Har du en favorittsang? Eller noen sanger du bare digger helt sick mye? Alle har vel sanger de liker veldig godt eller somehow alltid har i bakhodet somewhere (curse you, ABBA!), men er det noen som skiller seg ekstra godt ut? Og hvorfor nettopp disse sangene? Kan være en sang du har hørt nylig og, selvsagt, men som du tror/håper du ikke kommer til å glemme på lenge. Kommenter gjerne på favorittsangene til hverandre.

La meg starte litt:

Pink Floyd - Echoes

Min favoritt av Pink Floyd, mitt favorittband, men samtidig en veldig kjip og lang (23 minutter) sang hvor en betydelig del bare er abstrakte, uhyggelige ambient lydeffekter med hval-skrik i bakgrunnen (gjennom noe effektgreier med gitaren). Men dersom man setter seg ned og hører fokusert på hele sangen fra start til slutt er det den helhetlige følelsen og kompliserte (men samtidig veldig simple og opplagte) strukturen som gjør sangen så herlig og minnesverdig som jeg syntes den er.

Rainbow - Stargazer

Beste vokalprestasjonen til Dio ever, med fet gitarsolo av Richie Blackmore og en overraskende smart struktur som perfekt tilrettelegger bruken av vokalene til Dio og symfoniorkesteret som spiller med bandet. Strukturen på sangen er egentlig simpel A4, men har samtidig en underliggende oppbygging som betaler gradvis med hvert vers frem til Dio får teste vokalene i slutten.

Infected Mushroom - Heavyweight

Eletronica og psykidelisk trance kombinert perfekt med heavy metal i en 8 minutters komposisjon som aldri er repetiv eller forutsigbar, men samtidig veldig sammenhengende og helhetlig. Vet ikke hva mer jeg skal si.... blæææ

Wu Tang Clan - I Can't Go To Sleep

Fatter ikke hvorfor alle alltid snakker om C.R.E.A.M. og sånt, denne er jo mye kulere. Skamfet beat med fioliner n shit og perfekt mixa inn Isaac Hayes gir sangen en underliggende, god soul-følelse. God (om standard hiphop, selvsagt) lyrikk gitt med en slags veldig trist innlevelse passer veldig fint inn med denne soul-følelsen, og booster det hele til kickass. Og så er sangen ferdig før du blir lei. I guess.

Kanskje denne tråden sucker og failer, bare slett den da plz

Uten tvil:

Wrecking Ball - Miley Cyrus.

Ingen over, ingen ved siden av.

Etter min mening er Pink Floyds Comfortably Numb tidenes beste sang, noe så utrolig vakkert

Har indeed noen favorittsanger. Ikke akkurat veldig "unike" valg, men jeg føler de representerer musikksmaken min veldig accurately.

Ikke i spesielt rangert rekkefølge, utenom den første, som er nummer én:

Metallica - Master of Puppets

Metallica, mitt favorittband, har også min favorittlåt. Master of Puppets står ikke bare som en veldig teknisk variert og sterk sang, men også som et unikt øyeblikk i min musikkhistorie. Livet mitt forandret seg litt da jeg først hørte den, og det var den første låten jeg virkelig elsket. Alt fra måten den går gjennom forskjellige faser, fra den tunge åpningen, de melodiske partiene, før avslutningen hvor fortelleren i sangen bryter sammen, som leder opp til en eksplosiv finish. Du føler virkelig du går gjennom en historie i denne sangen - den har en start og en slutt, liksom. Lyrikken er forøvrig eksellent, den lange instrumentale delen er helt fantastisk, soloen mot slutten er helt vill, og Hetfield's vokal er på sitt sterkeste. Det blir liksom ikke bedre enn Master of Puppets, for min del.

Nas - N.Y. State of Mind

Hvis det er en sang som representerer påstanden om at rap kan være poesi, så er det N.Y. State of Mind. Illmatic er det beste rapalbumet jeg har hørt, og av alle de ti fenomenale låtene du finner på det albumet står N.Y. State of Mind som den beste. Alt er rett og slett perfekt: Beaten framhever Nas' sin lyrikk med sin simpelhet, fremførelsen flyter lekende lett gjennom hele sangen, og Nas fremfører hvert eneste ord med innlevelse og alvor. Lyrikken er toppen av kransekaka - dette er virkelig helt eksellent gatepoesi, og du hører virkelig hvor personlig låten er for Nas, som underbygges av hvordan låten starter: Han vet rett og slett ikke hvordan låten skal starte, og det hører du i løpet av de første sekundene. Et mesterverk av en låt.

