Endwar

Jeg har vanskelig for å forholde meg til strategi på konsoll. Kanskje fordi jeg hadde et lidenskapelig forhold til strategispill på PC for ti år siden, og føler meg helt handikappet når jeg må være strateg uten tastatur og mus. Selv om noen strategispill fungerer sånn halvveis med håndkontroll, så har de bare vært "ok, til å være på konsoll". Ubisoft har sett behovet for å tenke nytt, og resultatet er Endwar.

På overflaten ser det ut som et ordinært strategispill med kamera litt nært slagmarken. Men Endwar spilles på en litt spesiell måte. I stedet for mus og tastatur skal vi nemlig her kommandere troppene rundt med et headset. I flere dager har jeg sitti og snakket med TVen. "Unit two, attack hostile four" og "Unit five, move to Alpha". Enkle kommandoer som det. Jeg rødmet nesten i starten, for jeg syns det var så pinlig. Dro for gardinene og håpet ingen så meg. Den Eyetoy-følelsen, vet du. Men den går over.

For spillet er responsivt og skjønner seg lett på min nisse-engelsk. Det går knirkefritt å forflytte enhetene mine rundt på kartet til forskjellige strategiske punkt, og det er enkelt å angripe fiender. Like enkelt kan jeg trekke meg tilbake, og kalle inn større skyts i form av forsterkninger og luftangrep. Alt med stemmekommandoer.

Det fungerer faktisk så bra at jeg heller vil gi stemmekommandoer enn å knote rundt for å gi samme kommandoer med håndkontrollen. Det tar en liten evighet, så håndkontrollens bruksområde er begrenset til å kikke rundt på kartet, og hoppe mellom de ulike enhetene.

Problemet med Endwar er altså, mot formodning, ikke stemmestyringen. Det er resten. Shanghai-studioet til Ubisoft debuterer her med sin første egenproduserte serie, men det går ikke helt knirkefritt. Endwar har dårlig regi, og selv om historien er ganske spennende og interessant - om et håpløst prosjekt som involverer et rakettskjold som viser seg å være hele opptakten til tredje verdenskrig - så er den så fomlende fortalt, at jeg mister interessen. Lange monologer fra generaler og verdensledere føles påklistret og opplest. Aldri ekte og involverende. Så selv om mellomsekvensene er flotte og actionfylte, så gjør de ikke det inntrykket de kunne gjort med en bedre spillregissør.

Verre er det imidlertid at det er uoversiktlig å spille. For kameraet hopper rundt på slagmarken, fra enhet til enhet. Jeg kan ikke bevege meg fritt rundt for å danne meg et overblikk, jeg er låst til mine enheter. Greit nok det, det gir et slags "Fog of War"-perspektiv på det hele, men resultatet er at jeg beveger meg lite rundt, i fare for å miste overblikket totalt.

Endwar er et rendyrket onlinespill. Enspillerkampanjene er som onlinekamper mot kunstig intelligens, forsøkt sydd sammen med en vimsete historielinje. Akkurat som i for eksempel Unreal Tournament. Spillmodusene varierer fra å utslette fienden, kontrollere x antall utposter, ødelegge x antall kontrollposter før motstandere, eller forsvare/angripe et område på kartet. Alle typiske flerspiller-moduser.

Som et strategispill er det egentlig ganske forenkelt. Du har to typer infanteri, transportkjøretøy, tanks, angrepshelikopter og et par enheter til. Kampene er basert på stein-saks-papir-systemet, så et helikopter tar alltid en tanks, tanks tar alltid transportkjøretøyene, mens transportkjøretøyene tar alltid helikopterene. Jeg savner egentlig ikke noe mer avansert, for med dette nye kontrollsystemet har jeg mer enn nok å tenke på som det er.

I enkelte moduser kan den ene spilleren få tilgang til masseødeleggelsesvåpen hvis motstanderen nærmer seg seier. Dette er så klart til god hjelp når jeg får muligheten til å slå ut fienden i et siste desperat forsøk, men det føles utrolig urettferdig når man er bare noen minutter fra seieren, og plutselig får en atombombe i knollen. Hensikten er selvsagt å jevne ut kamper, og gjøre det mer spennende, men i praksis så føles det som man straffes for å spille bra, og dermed pirker Ubisoft borti noen grunnleggende pillarer i sjangeren som aldri må pirkes borti. Aldri. Bra strategi skal belønnes. Ikke straffes.

Dette kunne vært så kult om utvikleren hadde vært flinkere til å skape en spenning mellom bruken av stemmekommandoer, og den feedbacken du får på øret under slagene. For dette burde jo vært spillets store styrke. Det kunne gitt Endwar en fjerde dimensjon. Nå må jeg lese opp statiske kommandoer, og det eneste jeg får tilbake er "thats impossible, sir" når de ikke oppfatter hva jeg sier. Dermed føles det ikke så levende og involverende som det kunne gjort.

Alene er Endwar ganske kjipt, men online er det absolutt verdt en titt om du fortsatt sitter å lurer på om dette kanskje er noe for deg. Last ned demoen og prøv deg litt. For det er på langt nær håpløst. Det er et interessant spill med tanke på at det utforsker sjangeren og forsøker seg på nye kontrollmetoder. Teknisk sett så er det ganske vellykket, men selve spilldesignet, gameplayet og regien trekker ned. Ubisofts Shanghais-studio er helt klart inne på noe, men treffer ikke helt blink i sitt første forsøk. På en annen side er det såpass bra at jeg håper det kommer en oppfølger hvor de får sjansen til å lage det spillet Endwar burde vært. For det tror jeg blir kult.