Jeg har lovt meg selv og mine barn at jeg aldri skal røyke eller drikke fremfor de. Dette er noe jeg tar veldig seriøst. For min del er slike lovnader et prinsipp og noe som jeg holder.

Da jeg var barn vokste jeg opp som passiv røyker og opplevde titt og ofte at jeg kom på stua hvor røyken hang tett opp under taket. Det luktet røyk av alt i huset, til og med mine sengeklær. Om jeg selv har fått noen skade av det vet jeg ikke (eller...?), men jeg bestemte meg allerede da at når jeg en gang fikk barn, så skulle de slippe å oppleve dette.

Jeg har også bestemt at jeg ikke skal drikke fremfor mine barn. Ikke det at jeg drikker ofte, men de få gangene, så skal det skje uten at mine barn ser på. Har selv hørt om både venner og familier hvor drikking foregår offentlig og hvor barna ikke har det særlig godt på grunn av det.

Nei, Jeg har satt noen krav til meg selv som jeg skal holde og dette for at barna mine skal ha det så godt som mulig. Da er det bedre å bruke pengene på ting familien sammen kan ha det moro med og da tenker jeg på både spill og konsoller m.m.

Hva med deg? Røyker du eller bor du sammen med noen som røyker? Er du like bestemt som meg når det gjelder disse tingene eller er du litt mer åpen?

Hverken jeg eller foreldrene mine røyker, men faren min tar seg en pils på Lørdagskveldene da .

Og det er vell litt bra for min part, for han bruker ofte å sovne, og da tar jeg meg ofte en liten spillerunde

Nope, jeg holder meg unna tobakk og alkohol

Foreldrene mine røyker eller drikker heller ikke, selv om fattern tar en sigar når de har besøk, etc. Men da gjør han det utenfor huset slik at det ikke blir lukt i huset

Bra blogg!

Både foreldrene mine og de to brødrene mine røyker, men jeg røyker ikke*stolt* .
Men foreldrene mine røyker aldri inne.
Har bestemt selv at jeg ikke skal begynne å røyke.

Jeg skal aldri begynne å røyke. Punktum. Aldri.

Drikking vet jeg ikke helt med, men jeg skal være avholdsmenneske så lenge som mulig.

Kan jo hende jeg tar meg in øl som voksen da, men skal utsette allt dette her så lenge jeg kan.

Når jeg får barn, skal jeg VERTFALL ikke røyke eller drikke. Jeg har faktisk planlagt litt av hvert om hva jeg skal gjøre for å oppdra mine barn.

Aldri røket, faren min røket. Han var jo i vietnam tho

Røyker selv ikke. Noe jeg aldri vil gjøre. Men mamma og co gjør det vell avogtil.

Har aldri røyket og komer aldri til å gjøre det, den dagen bestemor fikk kreft av det. Det var dagen jeg bestemte meg for å boikote hele greia.

Og jeg har sldri rørt alkohol heller, noe jeg er glad for

Bra blogg Bernt, om et viktig tema.

Pappa røykte før, men da jeg og broren begynte å bli litt eldre (sikkert rundt 3-5 år eller noe slikt) gikk inn i et kompromiss ... at pappa ikke skulle røyke mer hvis jeg og broren sluttet med smukke. Så dermed sluttet pappa å røyke og siden det har det ikke blitt røyket her i huset. Han gikk alltid ut hvis han røykte før da, så det var aldri noen røklukt og slikt i huset.
Jeg selv har aldri prøvd røyk og håper jeg aldri skal prøve det heller. Synes ikke noe om røyking, det er i grunn nue tull. Ikke bare ødelegger det helsa, men det er jo også dyrt.

Og det er like skadelig for menneskene man har rundt seg når man røyker. Tror ikke det er så mange som tenker på det, desverre.

Vokste opp i ett røykfritt hjem. Begge foreldrene mine røykte da de var i ungdommen og til de var i 20-årene, men da moren min fant ut at hun var gravid med min søster, slutten hun på flekken. Min far fulgte like etter. Dette er snart 25 år siden, så jeg er stolte på deres vegne at de stumpet røyken for sine barns skyld, og ikke minst for deres egen helse.

Skjønner ærlig talt ikke hvorfor folk begynner å røyke. Det er forferdelig skadelig-det øker sjansen for bl.a kreft betraktelig, det er svindyrt og det bringer INGEN positive ting med seg. At man blir påvirket av folk rundt en som røyker, er man i mine øyne rett og slett uhyre svak. Det finnes ingen unnskyldning for å begynne å røyke, siden det er helt og holdent sitt eget valg. Om man i værste fall har begynt å røyke, kan man iallefall vise at man har litt vett, vilje & sunn fornuft igjen til å slutte med det forbanna tullet!