Passion Pit - Sleepyhead

En 3-minutters vakker elektropopballade, så og si; Sleepyhead briljerer rett og slett i sin enkelhet; verset er enkelt, men likevel usedvanlig effektivt. Det er noe med den stemmen, den drar deg inn i sangen og får oppmerksomheten din med en gang. Følelsen av oppmerksomhet blir belønnet med hooket; det er rett og slett briljant. Det er umulig å ikke trekke på smilebåndet når sangen går plutselig går inn i det hooket, og måen den veksler mellom rolig vers og nydelig hook/refreng gjør at det er en av mine absolutte favorittlåter. Jeg sitter alltid igjen med et smil om munnen etter at de siste tonene ruller ut.

Sondre Lerche - Good Luck

Sondre Lerche er, som sikkert alle på dette forumet vet, min absolutte favorittartist. Musikken hans treffer meg, rett og slett, det er liksom ikke noen annen måte å si det på. Favoritten min av Lerche vipper alltid litt fram og tilbake. Noen ganger er den atmosfæriske When the River min favoritt. Private Caller er umulig å ikke elske. Say It All. Sleep on Needles. Like Lazenby. Flere av låtene hans har på et eller annet punkt vært min favoritt, men Good Luck skiller seg alltid ut, og jeg står for at det er hans absolutt sterkeste låt (for nå, hvertfall). Et 5-minutters episk verk som starter rolig, med rolig gitarspill og Lerche's avslappende vokal i front, men som gradvis utvikler seg i intensitet, før den til slutt eksploderer i et langt parti med strykeorkester og trommer i et helt nydelig samspill. Man forventer det ikke, men når man først hører det, vil man ikke ha det på noen annen måte. Lerche har sagt at denne sangen er den dyreste han har laget, men han stod for sitt og nektet og fjerne orkesteret, som han følte avsluttet sangen på en perfekt måte. Han har helt rett.

Eminem Kill You

I min mening, så er den ingen låter som viser Eminem's kontrollerte, men samtidig ville form for rapping - lyrikken blir spyttet ut med rasende intensitet, men det er så kontrollert og flyter som en drøm. Du har Eminem på sitt mest lekne her, men samtidig groveste og mest skittende. Noen av rimene og setningene her er så geniale her at jeg alltid smiler for meg selv, av respekt til Eminem. Når han sier "I invented violence, you vile venomous volatile bitches vain vicodin" og avslutter det hele med å imitere en motorsag - det er så jævla genialt. Kill You er teknisk helt perfekt, med noen av Eminems mest briljante bars og rim. Hvis du vil ha hans beste "personlige" låt, er The Way I Am låten du bør høre, men som en briljant oppvisning i hans sinnsyke rappekunnskaper, er Kill You en av de du bør huske på.

Andre låter jeg ser på som personlige favoritter, men orker ikke å skrive særlig mer nå;

Coldplay - Clocks
Pianoet. Chris Martin. Nooooothing elske compareeees.

Ben Howard - Old Pine
Rolig og atmosfærisk. Avslutningen som "clincher" hele låten sammen på enestående vis. Ben Howard er virkelig en av de beste singer/songwriterne der ute.

Dream Theater - The Count of Tuscany

20 varierte og fabelaktige minutter. Den melodiske åpningen, lyrikken, som trekker deg inn i denne mystiske bygningen på herlig vis, den varierte naturen i sangen, fra melodisk åpning, til hardtslående hovedparti, rolig og atmosfærisk instrumentalparti mot slutten, og avsluttes med et herlig akustisk parti. The Count of Tuscany er fantastisk fra ende til annen, og går gjennom forskjellige skiftninger i natur uten at det blir for mye.

Dave Matthews Band - Crash Into Me

Denne berører meg på et emosjonelt nivå. Vet ikke helt hvorfor. Kanskje det er den grunnleggende tonen, eller den nydelige vokalen. Fantastisk sang, dog.

