Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia

Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia

Det tredje Fire Emblem-spillet til 3DS er en oppusset versjon av et spill fra 1992. Å gjenopplive en klassiker har sine fordeler, men også noe klare ulemper ...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Fire Emblem-fans har mye å glede seg over i disse dager. I fjor fikk man et Fire Emblem-spill som i praksis var tre spill i ett, og i år kan serien skimte med et mobilspill, en Dynasty Warriors-inspirert spill og en nyutgivelse av et av seriens eldste spill. Spørsmålet når det gjelder sistnevnte, som nå er ute i form av Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia, er om anime-fantasy fra tidlig 90-tall fortsatt har sin underholdningsverdi.

Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia er en nyversjon av Fire Emblem Gaiden fra 1992, som var det andre spillet i serien. I likhet med alle Fire Emblem-spill på den tiden ble spillet kun lansert i Japan, og i likhet med en rekke andre oppfølgere på Famicom/NES som Zelda II og Castlevania II tok spillet noen uvanlige valg i et forsøk på å finne og definere seg selv. Med 3DS-utgaven får spillet endelig en overhaling og en internasjonal lansering, og med dette er 3DS den første plattformen siden Gameboy Advance som kan skimte med hele tre Fire Emblem-spill.

Fire Emblem Echoes: Shadows of ValentiaFire Emblem Echoes: Shadows of Valentia

Dersom man aldri har spilt et Fire Emblem-spill før, er det ingenting som stopper Echoes fra å bli ditt første møte med serien. Serien er en taktisk rollespillserie, hvor man flytter på troppene sine i tur og orden på en sjakkbrettlignende slagmark. Soldatene får erfaringspoeng, går opp i nivå og kan etter hvert oppgraderes til mer avanserte klasser. Den enkelte soldat har sine styrker, svakheter og sin egen personlighet, hvilket gjør at man kjemper ekstra for at alle soldatene dine overlever slaget. I klassisk Fire Emblem-tradisjon er det slik at mister man en soldat, er han eller hun tapt for alltid. Skulle dette bli for brutalt eller vanskelig inkluderer riktignok Echoes en casual-modus som kun uskadeliggjør den stakkars soldaten din for resten av kampen, men å vinne et Fire Emblem-slag uten å miste en eneste soldat er virkelig en triumferende følelse.

Hvis dette er ditt første Fire Emblem-spill, krever nok spillet at du leser deg litt opp i spillmekanikken på egen hånd i spillets oppslagsdel. Her er det nemlig lite opplæring å spore, men fordelen med dette er at man kastes ut i utfordringene umiddelbart.

Et overhengende faremoment når man lanserer flere spill i én serie til samme plattform, er at formelen fort blir for gjentakende eller at spillene blir for like hverandre til at man klarer å holde på interessen. Sånn sett er valget om en nyversjon av Fire Emblem Gaiden strategisk lurt fra Intelligent Systems og Nintendos side. Spillet skiller seg på mange måter ut fra andre spill i serien, og selv om noen nyvinninger i spillet ble med videre i seriens historie er det fortsatt mer enn nok særpreg igjen i Fire Emblem Echoes som gjør at det skiller seg tydelig ut fra både Fire Emblem: Awakening og Fire Emblem Fates.

Dessverre er det også slik at mange av seriens nyvinninger som ble introdusert i Fire Emblem: Awakening og Fire Emblem Fates er utelatt i Fire Emblem Echoes. Utviklerne i Intelligent Systems har etter alt å dømme gått for en nyversjon som er så tro mot originalens spillmekanikker som mulig. Dette betyr at strategiske elementer som å knytte to soldater sammen på slagmarken på samme rutefelt, eller at to soldater som står ved siden av hverandre kan kjempe sammen, ikke er å finne i Fire Emblem Echoes. Har man blitt vant til å benytte seg mye av disse strategiene fra de to siste spillene, må man nå omstille seg til en eldre Fire Emblem-strategi. Det er imidlertid ikke bare nye elementer som har forsvunnet i Fire Emblem Echoes, for enkle mekanikker som at ryttere kan plukke opp andre soldater og frakte dem over lengre avstander er også fjernet. Dette gjør at på tross av sin taktiske dybde føles Fire Emblem Echoes som et steg tilbake, særlig etter to svært gode forgjengere til samme plattform.

Fire Emblem Echoes: Shadows of ValentiaFire Emblem Echoes: Shadows of Valentia

Flere andre elementer man har lært seg å forbinde med Fire Emblem-serien gjennom årenes løp er også borte eller tonet kraftig ned. Det mest oppsiktsvekkende er at seriens karakteristiske våpentriangel er borte. Kort forklart har de fleste Fire Emblem-spill et system hvor en type våpen er sterkt mot noe men svakt mot annet, og det hele danner et stein-saks-papirsystem. I Fire Emblem Echoes har man derimot gått bort fra systemet, og med det forsvinner en stor del av den taktiske dybden serien ellers er kjent for. Et annet aspekt som er tonet kraftig ned er relasjonsbyggingen mellom rollefigurene. For noen har kanskje de to siste spillene bikket litt i overkant av å bli waifu-generatorer på dette området, men personlig er dette noe jeg har funnet mye moro og humor i både i Awakening og Fates. Echoes fjerner ikke relasjonsbyggingen, men toner det hele kraftig ned til et nivå som minner mer om eldre Fire Emblem-spill.

