Farvel til nettnøytralitet!

Se for deg at du er ute og kjører bil. Det er en varm sommeraften og solen skinner. Veien er bred og strak, asfalten er nesten helsort og dekkene lager ikke en lyd der du ruller i 100 km/t. Plutselig kommer du til et punkt, en overgang. Veien går fra å være myk og behagelig til å bli bråkete, hard, humpete og svingete. Som om ikke det var nok slår det nydelige været om til haglebyger, kraftig tåke og tordenvær på to sekunder. Asfalten er også dekket med masse is. Og du kjører forresten kabriolet. Med taket nede.

Hva skjedde? Du skulle jo bare til Sverige for å benytte deg av god valuta og skaffe deilig, svensk bacon. Norge bestemte seg for ikke å like Sverige lenger. Norge vil ikke lenger at nordmenn skal dra til Sverige og kjøpe billige, svenske varer i steden for dyre, norske varer. Så hva gjør Norge? Jo, Norge gjør veien dårligere slik at folk som reiser til Sverige skal få en dårligere opplevelse. Utspekulert, eller hva? Passiv-aggressive lille Norge. Passiv-aggressive lille Internett.

Internett er en fantastisk oppfinnelse. Kanskje den viktigste i vår tid. Internett lar folk kommunisere og dele informasjon på tvers av hele verden. Hvorfor skulle noen ville ønske å hindre det? Hvorfor skal vi tillate at noen begrenser tilgang på informasjon til fordel for den informasjonen som tjener dem mest penger? Internett er i ferd med å bli en egen stat som styres av de som sitter med makten og pengene, og båndbredde har blitt den digitale oljen. Det er der pengene ligger, og det er private aktører i USA i ferd med å finne ut.

Det er derfor begrepet «nettnøytralitet» er et viktig ankepunkt for diskusjonen av hva nettet er i ferd med å bli. Hva nettet burde bli. Tirsdag 14. januar tok nettnøytraliteten et hardt slag. Denne dagen bestemte Federal Communications Commission at loven om «åpent Internett» er ulovlig. Dette var en lov som blant annet hindret nettleverandører i å diskriminere datafordelingen ved for eksempel å sette flaskehalser på netthastigheten eller blokkere tjenester som ikke gagner dem. Med andre ord: Internettet blir mer kommersielt, og det ser ikke ut til å stoppe. Det er altså godt mulig at noen av de brede motorveiene vi har blitt vant til plutselig kan endre seg til smale og humpete kjerreveier.

Men hva har dette å si for norske brukere av Internett? Denne loven vil ikke berøre norske nettleverandører, i hvert fall ikke enda, og heller ikke i nær fremtid siden Norge har et strengt tilsyn som sikrer nettopp det. Men, det vil ramme store selskaper i USA som leverer tjenester vi nordmenn bruker. Dermed oppstår en sommerfugleffekt. YouTube, Netflix, Facebook, Steam, Origin, Google, Vevo, TED, Hulu, Vimeo, Last.fm, Grooveshark, Soundcloud, Twitch, Instagram, Flickr, Picasa, Spotify, Wordpress, Tumblr, Digg, Reddit, Twitter og Wikipedia. I det hele tatt store og populære nettsteder og tjenester som bruker enorme mengder båndbredde er i fare for å bli diskriminert. Og hvis det skjer, vil vi helt klart merke det her i Norge.

Et eksempel på dette er at selskaper nå kan kjøpe seg inn hos nettleverandører. Comcast kan for eksempel kreve betalt fra Netflix for at de skal åpne slusene på netthastigheten. Dette vil først og fremst føre til at tjenesteleverandører ender opp i en kommersiell fekteduell, der de som sitter med mest penger er de som kommer best ut av det. Nettleverandørene sitter med oljen, og de tjenestene som bruker mye av den ønsker selvfølgelig store biter av kaka.

Hva skjer så videre med tjenestegigantene? Det fryktes at konkurransen og den økende kommersialiseringen vil føre til endringer i prisene internasjonalt. Si at Netflix betaler enorme mengder til nettleverandører for at de skal åpne slusene. Det vil føre til at Netflix trenger å tjene mer penger, og dermed blir nødt til å justere prisene.

Det samme gjelder programmer som berører spillere her i Norge. Twitch kan ende opp med å koste penger, eller mer penger i betalingsløsningene sine fordi de ønsker å kjøpe inn mer båndbredde hos nettleverandørene. Til og med digitale spillbutikker som Steam og Origin kan ende opp med ønske større sluser til de største spillene. Og faren er overhengende for at free-2-play-spill som League of Legends og Dota 2, kan gjøres om til spill som tar betalt hvis ikke inntekten møter den enorme mengden båndbredde spillene krever. Og hvis de ikke tar betalt, vil vi uansett ende opp med mer reklame.

Nettleverandørene kan også blokkere tjenester de ikke har lyst til å ha tilgjengelige for kundene sine. Nettleverandørene får igjen nett fra en Internet exchange point, og de har derfor sine begrensninger i båndbredde de også. I en nyhet fra Wired.com, kom det frem fra Gabe Newell at Dota 2 oppdateringer genererer 3% av den globale nettrafikken. Det er 3% nettleverandørene gjerne skulle vært foruten, fordi det krever enorme mengder båndbredde av dem. At enkelte nettleverandører ender opp med å blokkere tilgangen på Dota 2 med mindre Valve punger ut, er derfor ikke i teorien usannsynlig.

Så mens vi sitter her og bader føttene våre i vår egen olje, gjør USA båndbredde til deres egen olje. Dette er urovekkende både prinsipielt og i praksis, og en del av et mye større problem: Internett blir ikke lenger en fri plass der innholdet styres av hva folket setter pris på, men formes og monopoliseres heller av de som har tilgang på den største pengeflyten og båndbredden. Internett er i ferd med å slukes av USA og bli kapitalistisk. Vi må nok se lenge etter før slike reguleringer inntreffer Norge, fordi post- og teletilsynet er godt forankret i idéen om et fritt og likeverdig Internett. Det er likevel klart at effekten som skjer i USA vil kunne ramme oss Norge økonomisk. Det er på tross av Norges filosofi i dag et skremmende steg i feil retning fra et fritt og åpent nett.