Flott innstilling! Det er slik det burde være, iallefall når man har små barn i huset. Har vokst opp med et damplokmotiv av en mor.
Selv kommer jeg aldri til å røyke, det må være tidenes mest poppulære selvmordsmetode, og det gjør ikke annet enn å gjøre tilværelsen kjip folk som ikke røyker. Jeg drikker også lite

Bra blogg om et viktig tema Moren min røyker (faren min òg, men han bor ikke sammen med oss) og det har hun gjort siden etter at jeg ble født. Jeg har nok mast litt på henne før, men jeg har gitt opp de siste årene. Selv har jeg ingen planer om å begynne å røyke, og det er hun helt enig med meg i. Jeg tror hun ville blitt utrolig lei seg om jeg begynte med det. Jeg har selvfølgelig ingen planer om å begynne å røyke, og heller ikke å røyke eller drikke foran mine fremtidige barn. Om jeg skal bli avholds vet jeg ikke, men det frister så absolutt.

Skjønner ærlig talt ikke hvorfor folk begynner å røyke. Det er forferdelig skadelig-det øker sjansen for bl.a kreft betraktelig, det er svindyrt og det bringer INGEN positive ting med seg. At man blir påvirket av folk rundt en som røyker, er man i mine øyne rett og slett uhyre svak. Det finnes ingen unnskyldning for å begynne å røyke, siden det er helt og holdent sitt eget valg. Om man i værste fall har begynt å røyke, kan man iallefall vise at man har litt vett, vilje & sunn fornuft igjen til å slutte med det forbanna tullet!

At tobakk er skadelig var ikke kjent blant vanlige folk for kanskje 30-40 år siden, følgelig ble det ansett som et statussymbol. I tiden før krigen var det vanlig for gutter å få en sånn metallbeholder for sigaretter (husker ikke hva de kalles) som en inngang til sin første røyk.

Dte kan være mange grunner til at man begynner å røyke, og gruppepressets krefter er uhyre sterke, det vet jeg masse om. Forestill deg hvordan det må være for en 13-åring som har venner som røyker eller synes det ser kult ut pg vil prøve det. Han eller hun vet ikke at det er farlig, og kanskje en eller begge foreldrene også røyker. De vil skåne deg for grunnen til at du ikke må begynne å røyke, så alt de sier er "du får ikke røyke!" Jeg opplevde den samme nysgjerrigheten da jeg var yngre, det eneste som stoppet meg var før jeg fant ut mer om hva tobakk gjør, var mammas haukeblikk.

Over halvparten av de jeg kjenner fra barneskolen, hadde begynt å røyke innen første året på videregående. Jeg fikk nesten sjokk, og jeg strever ennå med å forstå hvordan det gikk til, men dømmer dem gjør jeg ikke. Men i sitt stille sinn kan man ønske at tobakk aldri var blitt oppdaget.

Å slutte å røyke er noe av det vanskeligste å gjøre, forestill deg at du får et behov etter å røyke så snart det har gått noen timer (som meg med PC-en ), hvor du verker etter å puste inn den beroligende røyken. Venter du enda lenger, blir du kvalm, du får hetetokter, du føler deg helt elendig. Slikt skjer med mange røykere når de forsøker å slutte. Røyking er avhengighetsskapende, kroppen klarer seg ikke uten en jevnlig dose med niktotin, selv om røykeren er fullt klar over hva tobakken kan gjøre.

Verken jeg eller mine foreldre røyker. Men nesten alle tantene gjør det. Av og til når jeg bor til farmor i en uke (hvis foreldrene drar på ferie eller noe slikt) så kjennes det nesten ut som om jeg blir avhengig av passiv røyk. Det er ikke spesielt godt nei.
Drikke gjør jeg heller ikke. Nesten alle jeg kjenner gjør det. Kanskje jeg smaker litt, men har aldri blitt full.
Pappa tar kanskje en pils på en lørdags kveld, men det plager ikke meg noe spesielt.

Jeg forbyr røking i mitt hjem også. Og det er med glede jeg ser at min mor går ut for å røyke når hun har besøk av oss. Jeg vil ikke at vesla mi skal bli et offer for passiv røyking i stor skala. Husker selv med gru hvordan det var når vi skulle på familiebesøk og nesten alle de voksne røyket. Vi lå på gulvet, under stuebordet og prøvde å se på brødrene dal, eller lese donald mens det svei i øynene fra all røyken.

Nei, røyking er en uting!

Men alkoholen er jeg faktisk ikke helt enig med deg i Bernt. Jeg drikker meg aldri full mens vesla er hjemme, men jeg kan godt lage meg en drink eller ta en øl på kvelden. Jeg tror det er bedre for barna å se at det drikkes en øl, enn å aldri se alkohol i det hele tatt.
Dersom barna aldri ser alkohol vil alkoholen bli noe spennende og forbudt, noe som må prøves og opprøres med.
Hvis barnet derimot ser at det å drikke en øl, eller et glass vin ikke er farlig, vil de få et mer naturlig forhold til alkohol. Dette er jo det normale i nesten hele verden utenfor Norge. Jeg har selv vokst opp i et hjem der det var lett alkoholinntak, og har ikke tatt noen skade av det.(...eller ?)

Det viktigste er vel at barna ikke ser foreldrene beruset støtt og stadig - en øl eller to på lørdagskvelden tror jeg ikke har noen effekt for barnet.

