Et hardt snøvær har rammet New York. Gatene er folketomme. Vi befinner oss på toalettet på en halvsliten kafé, og inne i et av avlukkene sitter en fyr med en kniv i hånden. Han blør fra begge håndleddene. Han virker mentalt helt borte - ustabil og utilregnelig. Ved pissoaret står en middelaldrene mann og zipper opp buksa før han går bort til vasken. Døren til avlukket går opp, og han med kniven sleper seg fremover på gulvet. Begge armene er oppe foran ham, som en zombie. Han løfter kniven og hugger den i brystet på mannen ved vasken. Offeret faller i gulvet, og gjerningsmannen setter seg skrevs oppå. Han plasserer inn to hugg til i hjerteregionen før han slår ut armene, lukker øynene og virkelig suger inn gjerningen - det hele er fullt av rituelle og okkulte undertoner. Mannen på gulvet forblør sakte men sikkert. Gjerningsmannen tar seg til hodet og gnir seg i øynene. Hva har han gjort?!
Her begynner Fahrenheit. Du er Lucas Kane, og du har nettopp begått et ytterst blodig mord. Men du var ikke deg selv. Det var noen som hadde tatt kontroll over kroppen din. Noe overnaturlig. Hva skal du gjøre? Mulighetene er ganske mange, men jeg bestemmer meg for å gjemme liket. Jeg drar det inn i et avlukke, og prøver å vaske bort det jeg ser av blod, både på gulvet og på meg selv. Jeg går ut døren og sikter på utgangen. Damen bak disken står og småprater med en politibetjent, og i det jeg tar i håndtaket roper hun på meg. Jeg fryser til. Har hun hørt noen lyder? Ser hun blod på meg? Jeg har glemt å betale regningen. Jeg går tilbake til bordet mitt, legger fra meg pengene, forsvinner ut i snøværet og tar en taxi hjem til leiligheten min i Brooklyn.
Det tar ikke lang tid før liket på toalettet er funnet, og kafeen er full av politi. Sist kommer betjent Carla Valenti og hennes kompanjong Tyler Miles, og her endrer spillet karakter. Fra å være en morder på flukt, inntar du rollen som Carla, en mørkhåret og veldreid politietterforsker i NYPD som skal etterforske et mord på toalettet på en kafé. Jeg styrer Carla inn på toalettet og kikker meg rundt. På gulvet finner jeg drapsvåpenet som morderen i all hast og panikk glemte tidligere. Et solid spor. Noe håndfast å gå etter. Hele spillet gjennom møter du liknende dilemmaer. Jeg kunne valgt å ikke finne drapsvåpenet, men da ikke kommet særlig godt på vei i etterforskningen. På en annen side er Lucas ett skritt nærmere cella når kniven kommer tilbake fra laboratoriet. Hva ville du valgt?
Denne thrilleren har to hovedpersoner og en drøss biroller. Du inntar rollen som fire-fem (avhengig av hvilke valg du gjør) av de mest sentrale karakterene. Mest tid bruker du dog som morderen Lucas Kane og etterforskeren Carla Valenti. Det å veksle mellom karakterer på denne måten gir spillet en ypperlig dynamikk, hvor sekvensene med Lucas er action- og tempofylte og delene med Carla er mer utforskende og undersøkende. Du spiller også litt som Carlas "partner in blue" Tyler Miles, en stereotypisk afro-amerikaner som spiller basket og hører på funk og soul. Alle de ulike karakterene har sine helt unike og troverdige personligheter, og de er alle med på å knytte deg til TVen og vikle deg inn i en bestialsk mordgåte det er vanskelig å rive seg løs fra.
Gameplaymessig er ikke dette noen genistrek. Langt i fra. Ved siden av å bevege de ulike karakterene rundt i New York, må du trykke deg gjennom noen hektiske actionsekvenser. Disse partiene av spillet går ut på å bevege de to analoge stikkene den veien som blir angitt på skjermen - ikke noe hokus pokus, men det funker fint som snus. Dette navigerer din spiller gjennom noen høyst scriptede sekvenser, før historien kan rulle videre, ganske mye mindre scriptet. Spillet kan faktisk endre karakter ganske dramatisk om du foretar deg andre valg, så en gjennomspilling holder ikke for å få med seg alle sider av denne fengslende historien.
Jeg satt med ned med Fahrenheit tidlig på en lørdag. Klokken var vel rundt ett. I tre-tiden samme natt var jeg ferdig. Mer eller mindre hele lørdagen gikk med på å nøste opp gåten med kafémordet, og jeg kunne knapt se bort fra TVen så lenge mysteriet var uløst. Ti-elleve timer aktiv spilletid måtte til før jeg hadde hvilepuls igjen, og jeg må ærlig innrømme at det er ikke ofte et spill engasjerer meg like mye som dette. Historien er hentet fra øverste hylle, og hele atmosfæren og følelsen har den sjeldne nerven og magien som treffer spilleren rett i magen og slår pusten ut av ham.
Fahrenheit er en meget stemningsfull og intens spillopplevelse som jeg varmt anbefaler til enhver som kan like en drivende og engasjerende kriminal-roman. For det er nettopp det dette er. En roman i spillform. Det er lite faktisk gameplay utover det å føre dialoger og flytte rundt på karakterene, men det er ikke gameplayet som lenket meg fast i sofaen en hel lørdag. Det var en fabelaktig historie. Selv om den taper seg noe de to siste timene, så er helhetsinntrykket så bra at det er vanskelig å ikke la seg fascinere av Lucas Kanes og Carla Valentis skjebnesvangre gåte som starter på toalettet på en halvsliten kafé i snøkledde New York.