The Dismemberment Plan - The City

Beste indierock-låten jeg har hørt. En helt eksellent sang. Vokalen fra Travis Morrison er en veldig stor grunn til sangens briljans.

ANDRE LÅTER jeg digger helt sick mye, men ikke nødvendigvis for samme grunner som de overnevnte:

Ken Laszlo - Hey Hey Guy
The Twin - Move On, Pt. 4. End of Little Marie (Må nok oppsøkes på Spotify)
O-Zone - Dragostea din tei
Klovner i kamp Andeby City
Marky Mark and the Funky Bunch - Good Vibrations

Ulver
EOS
Versjonen i operaen må være detallerbeste jeg vet om innen musikk. Herregud den er cool. Den er flere hakk kulere som liveversjon enn den på Shadows of the Sun. Og slutten er beyond human race som luringene på last.fm skriver om sangen. (Dark)-Ambient og avant-garde så vet dere hvor den ligger sjangermessig.

Pink Floyd - Money

Money av Pink Floyd er min absolutte favorittsang. En storartet sang med banebrytende gitar, melodisk saxspilling og fantastisk vokal. Overgangene fra det vanvittig kule riffet til de fantastiske versene er bare helt fabelaktig. Gitarsoloen gir meg gåsehud, og jeg kan spille av sangen igjen og igjen bare for soloen.

Green Day - Panic Song

Jeg liker ikke retning Green Day. De har gått fra varierende og episke punk-sanger til mer pop-preget album. Får de som liker de gamle sangene til Green Day, så tror jeg allikevel ikke at de hørt denne sangen. Sangen starter med en av de kuleste bass-introene du finner på musikkmarkedet. Bassen dundrer i et sett med delikat tromme i bakgrunnen samtidig som gitaren tar noen rolige "pling-plonger". Det liker så godt med sangen er overgangene fra forskjellige deler av sangen. Sangen er full av ulike deler, men har alle en rød tråd igjennom. Vokalen kommer først på slutten av sangen, og jeg digger den uredigerte og direkte syngingen.

The proclaimers - I'm gonna be (500 miles)

Det er få sanger som får meg i et så godt humør som denne sangen. Når refrenget ankomster er det bare å synge med så høyt du bare klarer. Denne sangen er rett og slett helt fabelaktig.

Pink Floyd - Echoes

En fantastisk sang man må lukke øynene og bare høre. Abstrakt med mye kul gitarspilling og som vanlig en fantastisk vokal.

Green Day - Brain Stew

Sangen starter med et utrolig og forbausende riff. Riffet er litt mer hardt enn det Green Day er kjent for. En god vokal går gjennom hele sangen og den bygger seg virkelig opp når trommen henger seg på. Det aller beste med sangen er mellomspillene som egentlig er melodisk bråk. Fett!

Scorpions - Wind of change

En magnifikk sang med banebrytende gitar, melodisk plystring og fantastisk vokal. Overgangene fra klinging på den elektriske gitaren til den akustiske gitaren føyer seg på i bakgrunnen og når trommen og bassen fester seg på er bare helt eventyrlig. Det beste med sangen er gitarsoloen gir meg gåsehud. Den kunne gjerne vært lengre. Avslutningen er perfekt gjennomført. Teksten har et veldig godt budskap, noe som gir et stort pluss.

Green Day - Geek Stink Breath

Det er mange sanger som baserer seg på et kult riff. Denne sangen fra Green Day mangfoldige riff. Ett kult riff for vers, et for refreng, et for et mellomspill i tillegg til ett til. Alle riffene er en vanvittig nytelse å høre på. Rett og slett fantastisk fra start til slutt.

Red Hot Chillipeppers - Under The Bridge

Jeg spiller selv gitar og får gåsehud når jeg hører denne sangen. Gitaren er helt fantastisk fra start til slutt.

