Far Cry: New Dawn - En siste titt

De fleste Far Cry-spill har hatt en meget velkjent oppskrift. Vi som spillere blir satt til å beseire en slemming som har tatt kontroll over et nytt lite sted i verden som ikke akkurat er viden kjent. Ubisoft overrasket derfor litt da de annonserte Far Cry: New Dawn. Her vil vi ikke bare måtte overvinne to søstre, men for første gang får vi en direkte oppfølger hvor turen går tilbake Far Cry 5s Hope County. Eller, det er jo ikke akkurat helt det samme...

For siden det er en oppfølger vil vi selvsagt se konsekvensene av atombombene som avsluttet femmeren. 17 år har gått, så naturen har såvidt begynt å komme til live igjen. Planter har slynget seg på og over ruiner, samfunnet har startet med blanke ark og nærmest alle av de hverdagslige godene vi har blitt altfor vant til i den vanlige verden er pulverisert. Man kan til en viss grad kjenne seg igjen, men det er langt fra det samme området vi utforsket sist. Enkelt sagt vil du nok få en følelse av déjà vu en gang iblant, men det blir ofte vanskelig å si hvorfor.

På toppen av det hele spiller vi ikke som den samme personen lenger. Etter de apokalyptiske hendelsene har nye grupper begynt å forme seg, inkludert den du er en del av. Faktisk er du nestkommanderende for den enigmatiske Thomas Rush, en slags kaptein av motstandsbevegelsen. I starten befinner du og de andre medlemmene dere på et tog som reiser over hele landet for å frigjøre folk som lider under utallige grupper som har utnyttet dette maktvakuumet på mindre hyggelige måter. Disse frigjøringene har gått relativt greit så langt, men på vei til Hope County blir toget kapret og dere blir spredd til alle kanter av regionen. Du kan jo gjette hva dette betyr. Jepp, ansvaret for å fikse ting havner på deg, så det er bare sparke litt slemmingrumpe, flå dyr og generelt være en skikkelig Rambo eller Ramboline som ikke finner seg i å bli pillet på nesen eller at andre behandles dårlig. Gode, gamle Far Cry der altså.

Det er uansett en god del mer enn settingen som skiller New Dawn fra forgjengeren. En av de mest nevneverdige er at rollespillaspektet har blitt tatt til nye høyder ved at du nå også må oppgradere utstyret ditt etter hvert som du møter på sterkere fiender. Å ha lav kvalitet på utstyret vil gjøre det mye vanskeligere å fullføre oppdrag utover i spillet, noe jeg fant ut på den harde måten da jeg prøve meg på en av Outpostene. På overflaten fungerer disse akkurat som før, men denne gangen blir det mulig å gjennomføre dem på nytt ved å tømme dem for ressurser og deretter la fiendene ta kontroll igjen. Fiendene vil bli sterkere for hver gang du gjør dette, så strevde du forrige gang bør du virkelig oppgradere utstyret ditt før du prøver en gjenerobring. Systemet har altså fått en liten oppgradering, men kan knapt betraktes som noe nytt. Der kommer heldigvis Expeditions inn i bildet.

Disse spesielle oppdragene vil ta deg til andre steder i landet. Som vi nevnte forrige gang handler Expeditions om å komme seg gjennom et område, få tak i en pakke og frakte denne tilbake til et helikopter mens horder av fiender forsøker å stoppe deg. Som tilfellet er med Outposter vil også spesialoppdragene kunne prøves på høyere vanskelighetsgrader for bedre belønninger. Begge to kan også spilles sammen med en venn, noe jeg fortsatt har meget stor sans for.

Expedition-oppdraget jeg fikk prøve tok meg til et gammelt hangarskip som på sedvanlig vis var fylt med folk som var villige til å ofre liv og sjel for å beholde pakken sin. Som vanlig prøvde jeg meg med litt sniking i starten, og fikk tatt meg av noen vakter før jeg fant pakken. Problemet var bare at jeg ikke akkurat hadde vært Sam Fisher da den siste vakten fikk en spade i hodet, så plutselig var hele Highwaymen-gruppen klar over hvor jeg var. Dermed var det bare å kjempe med nebb og klør i håp om å komme seg til helikopteret på stranden. Ikke akkurat revolusjonerende greier, men det var et godt temposkifte fra gjøremålene i Hope County. Slik fungerer Expeditions og Outposter litt på samme måte, bare at førstnevntes mer isolerte og varierte områder setter oss opp mot flere fiender i nye omgivelser.

