Etter at jeg sommeren 2007 jobbet med halvt ihjel i 2 uker på bryggen i Bergen med å dele ut turistinformasjon, ble jeg sittende igjen med 8 000kr. Og jeg var ikke i tvil - Playstation 3 skulle i hus. Det skulle den fort. Fort og brutalt.

Som spillanmelder de siste 2 årene har jeg som regel alltid hatt det nyeste av spill til konsollen, og ikke slitt med å ha noe å spille. Dog har det som regel vært førsteparti-spill fra Sony som har dukket opp i postkassen, og mange godbiter fra andre utviklere har jeg mistet mellom fingrene. Men det skal sies at jeg fikk min Playstation 3 i en tid hvor utviklerne fremdeles hadde store problemer med å tilpasse spillene sine til Playstation 3s spesielle maskinvare, og jeg kjørte derfor den sikreste veien ved å skaffe meg spill fra Sonys egne utviklere.

Men tiden har flydd som aldri før igjennom et av tidenes spillår, og 2008 ble året der mange andre utviklere begynte å vise at alle kunne lage kvalitetsspill på tvers av konsoller. I en tid med mye fokus på eksklusive titler og hva den andre konsollen IKKE har, er det lett å glemme slike titler. Det er lett å glemme at eldre spill ikke er utdaterte selv om det står 2007 eller 2008 på de, fordi media selvfølgelig fokuserer på de spillene som fremdeles er varme. Mange av forbrukerne blir veldig blendet av dette, hvilket fører til at de glemmer flere gode titler fra de siste årene som lett kan stille seg opp mot dagens spill i samme kategori.

Burnout Paradise er et slikt spill.

Det var en hyggelig overraskelse som møtte meg når jeg kom hjem fra jobb mandag ettermiddag. To hemmelige beundrere fra en ukjent gate i Oslo hadde nemlig sendt meg en hard pakke, som blant annet inneholdt den rykende ferske samlepakken til Burnout Paradise. Dette spillet ble lansert januar 2008, og fikk den gang masse skryt. Spillet kunne by på frikjøring av beste sort, en haug med muligheter, en by som virkelig lever, og ikke minst Burnout sin sinnsyke racingstil.

Jeg møtte egentlig Burnout med ganske høye forventninger, da jeg i fjor brukte mange, mange timer på den overraskende underholdende demoen, og spilte den over internett med både min bror og min fetter veldig mye. Underholdende var det virkelig, men jeg kom bare aldri så langt at jeg kjøpte spillet. Det sto på budsjettet i mange måneder, men ble aldri noe av.

Det er egentlig veldig skummelt å skulle møte et spill med såpass store forventninger. Selv om både anmeldelser og demoen skulle tilsi at dette skulle bli gøy, har jeg tidligere erfart at man aldri skal dømme et spill før man har gjort opp sin egen mening.

Men det var en hyggelig opplevelse å hive seg på Burnout Paradise. Det å få en wow-opplevelse av et spill mange kanskje allerede har glemt i dagens fokus på spill som ferskvare, var deilig. Burnout Paradise er virkelig en kvalitetsbombe, og det er ikke uten grunn at EA Games har valgt å kjøre dette spillet ut på nytt i denne samlepakken. For Burnout Paradise kunne like gjerne vært nytt i dag, som nytt for et år siden. Og dette fikk meg til å åpne øynene.

Hvorfor fortelles vi at spill er ferskvare? Hvorfor er Call of Duty 4 og Crysis allerede blitt gårsdagens skytespill, og hvorfor er en kvalitetsbombe som Burnout Paradise allerede glemt? Selv om dagene går, så dør ikke kvalitet ut. Et spill både du og anmelderne forgudet for noen år siden, kan være like underholdende for deg i dag. Enda mer aktuelt er det jo for deg som ikke har kjøpt disse godbitene enda, da mange av disse koster latterlig lite, og gir deg mye for pengene.

Jeg synes det er viktig å huske dette. Spill er ikke som brødet hos bakeren, eller som hjemmelaget syltetøy uten sukker. Spill kan vare i mange, mange år, selv om det kommer nyere spill i samme kategori, eller til og med oppfølgere i samme serie. Et kvalitetsspill er et kvalitetsspill, og det vil ikke endre seg.

Dette har jeg tenkt på også. Det er utrolig viktig å ikke glemme de gode gamle klassikerne og er det noen som spør om spillanbefaling til PS3 er jeg ikke sen med å anbefale Oblivion og Uncharted: Drakes Fortune som nå fåes for en slikk og en ingenting

Dette har jeg tenkt på også. Det er utrolig viktig å ikke glemme de gode gamle klassikerne og er det noen som spør om spillanbefaling til PS3 er jeg ikke sen med å anbefale Oblivion og Uncharted: Drakes Fortune som nå fåes for en slikk og en ingenting

Oblivion er jo det beste spillet så langt i denne generasjonen

Starta faktisk med trophy run forrige helg på Burnout

Du har overbevist meg. Skal kjøpe Burnout Paradise og uncharted eller mass effect snart! Det er noen kvalitetsspill som jeg ikke har fått skaffet meg ennå. Nå får jeg de for en billig penge

Ja, Uncharted er et klassisk eksempel! Er blant de beste spillene i denne generasjonen fremdeles.