Gun's and Roses - Paradice City

Grunnen til at jeg liker denne sangen er to årsaker. Den ene er at den er utrolig kul fra start til slutt. Gitaren er god, den oser av kule riff, trommen og bassen er fet og den er varierende. Vokalen er heller ikke så vert. Den andre grunnen er nostalgi. Et av spillene jeg husker aller best er Burnout Paradice. Dette spillet spilte jeg mye sammen med faren min og dette var likssom hovedsangen i spillet. Når jeg fikk min første (og eneste) MP3-spiller var dette den første sangen jeg overførte. Gode tider!

Blur - Song 2

Denne sangen oppdaget da jeg spilte Pure. Jeg syntes den var utrolig kul, og nevnte det for faren min. Tilfeldigvis hadde han albumet, så han hentet det for meg. Da var det bare å hente MP3-spilleren og overføre så raskt som mulig. Sangen dunster av god vokal, fet gitar og et herlig refreng. Nynner på denne når jeg er skikkelig glad (og når andre ikke hører meg).

Pink Floyd - Time

Etter en litt lang intro med litt tromming og spilling på den øverste gitarstrengen og noen pianonoter begynte endelig sangen. Råkule gitarriff, fantastisk vokal og herlig gitarsolo.

Blut aus Nord - Epitome II
Har hørt denne låta over 200 ganger de siste to årene, noe som til sammen utgjør 24 timer. Kan høre den om og om igjen uten å gå lei. Gitarriffene fungerer rett og slett sinnsykt bra. Spesielt mot slutten av låta.

Jeg liker ikke retning Green Day. De har gått fra varierende og episke punk-sanger til mer pop-preget album.

Her er jeg ganske uenig. Jeg elsker de nye albumene vel så mye som de gamle. Nostalgien er ikke den samme, but still. Det skal dog sies at jeg også har til gode å høre en Green Day sang jeg misliker.

Anyways, synes det er litt vanskelig å sette opp en slik liste, men kan vel prøve på en allikevel (uten spillmusikk )

Iron Maiden

Seventh Son of a Seventh Son
Powerslave
Starblind

Metallica

Master of Puppets
The thing that should not be

Green Day

Uptight
8th Avenue Serenade
Redudant
Scumbag
Sweet 16
Jesus of Suburbia/Homecoming
When I Come Around
!Viva la Gloria/Static Age
Wild one

U2

Unknown caller

Pet Shop Boys

I dont know what you want but i cant give it anymore

Nirvana

In bloom
Smells like teen spirit

Fort Minor

Remember the name

Kiss

Saint and Sinner
Mr.Speed
Lick it up

Social Distortion

Story of my Life
Winners and Losers
Live before I Die
Highway 101

Nirvana

In bloom

Den har jeg ikke hørt, skal absolutt høre den sjekkes ut!

5) Lou Reed - Perfect Day

Den nydelige amalgamasjonen av en lett trommebeat, et knippe strykeinstrumenter, stemmen til Lou Reed og en av tidenes pianoarrangementer er vakker og fredfull og slippes fullstendig løs i det nydelige refrenget. En sang jeg tror nesten er umulig å ikke like litt, eller å ihvertfall klare å relatere seg til.

4) Daft Punk - One More Time

Daft Punk er min absolutte favorittartist, og Discovery er et av mine absolutte favorittalbum, men det er ingen av sangene som treffer like mye som One More Time. Det finnes ingen annen sang kom kan være så proppfull av like mye joie de vivre som denne klassikeren. Pluss at det er få sanger som gir deg like lyst til å danse som denne.

3) Röyksopp - Röyksopp Forever

Junior var kanskje ikke det beste albumet til den norske duoen, men den ga oss ihvertfall denne nydelige sangen. Den transcenderer å simpelthen portrettere én følelse, men gir heller et helt spektrum av emosjoner fra start til slutt.

2) deadmau5 - Strobe

Kanskje det mest nostalgiske valget på listen min. Denne sangen var min introduksjon inn i en verden av elektronisk musikk, noe jeg er evig takknemlig for. Det er også den lengste sangen på listen på litt over 10 minutter, men intet sekund føles overflødig. En nærmest perfekt crescendo mot 7 minutters merket hvor alt bryter i en perfekt, ekstremt dansbar avslutning.