Etter å ha kost deg med de sju Expeditions-oppdragene som vil være tilgjengelige den 15. februar er det tid for å dra tilbake til Hope County for å utforske, gjøre historieoppdrag og alt det andre. I Far Cry 5 må man gjøre et bestemt antall oppdrag for å tvinges til et møte med de ulike medlemmene av Seed-familien, mens New Dawn gjør ting litt annerledes. Når du har gjort nok vil sjefene i stedet avtale å møte deg et sted, så du står fritt til å lete etter flere allierte, gjøre oppdrag og alt det der om du ikke føler deg helt klar enda. Endelig slipper vi å bli bedøvet midt under noe annet vi gjør...

Du trenger tilsynelatende ikke å frykte at utallige fiender og dyr angriper deg ut av intet til enhver tid heller. Jeg mener av verdenen i Far Cry 5 er altfor aggressiv til tider ved at man stadig endte opp i kamper på vei til en plass eller drev med noe annet. Nå skal det sies at det jeg spilte selvsagt ikke var ferdigutviklet enda, men det var helt klart færre dyr og gærninger som på magisk vis skulle ødelegge søndagsturen min hele tiden. Sett fra mitt ståsted er dette en forbedring.

Litt fred og ro lar meg nemlig virkelig nyte verdenen Ubisoft leverer i Far Cry: New Dawn. Selv om tankene selvsagt går til Rage 2 liker jeg hvordan fokuset på sterke farger, og da særlig rosa, liver opp verdenen, mens dyrelivet også har blitt endret etter bombene. Jeg snakker ikke om gigantiske mutanter og merkelige vanskapninger, men bare mange små forandringer som tilsammen utgjør en stor nok forskjell til å få Hope County til å virke helt nytt.

Andre ting som har gjort utsikten i Hope County annerledes er at de fleste av tårnene er borte, så det er enda viktigere å snakke med folk om du ønsker å vite om det er noe interessant i nærheten. Derfor finnes det nå også speidere, hvor lederen til og med prøver å lage post-apokalypsens svar på Wikipedia. Ved å hjelpe disse vil de fortelle deg om nærliggende Outposter, spennende loot, gode jaktmarker, skjulte skatter og mer. Kanskje gir de deg også tips om hvor det kan lønne seg å dra fram kameraet. Den nye Dear Photograph-utfordringen har nemlig tatt en stor porsjon inspirasjon fra The Legend of Zelda: Breath of the Wild sine Captured Memories hvor du skal prøve å finne plassen avbildet og ta et lignende bilde. Som vanlig er det altså ikke mangel på ulike ting å gjøre.

Valgmulighetene reflekteres også i basene man har rundt omkring. Disse kan oppgraderes slik at du for eksempel får nye selgere, våpen og lignende. Dessverre fikk jeg ikke vite særllig mer enn det, for utviklerne var ganske hemmelighetsfulle om både baseoppgraderingen og hvordan de hersens Peggiesene vil plage oss denne gangen.

Mens Far Cry: New Dawn fremstår som et klassisk Far Cry på mange områder virker det som om Ubisoft ønsker å piffe opp formelen med litt variasjon på en rekke andre måter for å unngå utbrentheten enkelte har begynt å føle for serien. Expeditions er det klareste eksemplet med sine vidt forskjellige settinger som lar både utviklerne og oss strekke litt mer på beina, samtidig som at den post-apokalyptiske verdenen er et klart sprang fra de fleste andre spill i serien. New Dawn ser rett og slett ut som et nytt underholdende kapittel i Far Cry-universet med enda mer kaostisk gladvold og et design med glimt i øyet. Om det høres ut som noe for deg trenger du ikke å nøle med å ta en ny tur til Hope County - det er ikke den samme plassen lenger, men byr uansett på mye moro.