Everblue 2

Vi har i lengre tid bedt om at spillprodusenter må lage mer originale spill. Nå har Arika og Capcom lagd et spill som definitivt er originalt, men som kanskje ikke appellerer til like mange som et vanlig actionspill... Men la oss likevel se på spillet med åpent sinn.

Åpningsscenen inneholder lette og melodiøse toner og pen undervannsgrafikk. Livet under vannflaten med fisk, skjell og skillpadder vises og man kan ikke nekte for at det hele er ganske så idyllisk. Historien fortsetter på sett og vis der det forrige spillet sluttet. Leo (dvs deg) og Zuccho ble overrasket av en storm mens de lette etter en skatt. Det er bare så vidt de overlever og klarer å komme seg til øya Valentir. Etter å ha kommet seg ut fra sykehuset så finner de ut at de vil dykke igjen. Du får god opplæring, noe som er bra for deg som spiller, men som virker fordummende for vår elskverdige Leo, som ikke er noe annet enn en legende i dykkerbransjen. Og det viser seg at øya har sitt å streve med, blant annet menn i sort som er ute etter en rekke ting under vannflaten og noe så originalt og spennende som en sjørøverskatt...

Gjennom spillet får man en rekke "oppdrag" eller ønsker fra forskjellige innbyggere på øya. Oppdragene kan være å hente et medlemskort på 2 meters dyp, å finne og ta bilde et korallrev eller å hente opp en skrivemaskin fra en båt som tilhørte onkelen til en innbygger. Variert, men det ender opp med et "gå til a, finn b, kom tilbake"-mønster.

Øya og dens innbyggere er presentert gjennom et utdatert pek og klikk system, der karakterene enten er stillbilder, eller gjør den samme 2 sekunders bevegelsen i loop. Dette er usedvanlig lite overbevisende og lite engasjerende. Det er nesten en fornærmelse til PS2’en ettersom vi kunne presentert like god grafikk på den lille grå. Men dykkingen er et kapittel for seg selv. Grafikken her er flott, med en glitrende vannflate over deg og dansende lysstriper på havbunnen. Når du kommer dypere eller inni sunkne skip blir du nødt til å skru på lommelykta. Og da blir man fort skuffet. Er man inni et mørkt rom så er lyset bare en litt lysere sirkel som lyser opp ting som er en meter unna. Mens resten forblir mørkt... Så selv om skyggeeffektene er ganske bra, så blir det hele skuffende. Jeg har vel ikke lyst å dykke med en lommelykt som nesten ikke funker!

Dessuten er det en rekke detaljer som de kunne tatt med, men som likevel mangler: Båten du dykker fra ser du aldri på overflaten, noe de kunne tatt med. Luftbobler fra deg og den endeløse pustingen og pesingen din er ikke å finne. Og det er faktisk ikke ulovlig å utstyre fisk med litt kunstig intelligens. Lyden spillet presenterer lider ofte av elendig sampling og dårlig timing, en blanding spillet ikke trenger med tanke på den fæle "i byen" grafikken. Musikken du hele tiden blir påtvunget når du oppholder deg over vann, kan drive selv den mest fornuftige person til vanvidd.

De har også vært flinke til å opprettholde illusjonen om at haien kun befinner seg på minst 50 meters dyp. At haiens første reaksjon når han ser deg er å åpne munnen, overrasker nok ingen, siden haier kun lever av dumme dykkere og ikke av fisk slik mange tror. Det er klart det blir spennende når du hører en uhyggelig "hai-musikk" komme snikende (og plutselig dukker haien opp av en blå tåke!), men det blir rett og slett for dumt når haien ikke har andre ting å gjøre enn å tygge på armene dine.

For å finne ting og tang på havbunnen, trenger du noe som kan minne om en metalldetektor. Du trykker på L1, og du dømmer avstanden på responshastigheten. Piper det nesten samtidig mens du trykker er du nærme, tar det lang tid er du lengre unna. Denne vidundermaskinen trenger du, ettersom ingenting av det du finner er visuelt representert. (Gjemt under sanden, skjønner du.) Du kan utstyre denne pipe-saken din med forskjellige sensorer, slik at du kan finne blant annet metall, glass og leire.

Når du har klart å ta med deg pinglete 600 gram (posens maksimumsgrense...) med skatter og skrot fra havbunnen, må du raskt på land og inn i en egen butikk for å finne ut hva det er du har funnet og hvor mye det er verdt. Det virker ok i begynnelsen, men når vår kjære dykker ikke klarer å se forskjellen på et skap og det samme skapet med en bulk i, så blir dette systemet rett og slett idiotisk. At han må finne ut hva opplagte gjenstander som briller, hammere, klinkekuler og luper er for noe, viser kanskje at Leo ikke akkurat er blant de av oss med en IQ på over 30.

Man oppdager også at det er veldig lett å lure systemet. Hvis det er penger man ønsker, så dykker man ned og henter en krone som man får langt over 40 000 for. Klart pukker man med seg noe i hist og pist mens man suser forbi på veien opp, og ender opp med en fortjeneste på kanskje 60 000 på den ene turen. Så tar man samme turen igjen. Alle tingene du har hentet har nå fiskene satt på plass igjen, slik at du kan hente massevis av den samme hodepryden, og bøttevis av akkurat de samme maleriene. Og dustene på øya reagerer ikke på at de har kjøpt det samme bildet 17 ganger, så det synker ikke i verdi heller.

Kan jo sånn i forbi farten si at gutta som jobber i "arbeidsbutikken" (Workshop), er voldsomt effektive og ressurssterke. Ut i fra et par stålrør, en skrue, en metalplate og en glassplate kan de bygge et helt hus til deg.

Underveis kan du også få bonuser, og jeg var spent da jeg skulle bygge meg et akvarium. Det viste seg at det å være i akvariet var å være inne i en murboks med litt pynt på bunnen. Designet på dette akvariet avslørte tydelig AI feil og det endte med at både haier og skilpadder ble svømmende med nesa først inn i et hjørne. Trenger jeg å si at det ødela hele akvarium-opplevelsen?

Det eneste du trenger for å komme deg igjennom dette spillet er god tid. Det gir deg sjeldent utfordinger, for isteden for å peke diskré i retningen der du kan finne et korallrev du kan ta bilde av, så leder de deg så mye at du kunne klart å finne det med øynene lukket. Det er nesten en fornærmelse å spille spillet, ettersom man får inntrykk av at vi ikke er stort smartere en Leo, dykkeren som nesten har 30 i IQ...