeg får lyst til å finne han så håper jeg også at jeg lykkes i det.

Vet hvordan du føler, har aldri møtt faren min sikkelig, var engang i fjerde klassen, så husker ikke hvordan han ser ut/heter, og jeg har også en halvbror som jeg har heller aldri møtt.

Og jeg har aldri orket å spørre noe mer om det, jeg har det fint nok som det er selv

Fint å se at det er flere som skjønner hvordan det er. Eller det er jo ikke fint at man ikke kjenner faren sin, men at du skjønner hordan jeg har levd. Ja, ja jeg klarer meg bra og det er fint å se at du gjør det samme. Vi er nok noen skikkelige hardinger vi

Hehe, ja, men du er nå heldig nok til å få penger fra han, så du kan ganske lett spore han den dagen du vil møte han..og jeg må sikkert innom et helv*tes styr for å få mer info om han fra morra mi .

Hehe, ja vi er vel det xD.

Nice blow btw

Spor han opp, let overalt, også finner du han en dag. Let. Nå.

Så du bor i Horten ja?
Da deler vi fylke...

Ja da deler vi nok fylke

God blogg, og kipt det med din far. Men det er bra du syntes det er helt greit da!

jepp jeg tenker ikke så mye over det og det var vel et år siden sist jeg hadde tenkt på saken. Jeg begynte og tenke lit ther om dagen og fant ut at jeg skulle blogge om det. Uansett takk for at du likte bloggen.

Veldig god blogg, har aldri hørt om noen som aldri har sett eller snakket med en av foreldrene sine, det må være litt sykt Du tok også for deg spørsmålet om det er mulig å savne noe man aldri har hatt, og det ga også bloggen et filosofisk preg, godt skrevet

Kanskje faren din bor i Kina! ;o

Kan egentlig ikke forestille meg hvordan oppveksten min ville vært uten fattern...
Du utstråler jo hele tiden at du har det bra da ,så det er jo ett enormt +

Btw, tviler sterkt på at faren din er kasse mannen på rimi
... for stor...