Nei, jeg er ikke så dum at jeg har begynt å hverken røyke eller drikke øl. Mamma og pappa har røyka helt siden jeg ble født, men muttern slutta i September 2007, og takk Gud for det. Pappa har ikke slutta, og blir irritert når jeg ber ham om å slutte, forståelig - men hvis jeg ikke maser, hvordan skal han ellers slutte? Det ser ikke ut til at han har såå lyst til å slutte.

Jeg har aldri vært noe skikkelig offer for passiv røyking. Både mamma og pappa forstod at hvis de skulle røyke, så var det best å gå ut på verandaen. Bernt Erik; ALDRI røyk i bilen. Jeg har sitti i biler hvor folk har røyka i i generasjoner, og det er så kvalmende at det burde henges en advarsel på bildøra! Det er utrolig ekkelt å sitte i bilder hvor den intense, kvalmende lukta av røyk sitter tett om deg!

Men alkoholen er jeg faktisk ikke helt enig med deg i Bernt. Jeg drikker meg aldri full mens vesla er hjemme, men jeg kan godt lage meg en drink eller ta en øl på kvelden. Jeg tror det er bedre for barna å se at det drikkes en øl, enn å aldri se alkohol i det hele tatt.
Dersom barna aldri ser alkohol vil alkoholen bli noe spennende og forbudt, noe som må prøves og opprøres med.
Hvis barnet derimot ser at det å drikke en øl, eller et glass vin ikke er farlig, vil de få et mer naturlig forhold til alkohol.

Her er jeg veldig enig med deg, Drakenbourgh!

Foreldrene mine røyker, men ikke inne i huset, de har begynt å stå ute. Det er jo greit. Selv ser jeg null fordeler eller grunner til å røyke, så det gjør jeg nok aldri

Moren min røyker, men ikke sånn kjempe mye. Jeg røyker litt, og vet ikke hvorfor. Har veldig lyst til å slutte med det, for er så og si enig i alt det negative det har blitt sagt om røyking her. Jeg ga inn for gruppe-presset, og sånn er nå det. Mange røyket rundt meg, da jeg presterte i å starte.. og jeg følte meg nesten som en outsider så jeg prøvde, og starta. Men når det er sagt røyker jeg veldig, veldig sjelden. Egentlig kun i helgene, hvis det er en fest eller noe sånt.

Hvis jeg noen gang får barn, og jeg fortsatt røyker (noe som fort kan skje) så skal jeg prøve alt jeg kan for å slutte.

Er enig med Drakenbourgh når det gjelder alkohol, bra skrevet!

Røyker verken passivt eller "aktivt". Ingen i min familie røyker, og jeg har ingen planer om å være noe dårligere. Har aldri prøvd snus, heller, og drikker ikke alkohol. Men det med alkoholen endrer seg nok en smule når jeg blir 18.

Her røykes det kun i stua. Selvfølgelig hvis noen kommer på besøk med småbarn (har ikke barn selv), og ber om en røykfri time, respekterer jeg det. Men det er så sinnsykt sjelden at det kommer slikt besøk.. De fleste som kommer på besøk, røyker alikevel, så da blir denne "ikke røyk-greia" sjelden "tatt i bruk".....

Når det gjelder alkohol er jeg enig med Drakenbourg...

Pappa hadde nok blitt gal hvis jeg hadde begynte å røyke. Han hater den lukta og røyking generelt... Er litt glad for at ingen av de røyker, vet ikke hvorfor det bare er sånn

Jeg skal aldri røyke, og foreldrene mine røyker ikke. Det samme gjelder snus.
Drikking derimot er noe annet. Jeg kommer ikke til å ha noen vrangforestillinger mot å ta en øl eller to foran ungene mine, men jeg kommer aldri til å være full i mine fremtidige barns nærvær.

Pappa røyker. Han gjorde det vel inne før også tror jeg, men det er elnge siden. Mamma klarte nesten å få han til og slutte, men da det ikke gikk tvang hun ham til å gå ut hver gang han skal ha en røyk Too bad for him. Tror resten av familien er rimelig innstilt på aldri å begynne med dritet heller.

Personlig hverken røyker eller drikker jeg og foreldrene mine pleier heller ikke drikke så mye foran oss. Likevell er det ikke noe galt i å ta en pils eller ett glass vin foran barna sine synes jeg. Så lenge man ikke drikker seg dritings liksom. Det er noe man bør unngå foran barna sine.

Jeg drikker som sagt heller ikke og har ingen planer om å begynne i nærmeste fremtid, smaker drit, så har inget behov for å trøkke det i meg Men som sagt, ville ikke ha noen store sperrer mot å evt. ta ett glass vin foran evt. barn når jeg blir voksen dersom jeg noen gang begynner å drikke. (det kan jo skje, men aldri mye).

jeg kommer aldri til og røyke, mamma røyker hele dagen og kommer sannsynelig aldri til og slutte
Pappa røyker og...
Mamma røykte til og med når hun var gravid med meg og broren min
Håper ikke jeg har tatt skade av all den passive røyken?

Jeg prøver å slutte, jeg. Røyker ikke hjemme,og nå er det slutt på jobb også. Da er det kun på besøk jeg gjør det og da kan man likegodt slutte med tullet