Er jeg den eneste som driter i bakoverkompatibilitet?

Jeg kan være en ganske påståelig fyr. Jeg er ikke så sta at jeg aldri endrer mening, men jeg krever overbevisende argumenter før jeg fisker frem korrekturlakken for å skrive om memoarene mine. Samtidig klarer jeg å innse det når standpunktene mine ikke stemmer overrens med konsensus. En snikende følelse siver inn i egoet mitt, og jeg blir usikker på hva slags respons jeg bør gå for. Skal jeg bli frustrert fordi alle andre tar feil, eller åpne horisonten i håp om en åpenbaring flertallet tydeligvis allerede har vært gjennom?

Les også: Derfor liker jeg bakoverkompatibilitet

La meg sirkle inn på dagens tema. Jeg skjønner ikke greia med bakoverkompatibilitet. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor alle tilsynelatende elsker ideen om å spille gamle spill på nye plattformer. Jeg har prøvd iherdig å sette meg inn i tankegangen, men jeg forstår det bare ikke. Jeg ser ingen grunn til å juble over remakes heller, og retro-spill har jeg ikke den minste interesse for. Jeg trenger hjelp til å skjønne hvorfor jeg skal bry meg.

Dette er med andre ord en åpen appell til kommentarfeltet. Hvorfor er dere så opptatt av disse tingene? Hvorfor er en remake av et gammelt Final Fantasy-spill mer spennende enn nye Final Fantasy-spill du ikke har prøvd før?

Slik jeg ser det er remakes i hovedsak kyniske produksjoner der spillselskapene sikrer seg maksimal profitt for minimalt med arbeid. Spillene som er mer forseggjort er lettere å svelge, men uansett hvordan man vrir og vender på ting kunne tiden som blir brukt på å lage alle disse remakene faktisk blitt brukt på noe nytt. Ja, oppgaven blir ofte outsourcet til ukjente studioer, som kanskje bruker erfaringen som et springbrett videre. Likevel klarer jeg ikke å godta det. Det sitter tusenvis av utviklere der ute som kaster bort talentet sitt på å gjenskape noe vi har sett før! Så utrolig meningsløst. Like meningsløst som at Sony bruker masse energi på Playstation Now, i stedet for forbedre PSN slik at ikke nedlasting av spill går 20 ganger tregere enn på Steam.

Ikke misforstå, jeg har tonnevis med gode spillminner fra gamle dager, og det hadde sikkert vært artig å prøve noen av spillene som ligger i boden sammen med en konsoll som muligens, men trolig ikke fungerer. Samtidig er jeg brennsikker på at det hadde blitt med en veldig kort økt. Uansett hvor bra spillene var ved lanseringen har de garantert blitt forbigått av nyere spill. Bedre mekanikker, bedre design, bedre grafikk, bedre ALT! Spillminner er nettopp det, minner, og jeg har ikke lyst til å ødelegge de gode følelsene knyttet til barndomsspillene. Er man helt ærlig med seg selv er nemlig veldig mange av spillene man digget for lenge siden ordentlige møkkaspill sett med dagens øyne. Hvis ikke hadde det jo ikke vært noen utvikling i bransjen.

Å like tanken på bakoverkompabilitet og muligheten til å samle et større spillbibliotek på ett sted, kan jeg skjønne. Det samme gjelder i grunnen remakes også, og hva man synes om retro-spill er først og fremst en smakssak. Det er ikke en total forakt for gamle spill og remakes jeg ønsker å forkynne her. Det jeg ikke skjønner er hvor utrolig høyt folk verdsetter disse tingene. Da Microsoft annonserte bakoverkompatibilitet til Xbox One - jeg tror det var på E3, snakket folk om at de hadde "vunnet messen" på grunn av det. Senere annonserte Sony Final Fantasy VII: Remake, og da var det plutselig de som hadde vunnet. Jeg dempet volumet fra livesendingen, skjøv jubelen unna og tenkte for meg selv: Hvorfor i alle dager jubler folk mer for disse gamle greiene enn helt nye annonseringer? Er jeg den eneste som driter i bakoverkompatibilitet? Hva er det jeg ikke forstår her?