Oblivion er jo det beste spillet så langt i denne generasjonen

Beste spillet gjennom tidene mener nå jeg

som bloggen sier kvalitet dør ikke ut, det er totalt rett et eksempel på et slik spill er spillet chrono trigger som kom ut i 1995 og kom ut igjen nå i 2009. etter 14 år er chrono fortsatt et kongespill.

alle zelda spillene kan spilles evig. unntatt de på NES. de er kjedelige hehe

Er allerede på vei for å kjøpe bilratt og pedal og Burnout, faktisk. Og jeg er absolutt enig, spill har ingen "siste forbruksdag", hvis de ikke er SKIKKELIG gamle da, men uansett, spill holder seg lengre enn melk!

God blogg

Hva er det som er så spesielt med denne samlepakken egentlig?

Er ganske enig med det du sier. Mange gamle spill kan være utrolig gode. Som for eksempel Oblivion. Selv om det kom i 2006 er det uansett et konge spill som lett kan utkonkurere mange nyere titleer.

Helt enig. Er en del spill jeg angrer på at jeg ikke fikk prøvd. Kanskje jeg skal kjøpe de nå. Har jo blitt billigere også

Selv mener jeg at Crysis og COD4 langt i fra er gårsdagens skytespill. Call of duty 4 troner onlinespilling for meg, og Crysis leder over alle andre grafisk

mek001:

Alle de tilleggsgreiene du kan laste ned over PSN/XBL følger med

Mange spill forsvinner inn i glemmeboken, det er ikke til å komme bort ifra, men enkelte spill, slik som nevnte Burnout, glemmes aldri helt.

For øyeblikket holder jeg på å runde Beyond Good & Evil til PC, et voldsomt bra spill fra 2003, som gled mer eller mindre ubemerket under radaren til de fleste - inkludert meg. Gammelt og glemt, nå gjenoppdaget og fantastisk i mine øyne.

I tillegg har jeg fått broren min til å grave frem igjen Morrowind for meg, et glansperle fra 2002 som jeg aldri helt klarer å komme meg over.

Det må nevnes at laptopen min begynner å dra på årene, og selv om den klarte å kjøre Oblivion på lavest grafikk når den var ny er den nok ikke skikket til mer enn Morrowind o.l. i disse dager, til tross for at jeg har tatt godt vare på den. Derfor er det veldig mange spill som får gjenoppleve sine glansdager her i huset, rett og slett fordi de aller nyeste og 'hete' titlene er uaktuelle - med mindre de er til Xbox 360 da såklart!

God blogg fra en av våre nyeste redaksjonsmedlem!

Er enig i Beyond Good And Evil, kjøpte det selv brukt for 50 kroner på sjappa på Aker Brygge. Elsker å finne gode gamle titler i hyllene som du alltid har hatt lyst til å prøve.

Helt enig

Husker når jeg fikk Beyond Good and Evil til min gamecube. Et virkelig konge spill.

bra sagt, er fullstendig enig!
Spill som Oblivion og Burnout 3 blir fortsatt spilt mye av meg gitt

Ratchet and Clank...
Final Fantasy VII, og Crisis Core...

Say no More!

Men disse er vel rukket å bli veteraner, riktige klassikere, ikke bare ufortjent glemte "gårdags"-spill...

Så rett, så rett

Jepp, er veldig enig med deg, Hansern!

God Blogg! Burnout paradise var det første spillet jeg fikk til 360 og uten tvil et av de beste. Det er synd at man blir så påvirket av media at man prioriterer et spill til 499 kr istedet for en gammel god klassiker til 100 kr. Hvis det er noen som er sugen på gode gamle spill til pc for nesten ingen ting, gå på gamestop. Der har de mye gammelt. Jeg så feks age of empires 1. Nok en gang, veldig god blogg som tar opp et viktig tema!

Joda, det er sant at en del spill blir klassikere og udødeliggjort, og at mange fortsatt er underholdende å ta til seg den dag i dag, men det er ikke slik at en god spillopplevelse fra barndommen nødvendigvis er like god nå. Jeg lar det ofte være med minnene - blir jeg for eksempel sittende med det første Tenchu, kommer jeg sannsynligvis til å bli litt skuffet og tenke "var dette alt?". Er ofte sånn at man glorifiserer retrospill bare fordi det er retrospill - altså spill man har gode minner med, og at minnene med spillet er større enn selve spillet. Nå er ikke jeg den mest nostalgiske typen, så fortidsbesøk har større risiko for å bli antiklimatiske her i gården, selv om det nok mest gjelder for spill.

Men ja, du snakker egentlig bare om nye spill. Crysis og Call of Duty 4 er da ikke gårsdagens skytespill? Burnout Paradise er heller ikke glemt eller oversett, det har til og med blitt lansert en "ultimate version" så sent som i forrige uke. Jeg skjønner poenget i bloggen, og kjøper som regel bare brukte spill selv, gjerne noen år gamle, men eksemplene dine er kanskje ikke så veldig representative for argumentet rundt tidløs kvalitet?

Synes forresten ikke blogger skal vises i toppartikkelfeltet. Blogg er flankemateriale^^