Fem remakes Anders ønsker seg

Relanseringer av gamle spill har virkelig vært i vinden de siste årene. Disse nyversjonene går under begreper som ports, remasters og remakes, og ofte kan det være vanskelig å skille mellom hva som er hva. Jeg har valgt å gjøre det relativt enkelt. En port er det nøyaktig samme spillet overført fra en eldre konsoll til en ny, en remaster er et spill som har fått en mindre oppussing som høyere oppløsning eller bildefrekvens, mens en remake er en mer omfattende renovasjon som gjør at det fremstår som et mer eller mindre nytt spill. Denne bølgen med nyversjoner har fått blandet mottakelse. Noen vil helst holde seg til nye spill og ser lite grunn til å hente tilbake det som tilhører fortiden. Andre er nostalgiske av natur og elsker denne muligheten til å kunne gjenoppleve gamle klassikere. Undertegnede befinner seg i sistnevnte kategori og har flere tanker om hva han ønsker å se i fremtiden. Her har jeg kortet ned til fem spill jeg gjerne vil skal havne under kniven.

ICO

ICO er en tidløs klassiker med en helt unik spillestil og historieformidling, fascinerende omgivelser og mystisk atmosfære. Men som et rent teknisk videospill, begynner alderen virkelig å tynge. Det er ikke mer enn i underkant av et år siden jeg spilte det på nytt og uansett hvor stor stjerne det spillet har i min bok, er det umulig å se bort ifra et forferdelig knotete kontrollsystem og animasjoner, utdatert grafikkstil og lite samarbeidsvillig kunstig intelligens. Grunnkonseptet til ICO og fortellingen om to barn som må hjelpe hverandre å unnslippe et enormt slott, er likevel meget aktuell fremdeles og derfor tror jeg dette spillet kunne klart seg med et lite ansiktsløft og et litt mer presist kontrollsystem. Mer skal jeg faktisk ikke be om.

Grand Theft Auto: San Andreas

På tross av den umåtelige populariteten til GTA V, var denne serien for min del på sitt absolutte høydepunkt med dens siste tilskudd på PS2. Jeg har ikke telling på hvor mange timer jeg har lagt ned i San Andreas, men det er ikke helt få. For et par år tilbake ble San Andreas relansert på PS4 og det er et spill det fint går an å oppsøke selv i år 2021. Det er nok mye takket være en helhetlig pakke som er så ufattelig godt satt sammen. Men man kan jo ikke unngå å drømme om hvordan dette mesterverket ville sett ut i samme drakt som GTA V. En mer detaljert verden, oppdaterte karaktermodeller og et mer finslipt gameplay, men den samme minneverdige historien, de varierte oppdragene og den hinsides gode musikken som serveres via radiokanalene. Det at det nylig har begynt å spinne rykter om at dette faktisk kan bli en realitet, har jo selvfølgelig bare sluppet vann på mølla...

Final Fantasy IX

Spillet som kom helt på tampen av PS1s levetid, er fremdeles min favoritt i serien. Selv etter å ha faret igjennom nær sagt samtlige av slektningene, er det ingen som klarer å nå helt opp til den komplette pakken som IX leverer. Et noe uvanlig, men svært velskrevet rollegalleri, et mer eventyraktig preg, fantastisk musikk og godt fortalt historie har gjort Final Fantasy IX til en udødelig klassiker. I tillegg har det holdt seg litt bedre enn den velkjente forgjengeren VII. IX fikk en oppusset port til PS4 i 2017, noe som gjør at spillet i og for seg ser helt ålreit ut, selv om det nå har bikket 20 år. Samtidig viser det naturligvis aldringstegn, særlig gjennom kampsystemet som av en eller annen grunn er blant de treigeste i hele serien. Og etter å ha sett resultatet av FFVII sin remake, spesielt hvordan karakterene ble bragt til liv og kampsystemet helrenovert, har jeg bare blitt mer og mer overbevist om at jeg ønsker å se IX få den samme behandlingen.

Pokémon Colosseum

Det er vel ikke til å stikke under en stol at Pokémon har oppnådd det meste av sin popularitet gjennom spillene på de håndholdte konsollene. Likevel har Nintendo klart å glimte til med noen titler på stasjonære konsoller også. De mest kjente er nok spill som Pokémon Stadium og Snap, men et som virkelig hadde fortjent mer tid i rampelyset er Pokémon Colosseum. Spillet som ble sluppet på GameCube var et friskt pust som utfordret mye av Pokémons velkjente stil. Her fikk du ikke velge mellom 3 starterpokémon og ble i tillegg satt i båsen til en tidligere kjeltring, hvis oppdrag var å "stjele" pokémon fra andre trenere. Ved å føre en mer eventyraktig stil, med større fokus på historie og rollefigurer, samtidig som det klarte å bevare mye av sjarmen til Pokémon-serien, er Pokémon Colosseum et spill jeg virkelig skulle hatt et gjensyn med i ny drakt. Og når Nintendo tydeligvis har liten interesse av å utvikle nye, "stasjonære" Pokémon-spill, kan de like gjerne gjenopplive sitt aller beste.

Metal Gear Solid

Mitt siste innslag på denne listen skiller seg vesentlig ut fra de andre. Og i all hovedsak handler det om hvorvidt jeg ønsker å se en nyversjon av dette spillet eller ikke. Metal Gear Solid er et av mine tidligste spillminner, og det er også et spill jeg fortsatt den dag i dag anser som ren perfeksjon. Alt fra den fascinerende historien, den anspente stemningen, dialogene, stemmeskuespillet, rollefigurene, musikken og gameplayet er så dønn gjennomført at det er og forblir forbløffende. Og det er et spill jeg gang på gang går tilbake til uten problemer. Jeg leker dog med tanken på hvordan dette spillet kunne sett ut med samme grafikkstil og gameplay som Metal Gear Solid V: The Phantom Pain. Men om det skulle gå på bekostning av å ta seg kreative friheter med historien og dialoger, samt hyre inn nye stemmeskuespillere, sier jeg nei takk.

Hvilke spill ønsker du å se i ny drakt?