I tillegg til dette har Echoes flere små og store punkt som trekker ned. Spillet gir det absolutt gode utfordringer underveis, men flere av kartene man kjemper på er rett og slett for like og trekker dermed ned underholdningsverdien. Musikken er godt forseggjort og er til tider imponerende, men mangler større variasjon til at den ikke blir for gjentakende i lengden. Persongalleriet og historien har sin sjarm og sine høydepunkter, men alt i alt er ikke dette den Fire Emblem-gjengen jeg kommer til å huske best i fremtiden eller spillet med den beste historien. Stemmeskuespillet er ganske godt gjennomført, og for første gang har man fullt stemmeskuespill i et Fire Emblem-spill, men jeg savner muligheten for å velge originalt japansk stemmeskuespill.

Når alt dette er sagt og unnagjort, er det på tide å snakke om alt det Fire Emblem Echoes gjør bra. Og det er faktisk ikke så rent lite, selv om jeg kanskje har gitt inntrykk av det motsatte hittil.

Historien om de to barndomsvennene Alm og Celica som blir viklet inn i konflikten mellom rikene Zofia og Rigel er kanskje ikke den mest kreative eller originale, men måten historien blir fortalt ved at man følger to separate historier med forskjellige oppdrag i den store konflikten gir en fin variasjon gjennom spillets gang. Den samme følelsen av variasjon gir også de to gruppene med følgesvenner og medarbeidere, og her hjelper ikke minst det gode oversettelsesarbeidet. Etter en noe svak oversettelse i Fates er det godt å se at oversetterteamet leker seg med språket i Echoes.

Fire Emblem Echoes: Shadows of ValentiaFire Emblem Echoes: Shadows of Valentia

Et annet element som sørger for variasjon er vekslingen mellom de klassiske Fire Emblem-slagene på den ene siden og utforskningen av grotter og templer på den andre siden. En smule dungeon crawling nå og da sørger for å skape en større følelse av utforskning, spenning og mangfold, og er en nyhet jeg gjerne ser mer av i fremtidige spill.

Den fremste innovasjonen spillet har å by er likevel Mila's Turnwheel, en hellig og magisk tidsanordning som lar deg skru tiden tilbake på slagmarken. Skulle du være uheldig og miste en soldat i et slag og tenker at en annen strategi ville forhindret dette, kan du bruke Mila's Turnwheel til å snu tiden tilbake. Du kan justere tilbake så mange trekk du vil, og det er både lett og oversiktlig å se hvilke trekk som blir reversert dersom du aktiverer mekanismen. Antall ganger du kan bruke tidsanordningen per slag er begrenset, men er du flink til å utforske grotter og byer kan du finne flere tannhjul som øker antallet. Funksjonen gjør det mye lettere å prøve og feile litt i spillet, og er en mekanikk som gjerne bør bli et fast innslag i Fire Emblem-spillene videre, selv om den erstatter muligheten for å lagre midt i et slag.

Dette betyr likevel ikke at Echoes er et lett Fire Emblem-spill. Tvert imot kaster spillet deg rett inn i utfordrende slag, som ofte er brutalt vanskelige hvis målet ditt er å komme gjennom det hele uten å ofre en eneste soldat. Skulle det hele bli for vanskelig har man heldigvis muligheten for å samle litt ekstra erfaringspoeng i nærmeste grotte, selv om noen vil nok synes dette blir tidkrevende.

Når det gjelder våpen og klasser tar spillet et nytt grep i forhold til seriens tradisjonelle system. Våpen blir ikke brukt opp i dette spillet, og man behøver heller ikke utstyre en enhet aktivt med et våpen, ettersom hver klasse kommer med et forhåndsbestemt sett med våpen. Etter hvert som soldaten går opp i nivå vil han eller hun lære seg nye angrep med våpenet, noe som først og fremst gjelder for magikerne i hæren din. Man kan imidlertid gi soldatene et spesialvåpen som etter lang tids bruk vil lære dem spesielle evner (Arts). For eksempel vil en bueskytter alltid ha en bue til disposisjon, men gir du ham en sølv-bue kan han etter en stund lære en evne som kun er mulig takket være sølv-buen. Systemet føles uvant til å begynne med, men på sikt blir man overraskende komfortabel med systemet.

Fire Emblem Echoes: Shadows of ValentiaFire Emblem Echoes: Shadows of Valentia

Totalt sett merker man på Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia at det er snakk om et eldre spill i en ny drakt. Selv om dette ikke i seg selv er noe negativt, og selv om det er hyggelig at også vestlige spillere endelig kan stifte bekjentskap med en gammel klassiker, er det flere småting ved spillet som skurrer hvis man først har blitt vant med nyere spill i serien. Mye av dette koker imidlertid ned til at både Fire Emblem: Awakening og Fire Emblem Fates er to veldig gode spill det er tøft å måle seg opp imot. Fire Emblem Echoes kommer noe svakere ut enn sine forgjengere, men har absolutt mange gode kvaliteter ved seg som gjør det verdt å sjekke ut dersom man er interessert.

Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
To parallellhistorier gir fin variasjon, kombinasjonen av strategisk rollespill og dungeon crawler fungerer bra, god utfordring, Turnwheel-systemet, godt gjennomført lokaliseringsarbeid.
-
De fleste nyhetene fra de to andre 3DS-spillene er utelatt, svakere persongalleri enn i andre Fire Emblem-spill, lite variert musikk, det klassiske våpen-triangel-systemet er borte, mangler japansk stemmeskuespill, for mange like kart.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Finsk vinner i Fire Emblem-konkurransen

Finsk vinner i Fire Emblem-konkurransen

NYHET. Skrevet av Gamereactor

Tidligere denne måneden startet Nintendo og Gamereactor en konkurranse der premien var en New Nintendo 3DS XL med Fire Emblem Echoes: Shadows of Valentia, og dere...



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.