Tidenes beste sang

1) Pink Floyd Time

All-time favoritten er fra Pink Floyds mesterlige Dark Side of The Moon som er mitt andre favorittalbum. Der albumet egentlig bare har én svak sang, passer ikke bare Time perfekt inn i albumet som en helhet, den står helt fantastisk på egne ben. Ikke bare er det et lydteknisk mesterverk når man kjenner til historien bak sangen, men tematisk sett er den et nydelig stykke om hvordan tiden løper fra oss alle.

Den transelignende starten er ikke ulikt Pink Floyd, men i Time føles det mer perfekt enn vanlig. Når resten av instrumentene kommer med og Gilmour begynner å synge er det lite annet innen moderne musikk som kommer nær slik perfeksjon.

ROME med
Querkraft
Hørt den nærmere tusen ganger if last.fm, så den bør vel nevnes. Har ingen bra forklaring på hvorfor jeg har hørt den så sinnsykt mye, utenom at den bare er veldig veldig bra. Alt klaffer her. Bra

High on Fire - King of Days

Er bare mega perfect stonermetal med fet balanse mellom melodi og heavyness. Fet outtrosolo med trommer og gitar og all kinds of shit hjelper og. Liker denne sangen, ass.

With Trees - Korpiklaani
Denne sangen var en av de tingene som gjorde at jeg overlvede mentalt et av mine flere lange besøk i Russland. Samt at vokalen gir meg frysninger, og at de ulike instrumentene blandes til å produsere en nesten drømeaktig stemming.

The Smashing Pumpkins - The Crying Tree Of Mercury

Digger Smashing Pumpkins og digger sånn tung, uharmonisk distortion-lyd på gitar. Denne sangen har jo begge deler, og en sånn tung, litt industriell/negativ lyd som groover jævlig bra og føles majestetisk ut på en veldig diskrè måte. I like.

Moby - New Dawn Fades

Apropos sånn tung distortion-gitarsolo-greie så syntes jeg denne sangen er veldig fet, too. Selveste Moby covrer Joy Division med et stykke som minner mer om alternativ metal enn det gjør stilen Moby er kjent for, og takket være en fet struktur og veldig smart bruk av vokalene hans syntes jeg denne sangen bare er fakkings knall.

Ronald Jenkees - Guitar Sound

Digger gitarsoloer, så hvorfor skal jeg ikke digge en sang som heter "GUITAR SOUND" lizzm? Vel, fordi det er ingen gitar og alt er laget i FL studio (tror jeg) og med keyboard. Still, er super fett og super rocka og Ronald Jenkees har hele roen.

Between The Buried & Me - Telos

This this this. Between The Buried & Me, beste progmetallen vettu (eller mest "prog" progmetallen, anyway), med sitt nyeste (og imo annt beste) album har en veldig fet sang som inneholder alt som gjør bandet bra: Fet, jazzy, agressiv, teknisk og kompleks metal med elementer fra alt mulig weird, for godt eller vondt (i dette tilfellet, veldig godt).

(eller mest "prog" progmetallen, anyway)

Tsk tsk.

Synes Colors fremdeles er det beste albumet med de beste låtene.

Kan også legge til noe andre favoritter:

Suffocate for Fuck Sake - Twenty-Six and Full of Plans
Det er 17 minutter med en låt som gjør melankolien - gleden ved tristheten - så fullbyrdig som mulig. Fra den kaotiske åpningen til den episke overgangen som varer i de første seks minuttene. «Jag är 26 år och full av planer. Men det blir ingenting av allt det der. Det blir nått helt annat». Fantastisk låt til et fantastisk album som samtidig forteller en god historie.

Altar of Plagues - Burnt Year
Grøssende vokalbruk som går nedover ryggen. Klissete indierock har ingenting på dette her. Når musikken utvikler seg mer og mer kaotisk og vokalene parallelt blir mer og mer desperate, før det til slutt toppes med «I watched my son die...buried!», da får jeg frysninger hver bidige gang.

Paysage d'Hiver - Offenbarung
Er ingen som klarer å sette den kjølige vinterstemninga som denne artisten her. Det føles som en nedsnødd trehytte på fjellet, opptent av et stearinlys. Det snør og vinden uler i trærne. Det er ingen i mils omkrets og ut vinduene ser man ikke engang lys fra andre hytter. Jeg får likevel lyst til å være der.