FIFA 2004 (PC)

Vi møtes som vanlig av en ellevill intro med tre av verdens bedre spillere i fri utfoldelse på et mørkelagt stadion. Arsenals Thierry Henry, Barcelonas Ronaldinho og Juventus’ kaptein Alessandro Del Piero spiller lettbent løkkefotball hjulpet av sirkulerende helikoptre med lyskastere. Ingenting å si på menyene eller musikken heller ikke i denne EA Sports-utgivelsen. Radiohead, Junior Senior og mange andre grupper underholder oss med munter trubadursang. Idet vi surfer gjennom menyene legger vi fort merke til at "Direct IP"-delen for spill på nettet ikke er inkludert. Det går heller ikke an å lagre reprisene av de beste målene.

Utrolig nok har EA Sports ikke åpnet for endringer av kontrollene. Ved oppgradering av spillet til versjon 1.1, ordnes disse tre momentene. Et stort minus er likevel at det ikke går an å endre på kontrolloppsettet for håndkontrollere. Vi kan kun tildele tastaturets knapper justerte funksjoner. Dette er ytterst beklagelig for EA Sports presentasjon av et spill for PC-brukere. Det er ikke like lett for alle å oppdatere spillet i utgangspunktet, for ikke å snakke om å forstå hvorfor en skulle trenge å gjøre det i det hele tatt.

Årets versjon har i tillegg til norsk Tippeliga og de vanlige ligaene inkludert italiensk Serie B og 1.-3. divisjon i England. Ingen internasjonale turneringer er å oppdrive, spesielt Champions League-spill er et merkbart savn. Vi har ikke lest oss til en begrunnelse for dette trekket. Draktene er svært godt gjengitte for ethvert lag som er representert. Vi kan velge mellom opptil tre forskjellige for hver klubb før avspark. Den norske serien bærer likevel preg av unøyaktigheter. AaFKs keepere er eksempelvis begge sidebacker, mens Rune Johansen er keeper. Torgeir Bjarmann og Erik Hoftun er begge spisser. Slike feil og urealistiske ferdighetsnivåer på de fleste spillerne, gjør skam på den norske Tippeligaen. Dette kunne lett ha vært unngått ved bruk av en nordmann som ressurs i databaseinnlesingen.

Grafikken er et sårt øye ingen fare. Svært mange av spillerne er lett gjenkjennelige både fra avstand og på nært hold. Thierry Henry har som vanlig trukket strømpene over knærne, og har sitt ansikt virkeligheten nært. Detaljene og fargene er velutformede, arenaene er intet mindre enn imponerende. John Motson og Ally McCoist utgjør en festlig duo som kommentatorer. Det er ikke til å komme utenom at deres møysommelige vurderinger og småvittige anekdoter kan bli ensformige i lengden. Likevel bidrar de til å gi kampene et realistisk preg med sine velvalgte ord. Spillbarheten er derimot et langt hjertens sukk. Med Pro Evolution Soccer 3-demoens gunst friskt i minne, blir avdriblinger og spillerkontroll et sorgens kapittel i FIFA 2004. Dette holder rett og slett ikke mål. Reaksjonene er for trege og unøyaktige. Det er knapt mulig å forsere med ballen, for ikke å snakke om det å sette fart rundt motspillere - noe som er den vanligste måten å vinne terreng med ballen i beina på. Når en prøver å skjære unna opposisjonen, trekkes en ufrivillig inn i forsvareren og mister motvillig ballen i et hjelpeløst forsøk på fotballsimulasjon.

Det er altfor lett å skåre fra langt hold da keeperne bare kaver i løse luften. Få målvakter kan nevnes i samme setning som Espen Johnsen etter kampen mot Spania, men FIFAs representanter gjør en usedvanlig slett jobb. "Football Fusion" er en funksjon som kun er aktuell dersom du også går til innkjøp av TCM 2004, og dermed investerer 800-1000 kroner i EA Sports’ fotballsatsning denne høsten. Denne funksjonen betyr at de to spillene kan knyttes opp mot hverandre for å utveksle lag og resultater. Dersom en spiller med et lag i TCM 2004, kan samtlige kamper spilles i FIFA 2004, om så skulle være å foretrekke. "Off the Ball"-funksjonen fungerer greit på PS2, men den blir vanskelig å mestre på PC.

Kort fortalt fungerer "Off the Ball" slik at vi skal styre to spillere på en gang. Vi må ha kontroll på vår egen spiller, mens vi også må styre spiller nummer to på løp gjennom motstandernes forsvar. Med FIFA 2004s begrensede kontrollmuligheter, blir "Off the Ball" med en god tanke - dessverre ikke veldig nyttig. Kanskje kan dette forbedres til neste år. Pasningene til spilleren som går på løp er også urealistisk presise. Onlinespillet er lett å få til og fungerer smertefritt. Kort tid etter registrering er vi i begivenhetenes sentrum. Det er uproblematisk å finne motstandere i spillets spesialdesignede "chat room".

Pro Evolution Soccer 3 slippes i slutten av november også til PC, og er verdt å vente på dersom dere kun har råd til ett av spillene. De er med all klarhet svært ulike. FIFA 2004 har sin styrke i lisensen og en offisiell spillefølelse, mens PES3 kan by på meget realistisk fotballsimulasjon. FIFA 2004 hadde vært en kjempetittel om spillbarheten ikke hadde vært så smertelig unøyaktig og tung. Spillet er imidlertid relativt lett og kan passe yngre spillere, mens PES 3 duger best til hete svettetokter på gutterommene. Når det dogger for brilleglassene, svien melder sin ankomst i øynene og en som Tottenhamsupporter ligger under 1-0 for Arsenal i sluttminuttene, er ikke FIFAs begrensede kontroll verdt å satse på. Det kan resultere i elleville raseriutbrudd som fører til inndratt PC på ubestemt tid. Mamma og pappa kan da gjøre klokest i å legge PES3 under juletreet i år, men visst kan mange være overbærende med FIFA 2004s skrupler. Det er ingen tvil om at spillerlisenser er viktige. Situasjonen er slik at PES 3 og FIFA 2004 hver har sine styrker som gjør det nødvendig for hver enkelt kjøper å vurdere nøye hvilken tittel som passer best.